– Dette er jo et tema som passer godt med det jeg jobber med. Men mest av alt er boken motivert av personlige årsaker. Som trebarnsfar ser jeg hvor infiltrert livet til barna har blitt av det digitale. Ikke minst ser jeg hvor avhengig jeg er av telefonen selv.
Temaet skjermbruk gjelder de aller fleste av oss, mener hjerneforskeren. Vi er alle fremdeles premature brukere av smarttelefoner, og er i bunn og grunn med på et gigantisk prøveprosjekt.
I dag bruker vi fire til seks timer hver dag på noe vi ikke hadde tilgang til for 15 år siden. Mye tyder på at disse timene stjeler tid fra søvn, fysisk aktivitet og sosialisering.
– Visste du at vi i snitt plukker opp mobilen vår 150 ganger i løpet av en dag? Og at om du lever til du blir gammel, har du brukt 11 år av livet ditt på skjerm?
Hjerneforskeren er klar: Vi har blitt avhengig av smarttelefonene våre. Over 80 prosent av alle nordmenn har en slik telefon. I aldersgruppen 12 til 50 er andelen 99 prosent.
I mai i år la Helsedirektoratet fram nye råd om fysisk aktivitet og sittestilling. De er basert på råd fra Verdens helseorganisasjon (WHO), men er tilpasset noe til norsk kontekst. Hjelle satt i panelet som utarbeidet de norske rådene. For første gang er anbefalinger om skjermbruk tatt med.
– I dag bruker vi fire til seks timer hver dag på noe vi ikke hadde tilgang på for 15 år siden. Mye tyder på at disse timene stjeler tid fra søvn, fysisk aktivitet og sosialisering, sier hjerneforsker Ole Petter Hjelle. (Foto: Ketil Blom)
Nulltoleranse for skjerm hos barn under to
For barn under to år, er anbefalingen klar: Ingen skjerm! I aldersgruppen to til fem år er rådene maks én time. For barn fem år og eldre bør passiv skjermbruk begrenses.
Nettopp her kommer Hjelles hovedbudskap inn: – En problemstilling det forskes mye på, er hvorvidt de negative effektene av skjerm skyldes selve bruken, eller at mye tid på skjerm stjeler tid fra andre aktiviteter som er bra for helsen vår. Han utdyper:
– I dag bruker vi fire til seks timer hver dag på noe vi ikke hadde tilgang på for 15 år siden. Mye tyder på at disse timene stjeler tid fra søvn, fysisk aktivitet og sosialisering. Tre svært viktige faktorer for helsen vår.
Bevegelse tatt ut av ligningen
Det er mye dokumentasjon på at skjermtid går på bekostning av lek og bevegelse hos dagens unge. Summen av forskningen på feltet er tydelig: Når skjermbruken øker, synker aktivietetsnivået.
– Vi har designet et samfunn hvor bevegelse er tatt ut av ligningen. Vi har et samfunn som er tilrettelagt for inaktivitet. Stadige nyvinninger løser oppgaver vi før brukte kroppen til. Men om vi bruker den tiden vi da sparer på skjerm i stedet for å være aktive, da har vi et potensielt folkehelseproblem.
En stor verdensomfattende undersøkelse som ble publisert i The Lancet i 2019, viste at 78 prosent av verdens barn og unge mellom 11 og 17 år regnes som inaktive. Hjelle beskriver disse tallene som svært bekymringsfulle.
– Vi har designet et samfunn hvor bevegelse er tatt ut av ligningen.
– For barn og unge er det naturstridig å sitte stille lenge av gangen. Det er gjennom lek og bevegelse de utvikler seg fysisk, mentalt og sosialt. Et inaktivt barn blir gjerne også inaktiv som voksen. Med det følger en økt risiko for sykdom og funksjonstap i voksen alder. Inaktivitet har blitt en global epidemi og koster det norske samfunnet i 240 milliarder kroner hvert år.
Det digitale dopet
– Hva er det som gjør oss så avhengige av skjermen?
– Det ene åpenbare svaret er jo at den forenkler livene våre. Smarttelefonen er både kamera, bank, GPS og leksikon for å nevne noe.
Det paradoksale er at det som stjeler mest av tiden vår, er plattformene forskningen viser at gjør oss mindre lykkelige. De sosiale mediene.
– Grunnen er enkel. Disse programmene er laget for å gjøre oss avhengige. For teknologiselskapene er dette gode nyheter. Desto mer tid vi bruker på plattformene deres, desto mer øker markedsverdien, sier Hjelle.
Facebook, med sine over 3,5 milliarder brukere, er i dag verdt mer enn 500 milliarder dollar. Prisen er din og min mentale og fysiske helse. Og tid.
Det paradoksale er at det som stjeler mest av tiden vår, er plattformene forskningen viser at gjør oss mindre lykkelige.
Skjerm gir dopaminjunkier
På skolene i Silicon Valley i California, er skjermbruk forbudt. På disse skolene er 75 prosent av elevene fra familier hvor minst én av foreldrene jobber i et av de store tech-selskapene.
– Hvorfor fremstår noen av verdens ledende teknokrater som teknofober på privaten?
– Det virker som om de som lager produktene en hel verden har blitt avhengige av, følger kardinalregelen i dopverdenen: “Never get high on your own supply.”
– En av Facebooks første toppledere, Chamath Palihapitiya, sa: “Jeg kontrollerer det så barna mine ikke får bruke dritten.” Han påstår at dopamindrevne tilbakemeldingssystemer ødelegger samfunnet.
Og nettopp dopamin er stikkordet med sosiale medier.
Målet er distraksjon
Sean Parker, en av Facebooks grunnleggere, har uttalt: “Målet med Facebook var aldri å forene oss, men å distrahere oss. Målet var å se hvor mye av din tid og oppmerksomhet vi kunne beslaglegge.”
– Dopamin er et av de viktigste signalstoffene i hjernen vår og spiller en helt sentral rolle i hjernens belønningssystem. Når dette signalstoffer skilles ut, gir den umiddelbart en lystfølelse, nesten som en rus. Denne lystfølelsen er viktig for utviklingen av avhengighet, forklarer Hjelle og fortsetter:
– Teknologiutviklerne har brukt all tilgjengelig kunnskap om dopamins effekt på hjernen vår til å lage produkter som har ett hovedmål: hekte deg slik at du bruker mest mulig tid på deres plattformer.
– Teknologien må ikke bli et mål, men et redskap vi bruker i hverdagen, til vår fordel.
Veier ut av avhengigheten
– Finnes det håp for dem som har blitt for avhengige av skjermen?
– Ja, absolutt og stikkordet er bevisstgjøring. Start med å få en oversikt over hvor mye du er på skjerm og hva du bruker den til. Bestem deg for tider på døgnet hvor du ikke skal bruke skjerm. Har skjermfrie soner i huset. Erstatt tiden på skjerm med andre aktiviteter som gir tilsvarende dopaminpåslag som skjermen. Lag små delmål og gjør endringene i etapper.
Smarttelefonene har kommet for å bli. Hjerneforsker Hjelle mener vi må lære oss gode måter å sameksistere med den.
– For å leve livet slik vi ønsker i dag, må vi kunne mestre tre verdner: den indre, den ytre og den digitale. I den rekkefølgen. Teknologien må ikke bli et mål, men et redskap vi bruker i hverdagen, til vår fordel. Klarer vi det, er smarttelefonen verdens beste verktøy.
oss 100 kroner!
