oss 100 kroner!
Av Martin Langvad, journalist i steigan.no.
I februar erklærte Trudeauregjeringen unntakstilstand gjennom kriseloven Emergencies Act. Det ble møtt med kraftig kritikk fra borgerrettsorganisasjoner og den politiske opposisjonen i Canada. Flere rettssaker er underveis.
I tråd med lovens krav har to etterforskelser blitt startet, en parlamentarisk komité og en spesialetterforskning, som må leve rapport om hvorfor kriseloven ble tatt i bruk.
Les: Freedom Truckers lager verdens lengste konvoi
Unntakstilstand
Mandag 14. februar annonserte Trudeaus regjering at de ville påberope seg Emergencies Act – lov om nasjonal unntakstilstand – for å håndtere blokkadene og demonstrasjonen som Freedom Convoy stod bak.
I løpet av uka ble mer enn hundre demonstranter, inkludert organisatorene arrestert, og lastebilene deres tauet. Blokkadene ved grenseoverganger ble oppløst, og noen av bankkontoene til konvoiens støttespillere ble fryst. 21. februar ble unntakstilstanden godkjent av parliamentet med 185 mot 151 stemmer. To dager senere ble unntakstilstanden opphevet.
To hendelser etterforskes av politiets spesialenhet. En person ble skadet etter vedkommende ble løpt ned av hestepoliti, og den andre hendelsen gjelder bruk av mindre dødelig ammunisjon mot demonstranter.
Les: Mohawken Candice Sero trampet ned av politihester under fredelig demonstrasjon i Ottowa
Bruken av kriseloven ble umiddelbart kritisert av borgerrettsorganisasjoner og av Trudeaus politiske motstandere og støttespillere.
Kritikk og rettslige steg
Da unntakstilstanden ble annonsert fikk Trudeau kritikk av Jagmeet Singh, lederen av New Democratic Party (som er et hakk til venstre for Trudeaus liberale parti), selv om han støttet bruken av kriseloven. Han mente det ikke burde ha vært nødvendig hvis det hadde blitt gjort noe tidligere, og så det som «et tegn på dårlig ledelse.»
De konservative beskyldte Trudeau for å splitte landet, og kritiserte vaksinemandatene.
«Vi har sett hvordan statsministeren deler, splitter og stigmatiserer canadiere som han ikke er enig med, og ved å gjøre det skaper han mange hindringer for å løse dette problemet» sa Candice Bergen, det konservative partiets midlertidige leder.
Hennes partikollega Pierre Poilievre, som er den foreløpige favoritten i det konservative partiets kommende ledervalg, mente oppskriften for å fjerne blokkadene og demonstrasjonen i Ottowa var å avslutte vaksinemandatene:
«Enkelt. Lytt til vitenskapen, gjør det andre provinser og land gjør, opphev mandatene og restriksjonene så demonstrantene kan gå tilbake til sine liv og arbeidsplasser.»
«Den egentlige krisa er den Justin Trudeau med vilje har skapt for å splitte landet, og for sin egen politiske gevinst.»
Les: Trudeaus unntakstilstand er en lek med ilden
Borgerrettsorganisasjonene The Canadian Constitution Foundation og Canadian Civil Liberties Association har tatt rettslige steg for å utfordre Trudeas påberopelse av kriseloven.
Provinsguvernøren i Alberta, Jason Kenney, som også har gått til sak, mente bruken av unntakstilstand setter en farlig presedens, og at politiet allerede hadde de verktøyene de trengte. Han påpekte at to av blokkadene ble fjernet gjennom normalt politiarbeid.
Pierre Beatty, som skrev kriseloven, stiller også spørsmål om kravene for bruk av kriseloven ble imøtekommet.
«Var det egentlig rett å påberope seg loven i utgangspunktet? Ble de høye kravene møtt, som man forventet det skulle være og som er påkrevd ifølge loven?»
«…når det ekstraordinær makt tas i bruk, må det stilles krav om ekstraordinær ansvarlighet»
Som forsvarsminister introduserte han Emergencies Act i parlamentet på slutten av 80-tallet. Hensynet til åpenhet var en av utfordringene:
«Dette var et av problemene vi måtte forholde oss til da War Measures Act ble bruk, da sa regjeringen enkelt og greit at ‘hvis dere visste det vi vet så ville dere støttet påberopelsen av kriseloven’.»
Derfor ble to åpenhetsmekanismer inkludert i loven.
Les: Rapporter fra Convoy For Freedom 2022
Parlamentarisk etterforskning
Som følge av mekanismene ble en parlamentarisk komité opprettet samme dag som unntakstilstanden ble innført 14. februar.
Etterforskningen er under kritikk fra opposisjonen for å fokusere for mye på demonstrantene og for lite på myndighetene. Candice Bergen som leder av det konservative partiet beskylder regjeringen for å dekke sine spor. Flere kommentatorer oppfordrer myndighetene til å dele den informasjonen de satt på, men tviler på at offentligheten vil få innsynet som trengs for å gjenopprette tilliten de har mistet. Så langt avvises mange av spørsmålene til komiteen, begrunnet med at det bryter «cabinet confidensiality» – regjeringskonfidensialitet.
Et av spørsmålene som må behandles er om terskelen for å påkalle Emergencies Act ble nådd.
Emergencies Act definerer en nasjonal krise som: «en kritisk hastesituasjon, midlertidig i sin natur som:
a) utgjør en seriøs trussel mot livene, helsen eller tryggheten til canadiere og av proporsjoner eller natur slik at de overgår kapasiteten eller autoriteten til en provins evne til å håndtere det, eller
b) utgjør en seriøs trussel mot de canadiske myndighetenes evne til å opprettholde suverenitet, sikkerhet og den territorielle integriteten til Canada,
og som ikke kan tilstrekkelig håndteres med en av Canadas andre lover.
Foran etterforskningskomiteen sa trygghetsminister Marco Mendicino at regjeringen tok i bruk kriseloven på råd fra politimyndigheter, fordi eksisterende lovverk var for lite effektivt til å fjerne blokkadene.
Brenda Lucki, sjefen for Royal Canadian Mounted Police fortalte komiteen at de brøyt opp blokkaden på grensa under det eksisterende lovverket. Hun sa også at RCMP ikke etterspurte ekstraordinære tiltak fra regjeringen. Det gjorde heller ikke Ottowapolitiet, ifølge deres midlertidige sjef Steve Bell.
Trudeau har utnevnt dommeren Paul Rouleau til å lede en etterforskning av hva som førte til erklæringen av unntakstilstand. Rouleau må levere sin rapport 20. februar 2023, ett år etter at unntakstilstanden tok slutt. Han har bedt om tilgang til all informasjonen som førte til erklæring av unntakstilstand, inkludert det som dekkes av kabinettkonfidensialitet og andre hemmeligholdsprinsipper.
