oss 100 kroner!
Washington har trukket tilbake påstandene fra den amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan om at Washington hadde etterretninger som antydet at Iran forberedte seg på å gi Russland «flere hundre» droner til bruk i Ukraina, og at treningsøkter med dem skulle begynne i juli.
Av M. K. Bhadrakumar.
Den 26. juli klargjorde NSC-talsmann John Kirby sjefens bemerkning ved å innrømme overfor Al Arabiya: «Vi har ikke sett noen indikasjoner på noen form for faktisk levering og/eller kjøp av iranske droner av det russiske forsvarsdepartementet.»
Det var interessant nok at Al Arabiya tok fatt i Kirby på dette. For Sullivans falske nyheter (sannsynligvis basert på israelsk desinformasjon) kom på hans spesielle orientering om president Bidens besøk i Jeddah. Al Arabiyas iherdige nedstrøms jakt på de «falske nyhetene» antyder at Riyadh kjente til at Sullivan gjorde et grovt forsøk på å presse kronprins Mohammad bin Salman i retninger som ville ha gjort Bidens reise til en brølende suksess.
Biden hadde tre overlappende mål: ett, å samle den saudiske ledelsen bak sin innestengningsstrategi mot Russland og Kina; to, å bryte opp OPEC+-alliansen mellom Saudi-Arabia og Russland for å fjerne det som er en koordinert motvekt i verdens oljemarked som er utenfor USAs kontroll; og tre, for å sette sammen en militær militærallianse mot Iran av Gulf-stater og Israel for å gi en ny vår til Abraham Accords som åpenbart har mistet futten.
Biden mislyktes på alle tre punkter: Saudiarabere vil fortsette sitt vennlige forhold til Russland og Kina og normaliseringen av forholdet til Teheran. Prins Mohammed snakket med president Putin i uka etter Bidens besøk, hvor de diskuterte ytterligere utvidelse av handel og økonomisk samarbeid og understreket i betydelig grad «viktigheten av ytterligere koordinering innenfor OPEC+».
Tradisjonelt taler saudiske handlinger langt mer enn ord. Så da OPEC+ holdt et virtuelt møte forrige onsdag , konkluderte det med at:
- Det er «alvorlig begrenset tilgjengelighet av overkapasitet» blant oljeproduserende land som følge av «kronisk underinvestering i oljesektoren» ;
- Det er et spørsmål om «spesiell bekymring … (at) utilstrekkelige investeringer i oppstrømssektoren vil påvirke tilgjengeligheten av tilstrekkelig forsyning til rett tide for å møte økende etterspørsel utover 2023.»
- Betydninga av å opprettholde konsensus og «samholdet» mellom OPEC og OPEC+ (det vil si OPEC pluss Russland hovedsakelig) kan ikke overvurderes.
Enkelt sagt avviser den G7-utenriksministrenes uttalelse om energisikkerhet 3. juli, som ser for seg å innføre omfattende embargo på alle tjenester for «transport av russisk sjøbåren råolje og petroleumsprodukter globalt» med mindre Moskva selger olje til en pris som avtales i samråd med Vesten.
Rett og slett; Vesten vurderer nok en gang å slå ned på et stort oljeproduserende land av geopolitiske årsaker, noe som vil ha djup innvirkning på verdens oljemarked. Paradokset her er at, i motsetning til i tilfellet med Iran eller Venezuela, trenger Vesten desperat russisk oljes fortsatte strøm inn i verdens oljemarked, men setter et tak for prisen Moskva kan selge til slik at inntektene fra oljeeksporten ikke kan opprettholde de spesielle militæroperasjonene i Ukraina.
Vesten handler faktisk i ånden til George Kennans berømte diktum på begynnelsen av 1950-tallet om at olje «tilhører oss» fordi den smurte Vestens velstand. G7-uttalelsen skaper uten tvil presedens. Etter hvert som presset på verdens ressurser blir mer akutt, går denne rovdriften tilbake til kolonitiden (da India ble overkjørt av det Det britiske imperiet for å levere bomull til tekstilfabrikkene i Storbritannia og kjøpe tilbake tekstiler til priser bestemt av koloniherren. )
Det kan også gjelde andre ressurser enn olje. Kina, for eksempel, produserer omtrent to tredjedeler av verdens litium-ion-batterier, mens USA bare står 1 % av den globale litiumproduksjonen og 7 % av raffinerte litiumkjemikalier – mot Kinas 51 % – og er omtrent 70 % avhengig av importert litium (som har slike kritiske bruksområder i bransjer som omfatter alt fra mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, digitale kameraer og elektriske kjøretøyer til fly, høyhastighetstog og satellitter.
G7s framstøt for å ta kontroll over Russlands oljeeksport ringer garantert alarmklokker over hele de oljeproduserende landene i Gulf-regionen. Det geopolitiske budskapet er: ‘Fall inn på linje, ellers.’ Nå kommer dette på et tidspunkt da EU desperat ser på tilgang til billig og pålitelig oljeforsyning. ( Japan kunngjorde nettopp at deres «sanksjoner fra helvete» mot Russland ikke vil gjelde for gass- og oljeprosjektet Sakhalin 2!)
Mot et så kaotisk bakteppe med industrimakter som er tilbøyelige til å vifte med sine latente koloniinstinkter fra en svunnen tid, blir Gulf-statene svært sårbare. Gulfstatene er allerede sjokkert over det bandittvesenet som EU og USA tyr til mot Russland ved å konfiskere dets reserver i det vestlige banksystemet og tilegne seg de private eiendelene til velstående russere.
Det er også en ekstra dimensjon. Hva ville forhindre «det kollektive vesten» fra å ty til en slik presstaktikk for å fremtvinge «regimeendring» i Gulf-regionen under påskudd av å fremme demokrati og menneskerettigheter? Det er tross alt ingen hemmelighet at den tidligere kronprinsen Muhammad bin Nayef var Washingtons foretrukne valg til å etterfølge kong Salman. Og vær sikker; Bidens knyttnevehilsen med prins Mohammed er ikke det siste ordet om den saudiarabiske arvefølgen.
Prins Mohammeds forslag (mens Biden fortsatt var i Jeddah) om at Saudi-Arabia og Iran nå bør løfte kontaktene sine til det politiske nivået, blir svært viktig. Og enda viktigere, Saudi-Arabias interesse for SCO-medlemskap (så kort tid etter Irans opptak til gruppa.)
Sammen med Saudi-Arabia har en rekke andre vestasiatiske land henvendt seg til SCO for medlemskap. Den russiske dagsavisa Izvestia rapporterte torsdag at SCO planlegger å signere memoranda om å gi dialogpartnerskap til Egypt, Syria, Qatar, Saudi-Arabia og Bahrain på det kommende toppmøtet i Samarkand. Interessant nok er kronprins Mohammed bin Salman invitert til arrangementet.
Ifølge Izvestia har UAE som et unntak søkt SCO-medlemskap på en rask basis, selv om gruppens etablerte praksis så langt har vært å starte med en «dialogpartner». Izvestia siterte en kilde nær SCOs organisasjonskomité om at SCO har hatt konsultasjoner internt og «hovedforståelsen som dominerer er at SCO er interessant. SCO tiltrekker seg mulige partnere, og derfor er det viktigste for oss å ikke henge oss opp i byråkrati, men å finne løsninger som lar oss reagere adekvat… Og reagere ved å tilpasse reglene til nye forhold.»
Det er klart at Bidens tilbud om en militær allianse ikke bare var uten mottakere i den arabiske verden, men de virker sjokkert. Hvis som Bibelen sier, at det er tre typer bedrag – forfengelighet, smiger og blasfemi – og Satan bruker alle tre, inneholder Bidens tilbud elementer av alle tre. Og hvis SCO tilbyr en motgift mot den forgiftede kalken, hvorfor ikke?
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
