Trenger Norge mer vindkraft?

0
Lista vindkraftverk. foto: Veidekke.

Av Odd Handegård.

Politikernes forklaringer på kraftkrisa i Norge stemmer dårlig med virkeligheten: Strømproblemene, særlig sørpå, skyldes verken Putin, lite nedbør/tørrår i Norge eller avtaler med EU som ikke kan endres. Problemene skyldes selvfølgelig at Norge åpent og bevisst har eksportert altfor mye strøm (særlig) fra Agder og Rogaland, og at myndighetene prioriterer meningsløse prosjekter som er uten betydning for klimautviklingen i verden og for samfunnsutviklingen i Norge. Elektrifiseringen av sokkelen er trolig det mest idiotiske kraftsløseriet i norsk historie. Man reduserer ikke globale klimagassutslipp ved å flytte litt CO₂ fra turbinene i Nordsjøen til EU og England.

Den generelle tabben i norsk energipolitikk er at Støre (og Solberg tidligere) tar det som gitt at Norge trenger mye ny vindkraft for å elektrifisere Norge. Men det stemmer ikke – av flere grunner: Vi har i dag et årlig kraftoverskudd på inntil 20 TWh (nesten 10 % av vår kraftproduksjon). Vi kan modernisere eksisterende kraftverk for minst 10 TWh. Vi kan energieffektivisere våre bygninger for minst 20 TWh. Vi kan bygge litt solkraft og installere flere varmepumper. Dette kan samlet gi minst 50 TWh, og vi kan også spare 15 TWh ved å droppe elektrifiseringen av sokkelen og i tillegg spare mye strøm ved å droppe diverse planlagte overinvesteringer knyttet til hydrogenproduksjon, batteribedrifter, datasentre/bitcoin-spekulasjon osv., uten at det er nødvendig å forurense Norge med ei eneste vindmølle. Havvind bør evt. sendes direkte til EU – slik kraft trengs ikke i Norge.

Til og med EUs ledelse innser nå at årsakene til strømkrisen er at markedssystemet for kraft har sviktet og må reorganiseres. I Norge betyr dette at kraftselskapene ikke må få lov til å selge mer enn vårt kraftoverskudd dit strømmen er dyrest (EU). Statkraft, Statnett, NVE og NordPool må under politisk kontroll. Endringer i Energiloven er påkrevd som et langsiktig tiltak. På kort sikt må de norske husstandene få tilbake alt de nå betaler for strømmen ut over ca. 35 øre pr. kWh.

Politikernes oppdiktede illusjoner om energikrisen i Europa, er et tilsvarende eventyr. Norge må angivelig eksportere vannkraft for å være «solidarisk» med EU, og for å sikre at vi unngår at en evt. norsk eksportbegrensning skal føre til at EU setter inn mottiltak, eller som adm.dir. i NVE nylig sa det: «mottiltak som begrenser våre muligheter til import» om det skulle inntreffe «tørrår». Men direktøren forvrenger fakta: Det er ikke eksport av inntil 20 TWh norsk vannkraft årlig som betyr noe for forsyningssikkerheten i EU, men mer enn 1.000 TWh naturgass og nesten like mye olje. Import av kraft fra EU (som stort sett er lagd av kull og gass), burde Norge egentlig ikke være interessert i ettersom regjeringens mål ikke er et «brunt skifte», men et «grønt».

Og begrepet «tørrår» er også en myte ingen bør kjøpe: Nedbøren i Norge har alltid variert noe fra år til år: Enkelte sjeldne år kan det komme litt mindre nedbør enn vi bruker, men det norske kraftsystemet er organisert slik at dette faktisk er helt OK: Også slike år er det alltid kraft i de norske magasinene – de er aldri tomme, bortsett fra når enkelte kraftselskaper begår hva vi kan kalle eksportkriminalitet (som i år lengst sør i landet). I tillegg er det viktig å være klar over at Norge har bygd en rekke flerårsmagasin som skal takle situasjonen når det enkelte steder kommer mindre nedbør enn «normalt».

Energidebatten i norske media er blitt ufattelig misvisende. Særlig betenkelig er alt sludder om «det grønne skiftet», når vi vet at ingen land med store reserver av fossil energi kommer til å redusere fossilproduksjonen, og når få eller ingen land klarer å erstatte fossil energi med fornybar energi. Formålet med regjeringens energipolitikk er dessverre å underordne Norge EUs energiforvaltning, og å gi kraftbransjen og utenlandske spekulanter så store ekstrainntekter at utbyggingen av vindkraft i Norge skal bli så «lønnsom» at også potensielle utbyggingskommuner kan få litt av «verdiskapningen».


Denne artikkelen er tidligere publisert som leserinnlegg i Avisa Nordland

Forrige artikkelKan strømeksporten begrenses her og nå uten at EU og UK kan hevde at det er avtalebrudd?
Neste artikkelStrengere arealkrav til husdyrhold enn til elever i skolen