oss 150 kroner!
Spanias statsminister Pedro Sánchez var nylig på sitt fjerde besøk i Kina og ifølge rapportene undertegnet han 19 avtaler med folkerepublikken. Det var avtaler om om handel, grønn energi, teknologi og infrastruktur, etablerte en ny strategisk dialogmekanisme, og hantiltrakk seg kinesiske investeringer i batterifabrikker (CATL i Zaragoza), bilproduksjon (Chery i Barcelona), energilagring og til og med kvantedatamaskiner.
Den russiske kanalen RT skriver at Sanchez er smart, han spiller «woke» på den europeiske scenen og oppnår gunstige avtaler med Kina på den globale scenen.
Et spansk blikk på besøket
Den spanske tenketanken Real Instituto Elcano som står regjeringa nær kaller politikken «pragmatisk engasjement + risikoreduksjon». Spania vil ikke bryte med EU, men styrke egen strategisk autonomi gjennom åpenhet. Historisk har Spania vokst på handel og investeringer, ikke proteksjonisme. De støtter EU-rammen (Kina som partner, konkurrent og systemrival), men mener ren «de-risking» er for snever. I stedet vil de ha strukturert samarbeid innen fornybar energi, elbiler og globale verdikjeder – alltid med gjensidighet og beskyttelse av kritiske sektorer. Dette er ikke naivitet, men klok realisme for å bygge reell bærekraft.
Geopolitisk analyse
Etter Orbáns valgnederlag peker magasinet The Diplomat på Spania som Kinas nye «bestevenn i EU». Sánchez er mer innflytelsesrik enn Orbán (større økonomi, bedre kontakt med Brussel), og investeringene (Chery, CATL, Hithium, Huawei for rettslig datalagring, kvantedatamaskin) er strategiske for Kina: De omgår EU-toll på kinesiske elbiler ved å produsere lokalt. Forfatterne ser gevinst for Kina (tilgang til marked, innflytelse i fornybar sektor, splittelse i EU), men advarer om risiko for Spania: kinesiske arbeidere med lavere rettigheter, sikkerhetsproblemer (Huawei), og svekket vestlig enhet mot Trump og USA. Spania blir en «kile» i transatlantisk samarbeid.
Kritisk Hongkong-basert kommentar
Kommentator Sebastian Contin Trillo-Figueroa i den Hongkong-baserte avisa South China Morning Post kaller det «fruktbolle-diplomati» (fruit bowl diplomacy). Fire besøk har gitt markedsadgang for spanske mandler, svinekjøtt, kirsebær og pistasjnøtter – men ingen strategisk vending, ingen reduksjon i handelsunderskuddet (42,3 milliarder euro i 2025), og ingen reelle konsesjoner fra Beijing. Sánchez overdriver («høyeste politiske dialog på 53 år»), mens Spania som «mellomstor aktør i en mellomstor blokk» egentlig underordner seg Kina uten å få noe substantielt tilbake. Diplomati myker opp asymmetrien, men endrer den ikke.
Skritt for skritt-diplomati
Realiteten er at Sánchez bygger stein på stein i relasjonene til Kina. Han ønsker ikke å pådra seg Brussels vrede samtidig som han vil ha pragmatiske og konkrete løsninger med Kina som kan gi Spania fordeler.
Global Times (kinesisk statlig kanal) og spanske regjeringssider roser det som modell for EU-Kina-samarbeid: pragmatisme, komplementære økonomier, grønn omstilling og multipolar orden. Sánchez er «pålitelig partner».
Alle er enige om at Sánchez driver en konsekvent, pragmatisk linje med hyppige besøk, økende kinesiske investeringer i grønn teknologi, og ingen dramatikk overfor Europa.
Vi vet ikke om Sánchez har studert kinesisk mentalitet og tenkemåte, men det ville ikke ha overrasket oss om han har gjort det. Kina sjøl er nemlig ultra-pragmatisk. De ønsker ikke partnere som legger seg flate. De ønsker partnere som står opp for egne interesser og gjennom det finner en felles plattform med Kina.
Kina ønsker ikke noe brudd med EU, men har heller ikke noe imot å «plukke fruktene en for en», slik vi skrev om i vår serie om EUs kommende oppløsning.
