oss 100 kroner!
William F. Engdahl, 2. september 2022, Information Clearing House.
22. august ble markedsprisen på naturgass, solgt på naturgass-børsen i det tyske gassknutepunktet THE (Trading Hub Europe), mer enn 1000% høyere enn for et år siden. Scholz-regimet forteller borgere flest at årsaken er Putin og Russlands krig i Ukraina. Sannheten er ganske annerledes. EU-politikere og store økonomiske interesser bruker Russland til å dekke over det som er en energikrise skapt av Tyskland og Brussel. Konsekvensene er ikke tilfeldige.
Det er ikke fordi politikere som Scholz, den tyske grønne økonomi-ministeren Robert Habeck, eller EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, er dumme eller uvitende. Korrupte og uærlige, kanskje. De vet nøyaktig hva de gjør. De leser fra et manus. Det hele er en del av EUs plan om å av-industrialisere en av de mest energieffektive industrielle konsentrasjonene på planeten. Dette er FNs grønne agenda 2030, ellers kjent som Klaus Schwabs Great Reset.
EUs deregulerte gass-marked
Det EU-kommisjonen og regjeringsministrene i Tyskland og i resten av EU skjuler nøye, er transformasjonen de har skapt i hvordan naturgassprisen bestemmes i dag. I nesten to tiår har EU-kommisjonen, støttet av megabankene, som JP MorganChase eller store, spekulative hedgefond, lagt grunnlaget for det som i dag er en fullstendig deregulering av markedet for naturgass. Det ble fremmet som «frigjøringen» av EUs naturgassmarked. Det «frigjøringen» nå tillater, er at uregulert fri markedshandel i sanntid fikser priser i stedet for langsiktige kontrakter.
Fra rundt 2010 begynte EU å presse frem en radikal regelendring for prising av naturgass. Før dette ble de fleste gassprisene fastsatt i langsiktige kontrakter for levering gjennom rørledninger. Den største leverandøren, Russlands Gazprom, leverte gass til EU, spesielt til Tyskland, i langsiktige kontrakter knyttet til oljeprisen. Inntil de siste årene ble nesten ingen gass importert med LNG-skip. Med en endring i amerikanske lover for å tillate eksport av LNG fra den enorme skifergassproduksjonen i 2016, begynte amerikanske gass-produsenter en stor utvidelse av byggingen av eksportterminalene for LNG gass. Terminalene tar i gjennomsnitt 3 til 5 år å bygge. Samtidig begynte Polen, Nederland og andre EU-land å bygge LNG-importterminaler for å motta LNG fra utlandet.
De angloamerikanske oljegigantene steg opp fra 2. verdenskrig som verdens ledende leverandører av olje, de ble da kalt Seven Sisters, som skapte et globalt oljeprismonopol. Henry Kissinger bemerket under oljesjokkene på 1970-tallet: «Kontroller oljen og du kontrollerer hele nasjoner.» Siden 1980-tallet skapte Wall Street-bankene, ledet av Goldman Sachs, et nytt marked innen «papirolje», eller futures og derivathandel med fremtidige oljefat. Det skapte et stort kasino med spekulativ fortjeneste som ble kontrollert av en håndfull gigantiske banker i New York og City of London.
De samme sterke økonomiske interessene har jobbet i årevis for å skape et lignende globalisert «papirgass»-marked i futures, som de kunne kontrollere. EU-kommisjonen og deres Green Deal-agenda for å «avkarbonisere» økonomien innen 2050, og eliminere olje-, gass- og kulldrivstoff, spente den ideelle fellen som har ført til den eksplosive økningen i EUs gasspriser siden 2021. For å skape denne «enkle» markedskontrollen ble EU «lobbyert» av de globalistiske interessene for å pålegge drakoniske og de facto ulovlige regelendringer mot Gazprom for å tvinge den russiske eieren av de ulike gassdistribusjons-(rørlednings)nettverk i EU, til å åpne dem for konkurrentenes gass.
De store bankene og energiinteressene som kontrollerer EUs politikk i Brussel, hadde skapt et nytt uavhengig prissystem parallelt med de langsiktige, stabile prisene på russisk rørledningsgass, som de ikke kontrollerte.
Innen 2019 tillot rekken av byråkratiske energidirektiver fra Brussels EU-kommisjon, fullt deregulert gassmarkedshandel, de facto å sette prisene på naturgass i EU, til tross for at Russland fortsatt var den desidert største gassimportkilden. En rekke virtuelle handelssentre var etablert for å handle futures-kontrakter for gass i flere EU-land. I 2020 var det nederlandske TTF (Title Transfer Facility) det dominerende handelssenteret for EU-gass, den såkalte EUs gasstandard. Spesielt er TTF en virtuell plattform for handel i futures- gasskontrakter mellom banker og andre finansielle investorer, «Over-The-Counter» – «over disk». Det betyr at denne handelen er de facto uregulert, utenfor enhver regulert utveksling. Dette er avgjørende for å forstå spillet som kjøres i EU i dag.
I 2021 var bare 20% av all naturgassimport til EU, LNG-gass, hvis priser i stor grad ble bestemt av futures-handel i TTF-knutepunktet, EUs de facto gass-standard, eid av den nederlandske regjeringen, den samme regjeringen som ødelegger gårdene i landet for et falskt nitrogenforurensningskrav. Den største importandelen av europeisk gass kom fra Russlands Gazprom som leverte mer enn 40 % av EUs import i 2021. Gassen var via langsiktige rørledningskontrakter hvis pris var langt lavere enn dagens TTF-spekulasjonspris. I 2021 betalte EU-statene en estimert ekstrakostnad på rundt 30 milliarder dollar for naturgass i 2021, enn om de hadde holdt seg til Gazproms oljeprisprising. Bankene elsket det. Det gjorde ikke amerikansk industri og forbrukerne. Bare ved å ødelegge det russiske gassmarkedet i EU kunne finansielle interesser og Green Deal-talsmennene skape sin LNG-markedskontroll. )
Stenger EUs-rørledningsgass
Med full EU-støtte til det nye gassgrossistmarkedet begynte Brussel, Tyskland og NATO systematisk å stenge stabil, langsiktig gass til EU.
Etter at Algerie brøt diplomatiske bånd med Marokko i august 2021 over omstridte territorier, annonserte landet at gassrørledningen Maghreb-Europe (MGE), som ble lansert i 1996, ville stanse driften 31. oktober 2021, når kontrakt-perioden var over.
I september 2021 fullførte Gazprom sitt multimilliard dollar-prosjekt, den undersjøiske Nord Stream 2 gassrørledningen fra Russland, over Østersjøen til Nord-Tyskland. Det ville doble kapasiteten til Nord Stream 1 til 110 milliarder kubikkmeter årlig, slik at Gazprom kunne være uavhengig av forstyrrelser i gassleveranser via Soyuz-rørledningen som går gjennom Ukraina. EU-kommisjonen, støttet av Biden-administrasjonen, blokkerte åpningen av rørledningen med byråkratisk sabotasje, og til slutt innførte den tyske kansleren Scholz, sanksjoner mot rørledningen 22.02.22. Siden har den voksende gasskrisen økt i omfang. Til tross for krisen har den tyske regjeringen nektet å åpne Nord Stream 2, selv om rørledningen er ferdig.
I mai 2022, selv om Gazprom-leveranser til Soyuz-gassrørledningen gjennom Ukraina var uavbrutt i nesten tre måneder med konflikt, til tross for Russlands militære operasjoner i Ukraina, stengte det NATO-kontrollerte Zelensky-regimet i Kiev en stor russisk rørledning gjennom Lugansk, som brakte russisk gass både til hans eget Ukraina, så vel som til EU-stater, Zelensky erklærte at den ville forbli stengt til Kiev får full kontroll over rørledningssystemet som går gjennom de to Donbass-republikkene. Den delen av Ukraina-Soyuz linjen, kuttet en tredjedel av gassen via Soyuz til EU. Det hjalp absolutt ikke EU-økonomien på et tidspunkt der Kiev tigget om flere våpen fra de samme NATO-landene. Soyuz åpnet i 1980 under Sovjetunionen og brakte gass fra Orenburgfeltet.
Deretter kom den russiske gassrørledningen Jamal, gjennom Hviterussland og gjennom Polen, til Tyskland. I desember 2021, to måneder før Ukraina-konflikten, stengte den polske regjeringen den polske delen av rørledningen og kuttet Gazproms gassleveranse, med sine lave priser til Tyskland, så vel som Polen. I stedet kjøpte polske gasselskaper russisk gass fra lagrene til tyske gasselskaper, via den polsk-tyske delen av Jamal-rørledningen, til en høyere pris i en reversert strøm. De tyske gasselskapene fikk sin russiske gass via langsiktig kontrakt til en svært lav pris og videresolgte gassen til Polen med et stort overskudd. Denne galskapen ble bevisst nedtonet av den grønne økonomiministeren Habec, kansler Scholz og tyske medier, selv om den tvang tyske gasspriser enda høyere og forverret den tyske gasskrisen. Den polske regjeringen nektet å fornye gasskontrakten med Russland, og kjøper i stedet gass på det frie markedet til langt høyere priser. Som et resultat strømmer det ikke mer russisk gass til Tyskland via Jamal.
Til slutt ble gassleveransen via den undersjøiske rørledningen, Nord Stream 1, avbrutt på grunn av nødvendig reparasjon av en Siemens-produsert gassturbin. Turbinen ble sendt til Siemens spesialanlegg i Canada hvor det antirussiske Trudeau-regimet holdt tilbake turbinen i flere måneder før den endelig ble sluppet på forespørsel fra den tyske regjeringen. Likevel nektet de bevisst å gi leveransen til sin russiske eier, men i stedet til Siemens Tyskland, hvor den nå befinner seg, da de tyske og kanadiske regjeringene nekter å gi et juridisk bindende sanksjonsfritak for overføringen til Russland. På denne måten reduseres gazpromgass gjennom Nord Stream 1 også dramatisk til 20% av det normale.
I januar 2020 begynte Gazprom å sende gass fra TurkStream-rørledningen gjennom Tyrkia og videre til Bulgaria og Ungarn. I mars 2022 kuttet Bulgaria ensidig, med NATO-støtte, sine gassforsyninger fra TurkStream. Ungarns Viktor Orban sikret derimot fortsatt TurkStream-gass fra Russland. I dag har Ungarn ingen energikrise og importerer russisk gass til svært lave, faste, kontrakt-festede priser.
Ved systematisk å sanksjonere eller stenge gassleveranser fra langsiktige, rimelige rørledninger til EU, har gass-spekulanter via nederlandske TTP kunnet bruke alle hindre eller energisjokk i verden, enten det er rekordtørke i Kina eller konflikten i Ukraina, til eksportrestriksjoner i USA – til å tilby EU engrospriser hinsides alle grenser. Fra midten av august var terminprisen på TTP 1000% høyere enn for et år siden og steg daglig.
Tysklands største prisgalskap
Den bevisste energi- og strømprissabotasjen blir enda mer absurd. 28. august avslørte den tyske finansministeren Christian Lindner, det eneste regjerings-medlemmet fra De Liberale (FDP), at under de ugjennomsiktige vilkårene i de komplekse elektrisitetsmarkedsreformtiltakene til EU, får produsentene av elektrisitet fra sol eller vind, automatisk samme pris for sin «fornybare» elektrisitet de selger til kraftselskapene, for el-nettet, som den høyeste kostnaden, det vil si naturgass!
Lindner oppfordret til en «presserende» endring i den tyske energiloven for å kunne koble fra ulike markeder. Den fanatiske, grønne økonomiministeren Robert Habeck, svarte umiddelbart at «Vi jobber hardt for å finne en ny markedsmodell», men advarte om at regjeringen må være oppmerksom på ikke å gripe inn for mye: «Vi trenger fungerende markeder, og samtidig må vi sette de riktige reglene slik at posisjoner i markedet ikke blir misbrukt.»
Habeck gjør faktisk alt for å bygge den grønne agendaen og eliminere gass, olje og kjernekraft, de eneste pålitelige energikildene for tiden. Han nekter å vurdere å gjenåpne tre atomanlegg som ble stengt for et år siden, eller å revurdere nedleggelsen av de resterende tre i desember. Mens han erklærte i et Bloomberg-intervju at «jeg vil ikke nærme meg dette spørsmålet ideologisk», erklærte han i neste åndedrag: «Kjernekraft er ikke løsningen, det er problemet.» Habeck og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har gjentatte ganger erklært at mer investering i upålitelig vind og sol er svaret på en gasspriskrise som deres politikk bevisst har skapt. I alle henseender er den selvmorderiske energikrisen som pågår i Europa blitt «Made in Germany», ikke i Russland.
F. William Engdahl er strategisk risikokonsulent og foreleser, han har en grad i politikk fra Princeton University og er en bestselgende forfatter på olje- og geopolitikk, utelukkende for nettmagasinet «New Eastern Outlook». (https://journal-neo.org/ )
Artikkelen er hentet fra:
http://www.informationclearinghouse.info/
Oversatt til norsk for steigan.no av Hans Snøfjell.
