Protestene mot kvinneundertrykking i Iran – og det hyklerske Vesten

0
Protester i Iran. Skjermdump fra Twitter

Den unge iranske kvinnen Masha Amini (22) døde etter at hun ble angrepet og arrestert av «moralpolitiet» i Iran for å ha brutt med hijab-reglene. President Ebrahim Raisi har gitt innenriksministeren ordre om å granske dødsfallet og flere parlamentarikere i Majlis, den iranske nasjonalforsamlinga, sier at de vil ta dette opp der.

Amnesty International sa: «Omstendighetene som førte til det mistenkelige dødsfallet i varetekt til den 22 år gamle unge kvinnen Mahsa Amini, som inkluderer anklager om tortur og annen mishandling i varetekt, må etterforskes strafferettslig.»

Såkalt anstendig påkledning med tildekking av håret for kvinner er blitt en symbolsak for det iranske regimet. Hvor strengt reglene tolkes har variert over tid, og i Teheran og andre storbyer har kvinnene også lagd sine egne tolkninger av hva de betyr.

Fra basaren i Shiraz, Iran. Foto: Pål Steigan

Uoffisielle uttalelser fra iranske myndigheter har til og med formulert det slik: «taper vi hijaben, taper vi alt», ifølge intervjuer undertegnede gjorde i Iran i 2004 og 2009.

For en analyse av regimet i Iran les: Iran – mullakapital og geopolitikk

Demonstrasjoner og protester

På Twitter har emneknaggene #MashaAmini trendet kraftig de siste dagene, og vi kan se innlegg som dette:

Hyklernes talekor

Vi har all mulig sympati for iranske kvinners frigjøringskamp. Iranske kvinner er antakelig de best utdannede kvinnene i hele Midtøsten. De har større andel av studentene og de uteksaminerte kandidatene på mange universiteter er ofte flere kvinner enn menn. Men kvinner utsettes fortsatt for flere former for undertrykking, og deriblant tildekkingskravene. Da vi besøkte Iran i 2004 ble en kvinnedemonstrasjon på 8. mars angrepet av svartkledde unge menn av akkurat samme grunn.

Men det er direkte kvalmende når Joe Biden og Justin Trudeau gjør seg til iranske kvinners hvite riddere.

«Mahsa Amini var en modig kvinne hvis død i moralpolitiets varetekt var nok en brutalitetshandling fra det iranske regimets sikkerhetsstyrker mot sitt eget folk,» sa finansminister Janet Yellen i en uttalelse.

Akkurat som om Biden-regimet bryr seg noe som helst om unge (eller gamle) kvinners død. Hva de mener om dette har de demonstrert tusenvis av ganger i Irak, Jemen, Syria, Libya og i mange andre land. USAs eneste grunn til å engasjere seg nå er for å ramme regimet i Iran, som nå er på full fart inn i et strategisk samarbeid med Russland.

Ikke mindre kvalmende er det når Canadas statsminister Justin Trudeau uttaler:

Akkurat som om Justin Trudeau bryr seg noe som helst om retten til å protestere frivillig, ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.

Unntakstilstand

Martin Langvad skrev om Trudeau og hans holdning til demonstrasjonsretten og ytringsfriheten i steigan.no 3. juni 2022:

«Mandag 14. februar annonserte Trudeaus regjering at de ville påberope seg Emergencies Actlov om nasjonal unntakstilstand – for å håndtere blokkadene og demonstrasjonen som Freedom Convoy stod bak.

I løpet av uka ble mer enn hundre demonstranter, inkludert organisatorene arrestert, og lastebilene deres tauet bort. Blokadene ved grenseoverganger ble oppløst, og noen av bankkontoene til konvoiens støttespillere ble fryst. 21. februar ble unntakstilstanden godkjent av parlamentet med 185 mot 151 stemmer. To dager senere ble unntakstilstanden opphevet.

To hendelser etterforskes av politiets spesialenhet. En person ble skadet etter vedkommende ble løpt ned av hestepoliti, og den andre hendelsen gjelder bruk av mindre dødelig ammunisjon mot demonstranter.

Les: Mohawken Candice Sero trampet ned av politihester under fredelig demonstrasjon i Ottowa

Bruken av kriseloven ble umiddelbart kritisert av borgerrettsorganisasjoner og av Trudeaus politiske motstandere og støttespillere.»

Bruker protestene til forsøk på regimeskifte

Som alltid i Iran bruker imperialistmaktene den rettferdige harmen mot undertrykking til å forsøke å utløse regimeskifte. Deres fremste redskap i Iran er organisasjonen Mojahedin-e Khalq, som da ganske riktig forsøker å utnytte situasjonen nå også. Her er deres artikkel om protestene: Live Report: Protests spread to at least 86 cities across 28 of Iran’s provinces.

Krigshauken John Bolton var den fremste i USA til å dyrke fram MEK og gi dem støtte.

Les: Hvem vil arrangere påskuddet for et angrep på Iran?

Den iranske skribenten  Massoud Khodabandeh, som tidligere var et ledende medlem av organisasjonen Mojahedin-e Khalq (MEK), mener at nettopp denne organisasjonen kunne spille en rolle som provokatører for å utløse et amerikansk angrep på Iran.

Khodabandeh skriver i Iranian.com at et slikt falsk-flagg-angrep er under forberedelse. Han peker på at MEK har et hovedkvarter i Albania og at hangarskipet USS Abraham Lincoln besøkte Albania 1. mai 2019 på sin vei mot Persiabukta. Der skal skipet ha tatt ombord folk som snakket farsi, hevder han.

John Bolton har lenge satset på nettopp MEK som sitt foretrukne redskap for å utløse et regimeskifte i Iran. I juli 2017 sa han til en delegasjon fra MEK at Trump-administrasjonen ville omfavne deres mål om et regimeskifte i Teheran og anerkjenne dem som et seriøst alternativ.

MEK markedsførte seg i sin tid som marxist-leninistisk. Ifølge en rapport fra US State department fra 2009 er deres ideologi idag en blanding av marxisme, islamisme og feminisme. Mens de tidligere var sterke kritikere av Israel og sionismen, er de nå allierte med Israel. I 1993 ga Bill Clinton i et privat brev til MEKs leder uttrykk for sin støtte til organisasjonen. John Bolton er også en av dem som lenge har støttet MEK.

Se også New York Times og The Guardian om MEKs forhold til Bolton.

Og man må jo også spørre seg hva slags opprørere som går til angrep på ambulanser, slik denne iranske tvitreren gjør:

Forrige artikkelUngarn krever slutt på Russland-sanksjonene
Neste artikkelEn åpen allmenning det er fritt frem å privatisere
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).