Klimahysteriker eller klimafornekter?

0
Shutterstock / MoreVector

Av Odd Handegård.

Jeg har ofte lurt på hvordan innleggene mine blir oppfattet av de som leser dem og av de som bare kikker på dem. Oppfattes jeg som en «klimafornekter» som slår fast at klimaendringene kun er konsekvenser av naturgitte forhold vi ikke kan gjøre noe med? Eller er jeg en «klimahysteriker» som antyder at kloden står foran en klimakatastrofe om 100 år? Eller er jeg ingen av delene? Det pussige er at lesere som frykter klimautviklingen ofte tolker meg som klimafornekter, mens de som ikke tror på en menneskeskapt klimautvikling, tolker meg som klimahysteriker. Mystiske greier.

Og ikke bare det – jeg har også fått tilbakemeldinger på at innleggene får et slags politisk stempel av de som videreformidler tekstene i andre fora, altså folk som stemmer Frp, Rødt eller andre mindre partier. Særlig er det mange som stusser over at mange innlegg også trykkes på steigan.no (uten at jeg selv har sendt innleggene dit). Personlig synes jeg det er flott at synspunktene blir referert/sitert, uansett hvem som gjør det. Skal vi komme noen vei med opposisjonen mot vindkraft i Norge og mot andre sider av norsk energipolitikk, trengs folk i alle partier – uansett hva de måtte mene om årsakene til klimautviklingen, og uansett hva de mener om andre politiske spørsmål.

Mitt enkle svar på spørsmålet i headingen ovenfor er i alle fall: Det er bortkastet arbeid å engasjere seg i debatten om den globale klimautviklingen. En slik debatt er en ødeleggende politisk strategi for vår politiske virksomhet – det kommer aldri noe fornuftig ut av slik krangel. Jeg konsentrerer meg derfor heller om de aktuelle «klimatiltakene» og om norsk energipolitikk. Hvordan klimaet vil se ut om 100 år, påvirkes selvfølgelig både av oss og av naturlige årsaker – utviklingen har alltid variert mellom varme- og kuldeperioder. Det viktige spørsmålet er derfor: Hvordan virker klimatiltakene for meg og for mine nærmeste? Og en ting til: Vi må vite hva våre interesser er – mulighetene for å bli rundlurt av Støre/Solberg og deres ekkokammer er naturligvis alltid nærliggende.

De som frykter en kommende klimakatastrofe, har bare en – irrelevant – klimaløsning: En vesentlig redusert bruk av fossil energi og vesentlig mer (ustabil) sol- og vindkraft. Men en slik løsning er urealiserbar fordi den varierende fornybare krafta må «balanseres», og da er kull, gass og litt kjernekraft de eneste stabile alternativene. Norsk og internasjonal politikk forutsetter at den økonomiske veksten i verden skal fortsette, og da holder det ikke å satse kun på varierende vind- og solkraft. Punktum.

Eksisterende fossil energi blir trolig brukt opp i løpet av et par hundre år – og sola eksploderer først om 3-4 milliarder år: Fornybar energi vil uansett ikke kunne erstatte den fossile energien. Bruken av både fossil og fornybar energi kommer til å øke – det vil også CO2-utslippene gjøre. Spørsmålet blir derfor: Ettersom utslippene av klimagasser vil øke i flere hundre år, er det da nødvendig med alle de klimatiltakene som bare medfører økte CO2-utslipp og gigantiske problemer for de fleste av oss (vindkraft, strømpris m.m.) uten å bidra til klimaforbedringer? – NB! Også de som ser bort fra de menneskeskapte klimaendringene, har uløselige problemer: Hva i all verden skal erstatte den fossile energien når den er brukt opp om noen få hundre år?

Finnes det ingen løsninger? Det gjør det sikkert, men de skal jeg evt. komme tilbake til.


Andre artikler av Odd Handegård.

Forrige artikkelUkraina: CIAs 75 år gamle proxy, del 3
Neste artikkelProtestfestivalen 2022 – Samtale om Russland