Vi har verre i vente

0
Skjermdump fra IMFs video

Av Kari Elisabet Svare.

Det er ikke jeg som sier så, men det Internasjonale Pengefondet, IMF. De presenterte nylig sin årlige rapport, World Economic Outlook: «Dette årets sjokk vil rive opp økonomiske sår som bare delvis har grodd etter pandemien. Mer enn en tredel av verdensøkonomien går mot nedgangstider i år eller neste år, og de tre største økonomiene – USA, EU og Kina – vil være preget av oppbremsing», advarer IMF-økonom Pierre-Olivier Gourinchas. «Ting ser virkelig ikke bra ut», la han til. «2023 ville bli den «mørkeste timen» for den globale økonomien.»

Press, gjeld og gangsyn

I Bistandsaktuelt 11. oktober meldes det at IMF og Verdensbanken har statlige gjeldskriser på sakslista. Det dreier seg om 25 afrikanske land og flere står i fare. Ofte blir Kina utpekt som versting på grunn av sin  utlånspraksis. «Vi i SLUG (Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) mener at dette enøyde fokuset på kinesiske lån skygger for et annet, mer presserende problem», skriver Thomas Rasmussen. Ifølge tall fra Verdensbanken skylder Afrikanske land i snitt opp til tre ganger så mye til private utlånere fra vestlige land. Nasjoner i krise står i fare for å utnyttes, særlig om lederne er korrupte. Skal tro hvordan gjelda blir håndtert?

Økende prispress er for øvrig en trussel mot velstand generelt. IMF peker på at høy og vedvarende prisvekst vil bety større nød grunnet forringede levekår. Renteøkning skal liksom hjelpe. Sammen med oppadgående leve- og produksjonskostnader vil det garantert føre til konkursras, som igjen gir økt arbeidsløshet. I så fall består kuren i å ofre levekåra til mange millioner. Men hvis årsaken er grådighet? Mektige markedsaktører som håver inn uhørte gevinster på livsnødvendige varer? Da legitimeres det at noen beriker seg på andres nød. Jeg mener bestemt at verdens grunnleggende problem skyldes rovdyrkapitalisme.

Vi har så mange kriser på gang. Det gjelder å se klart og beholde gangsynet. Her hjemme tjener kraftbransjen rått. Ved hjelp av demokratisk styring har de lykkes i å flytte forvaltningen fra ansvarlig samfunnsdistribusjon til kynisk profittvirksomhet. Den norske strømkrisa er forårsaket av finansmakt og politisk slepphendthet. Himmelhøye regninger vil ha katastrofal virkning i et land som har bygd ut vannkraft og innrettet husholdninger og næringsliv deretter. Ett statlig kraftselskap og stabil og forutsigbar tilførsel til levelig pris er vesentlig. Viktig å verne om det som går an når verden rundt oss rakner. 

Statkraft, Statnett, NVE og ElHub er eid av staten, men styrt av eksportkabler, Nor Pool Børsen, EØS, Acer og kraftprodusenter. Hvis ikke politikerne tar tilbake den makta de har gitt bort, river de vekk grunnen under føttene på oss. Fra i fjor økte private strømregninger med 84 milliarder og næringsvirksomhet med 280 milliarder. Nå skal kyniske krefter slippe til med hurtigreising av vindmølleskoger og rasere norsk natur uten at vi garanteres rimelig strøm. Ei heller redder det klodens klima. Alle tall vindkraftpolitikken bygger på kommer fra bransjen selv. Gevinsten vil, som før, i stor grad forsvinne ut av landet. Får de dure på med planene sine, kommer vi garantert til å bli verre stilt. 

Sårbarheter og krisevett

I skrivende stund er delegater fra hele Kina samlet til kommunistpartiets 20. kongress.  XI Jinping åpnet med en to timers lang tale. Han snakket om tidas utfordringer og tok til orde for å styrke evnen til å opprettholde nasjonal sikkerhet: Mat- og energiforsyning, forbedre evnen til å takle kriser og katastrofer samt beskytte personlige data. Ellers handlet talen blant annet om å korrigere rå kapitalisme som har ført til store klasse- og inntektsforskjeller. Da Biden-administrasjon for få uker siden la fram sin sikkerhetsstrategi hadde de som mål å utkonkurrere Kina. Dessuten vil de tvinge Putin i kne. Som vanlig satses det på militær makt og avstraffelser. 

Pandemitiltakene skadet verdensøkonomien, likeså gjør klimakatastrofer og krig. Vi fikk erfare hvor skrøplige systemene våre er under koronanedstengninga. Lagring av nødvendigheter hadde blitt for dyrt, men vi kunne jo bare kjøpe trodde vi, inntil forsyningsbrudd ble realitetEi krise kan kullkaste mye. Hva kan tre kriser forårsake? 

Nå er sårbarhet atter på dagsordenen. Mest av alt fokuseres det på manglende forsvarsevne. Tenk at rørledninger for olje og gass kan saboteres. Uten at man i ettertid kan vite av hvem. Men fienden er allerede utpekt, så responsen blir perspektivløs. At droner lenge er blitt brukt til drapsformål, av USA, er glemt. Først nå utgjør de et problem. Digitalisering er likeså en farlig faktor. Hvis strøm, mobil- og internett slås ut, stanser hele samfunnsmaskineriet. Men politikerne bremser ikke den rasende digitaliseringsfarta av den grunn. 

Krigen i Ukraina forsterker selvforskyldte problemer og skaper usikkerhet i blant annet det globale matvaremarkedet. Landbruks- og matminister Sandra Borch mener det er behov for tiltak som øker norsk kornproduksjon. I år var avlinga stor, men det fantes ikke langringsplass. Mye fint matkorn ble liggende ute. Skal tro om den ligger og råtner? Bygging av kornsiloer burde vært en hastesak. Nå ser folk droner overalt og frykter at fienden er over oss. Vips ble det innvilget 57 millioner til anti drone utstyr mens de som leverer matvarer til nødstilte fikk bevilgningskutt. 

I hvilken grad kan politikere unnlate å oppgradere infrastruktur, bremse hodeløs digitalisering og opprette lagre? Vi behøver flom- og rassikring. Kjørbare veier. Lokal lagring av medisiner, mat og bensin. Å holde tilbake investeringer nå betyr å gå krisene enda mer forsvarsløse i møte enn vi alt er. 

Vi bør ikke hvile i troa at prisproblemene er forbigående. At vi er bare er nede i en bølgedal og snart på vei opp. Vi behøver modige politikere som tør å gå i kamp for oss som har valgt dem. Men hvor er de?Jeg undres over at ikke det norske folk kommer seg på beina og bråker høylydt! Går ut i gater og streder og slår på grytelokk og kjeler, slik islenderne gjorde i 2009. 

Kari Elisabet Svare

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.