Vindturbiner slipper ut svært farlig klimaødeleggende gass

0
Vindindustri i Hessen, Tyskland / Shutterstock. Innfelt nyhetsartikkel fra august 2022

Tyskland som den verste forurenseren i Europa. En “grønn løsning” er å slippe ut det verste klimadrepende kjemikaliet mennesket kjenner til.

Av Politikeren.

Mens Tyskland kjemper for å bygge vindparker, er det grunn til bekymring, med et kjemikalie som er identifisert som den sterkeste klimagassen i verden som slippes ut fra vindturbiner.

Faktisk har målinger av luften over Tyskland allerede identifisert landet som den verste lovbryteren i Europa når det gjelder det høyfarlige stoffet svovelheksafluorid (SF6). Kjemikaliet brukes i produksjonen av vindturbiner og slippes ut i miljøet. Med Tyskland som ledende innen vindturbinbruk i Europa, sier forskere at dette er hovedfaktoren bak de eksepsjonelt høye nivåene av SF6-avlesninger i Tyskland.

Ifølge det mellomstatlige panelet for klimaendringer er SF6 en klimadreper. Faktisk er det 26 087 ganger mer skadelig for klimaet enn karbondioksid.

Svovelheksafluorid er en gass som industribedrifter anser for å være den perfekte isolatoren, og selv om den er forbudt av mange andre produksjonssektorer, er den fortsatt mye brukt i vindturbiner, hovedsakelig i elektroniske koblingsanlegg, dvs. “nodene” der den elektriske energien er distribuert. Når det er lite plass å jobbe med, slik som inne i vindturbiner, gir gassen utmerket isolasjon samtidig som den gir ekstra plass til vitale maskiner og deler.

Når dette stoffet kommer inn i atmosfæren, tar det mer enn 3000 år før SF6 brytes ned igjen og blir ineffektive, ifølge en rapport fra det tyske mediet Taggeschau .

Det har vært kjent i flere tiår hvor farlig stoffet er. Allerede i 1997 fastsatte Kyoto-protokollen at utslipp av SF6 skulle begrenses. Selv om det er faset ut, er det fortsatt tillatt i elektroniske koblingsanlegg, og det er ingen juridiske begrensninger for bruken i dette området. Industrien forpliktet seg i stedet frivillig til å redusere bruken, bruke den i lukkede systemer og resirkulere og nøytralisere den ved slutten av den praktiske bruken. Forpliktelsen fra 1998 fastsatte også at selskaper skulle registrere og rapportere hvor mye de bruker og resirkulerer.

Dette skjer imidlertid åpenbart ikke. Faktisk bryter Tyskland denne bestemmelsen i massiv skala, og atmosfæriske data beviser det. Ifølge Taggeschau rapporterer forskere at det er at SF6-nivåene er 50 prosent høyere enn dagens utslippsdata fra industrien tilsier. Dette viser sterke bevis på at Tyskland slipper ut mer svovelheksafluorid enn det som er rapportert.

SF6 er ikke bare farlig for klimaet, men også ekstremt farlig for mennesker, siden det hindrer utånding av karbondioksid. For de som inhalerer SF6, kan de lide av karbondioksidnarkose og pustestans.

Da det ARD-finansierte forretningsmagasinet Plusminus spurte de to største produsentene av vindturbiner om de forhøyede nivåene av SF6, svarte Nordex og Vestas at det ikke er noe alternativ. De hevder at kun små mengder SF6 slipper ut i luften og sørger for at forsvarlig deponering av kjemikaliet blir utført ved slutten av turbinens levetid.

Det er imidlertid sterke bevis som delvis tilbakeviser deres påstander, og det har sammenheng med at selskapene ikke er personlig ansvarlige for å gjenvinne vindturbinene. I stedet er det de enkelte eierne som kjøper turbinene som er ansvarlige, og det er ingen kontroll på plass for å sikre at de avhender produktene på riktig måte. Det er faktisk mye mer kostnadseffektivt å bare la kjemikaliet slippe ut i miljøet.

EU planlegger ikke å forby gassen før i 2030. Det finnes i dag et vakuumrørsystem fra Siemens som ikke bruker kjemikaliet, men det brukes sjelden i vindturbiner.

Denne artikkelen ble først publisert av Politikeren.

Forrige artikkelÅ snakke fritt er likegyldig dersom propagandister bestemmer hva folk sier
Neste artikkelNorge undergraves av deg som stilltiende aksepterer
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.