oss 100 kroner!
I en kronikk i Dagens Næringsliv på lørdag (5. august 2022), gjentar Gahr Støre for 50.-ene gang mange av de usannhetene regjeringen systematisk har brukt for å forkludre forståelsen av strømkrisen i Norge: Lite nedbør i deler av landet. Ukraina. Økte gasspriser i Europa. Reduksjon av kjernekraft i Tyskland. Bare tull alt sammen.
Av Odd Handegård.
Strømkrisen startet lenge før Ukraina-konflikten. Gassprisen i Europa har ingenting å gjøre med prisen på vannkraft i Norge. Nedbøren i Norge har vært tilnærmet normal sammenliknet med forbruket om vi ser Norge under ett. Ingen tendenser til «tørrår», se vedlegget nedenfor.
Årsakene til el-krisen i Norge er selvfølgelig liberaliseringen av den norske kraftomsetningen (bransjen kan selge strømmen hvor den vil), den enorme overkapasiteten på kablene til EU, et enormt sløseri på strøm (kalt elektrifisering m.m.) og Statkraft, Statnett og NordPool som har tiltatt seg enorm politisk myndighet i kombinasjon med at norske politikere prøver å sove oss inn i EU for å «berge det globale klimaet» ved å gjenåpne kullkraftbedriftene i EU og ved å importere mer LNG-gass fra USA. Støres vrangforestillinger om norsk EU-tilknytning gjør ham blind for de realiteter alle andre ser.
I tillegg har Støre også flere andre argumenter som heller ikke holder: Han hevder mange, særlig på venstresida, går inn for å «kutte våre forbindelser til landene omkring oss». Feil: Folk hevder at det holder å eksportere vårt overskudd. Støre skriver også at utenlandskablene er positive fordi «Norge kan trenge å importere kraft ved inngangen til denne vinteren». Plutselig er det blitt et klimatiltak å importere «elektrisitet» som er lagd av kull og gass.
En rekke økonomer argumenterte i et annet oppslag i Dagens Næringsliv på lørdag med at makspris på strøm dels vil bety at folks vilje til å spare på strøm vil bli redusert, og at reduserte inntekter til bransjen, vil svekke «investeringsviljen for utbyggingen av nye kraftverk», dvs. ny vindkraft i Norge. Det første stemmer ikke, jfr. oppslag i Klassekampen på lørdag og det siste er selvfølgelig en fordel for Norge. Det framgår av linken at det er ingen forskjell på strømsparingen i Sør-Norge (høy strømpris) og i nord (lavere strømpris): De som har lavt forbruk har også lave inntekter og sparer uansett det som er mulig å spare. De som tjener godt, gidder ikke å spare. En løsning kunne selvfølgelig være et to-prissystem, der strømkostnader over 2.000 kroner pr. måned ikke subsidieres. Men blir to-prissystemet en av løsningene på det møtet i Stortinget som regjeringen har innkalt til i morgen?
Vedlagt følger litt dokumentasjon knyttet til påstanden om «tørrår» i Norge: Vi hadde lite nedbør i 2003-2004. Etter dette har vi har stort sett hatt et betydelig kraftoverskudd tross mange påstander om det motsatte. I tillegg bør vi være klar over at mange av magasinene i Norge er flerårsmagasiner, bl.a. det største av dem, Blåsjø. Det er forutsetningen at flerårsmagasinene ikke skal tømmes hvert år slik tilfellet har vært i år. Magasinene skal ha en solid reserve som kun skal brukes når helt ekstraordinære situasjoner oppstår. Vedlegger en oversikt fra Statnett som viser forbruk og produksjon de siste 10 årene.
