Debatt: Om klima, vitenskap og kapitalistisk rovdrift

0

Svar til Jon Gulbrandsen og Kjell Schevig.

Erik Plahte

Av Erik Plahte.

Jon Gulbrandsen og Kjell Schevig (JG og KS) har skrevet et innlegg på steigan.no kalt Om klimafornektere og solfornektere – og det store sausetoget. Dette innlegget er virkelig en saus av hjemmesnekra, amatørmessige, irrelevante og respektløse argumenter mot det enorme vitenskapelige arbeidet som konklusjonene til FNs klimapanel IPPC (The Intergovernmental Panel on Climate Change) bygger på: Den raske økinga i den globale temperaturen som har skjedd i tida etter andre verdenskrig, er i all hovedsak en følge av menneskeskapte utslipp. Dersom disse utslippene ikke stanses – raskt! – står menneskeheten foran ei utvikling som vi rasere grunnlaget for vår sivilisasjon og utradere millioner av arter, kanskje også oss selv.

Les: Debatt: Om klimafornektere og solfornektere – og det store sausetoget

Stikk i strid med de grunnløse betraktningene til JG og KS minner IPPC i sin 6. og foreløpig siste hovedrapport om at «AR5 [den 5. hovedrapporten] vurderte det som ekstremt sannsynlig at menneskelig påvirkning er den dominerende årsaken til den observerte oppvarminga siden midten av det 20. århundret, og at det er praktisk talt sikkert at oppvarminga i denne perioden ikke lar seg forklare ved naturlige variasjoner aleine» (IPCC AR6 WG1, kap. 3, s 438–9, min utheving). Manglende samsvar mellom temperatur og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren for millioner av år siden bruker JG og KS som argument for at ikke kan være slikt samsvar i dag. Som om den kompliserte klimadynamikken den gangen skulle være den samme som i dag.

Den 6. hovedrapporten bare bekrefter og forsterker grunnlaget for denne konklusjonen, slik denne figuren illustrerer:

Den observerte globale lufttemperaturen og beregna lufttemperatur fra siste generasjon av klimamodeller (CMIP6) for perioden 1850–2020. Den svarte kurva viser observerte temperaturer. De andre kurvene er nedenfra og oppover resultatene fra modellberegninger dersom en tar hensyn til bare aerosoler (blå), bare naturlige utslipp (mørk grønn), både menneskeskapte og naturlige utslipp (brun) og bare drivhusgasser (grå). Kilde: IPCC_AR6_WGI_Chapter03.pdf, Figur 3.9, s 441.

Legg merke til at det er bare den brune kurva, som knapt er synlig under den svarte og som bygger på både menneskeskapte og naturlige utslipp, som stemmer overens med den observerte temperaturøkinga. De naturlige utslippene aleine (grønn kurve) forårsaker ingen temperaturstigning i det hele tatt.

Dette er grundig dokumentert i rapportene fra IPCC. IPCC driver ikke egen forskning, men baserer rapportene sine på titusenvis av vitenskapelige artikler fra tusenvis av forskere med spesialkompetanse. Rapportene er utarbeida av hundrevis av anerkjente forskere fra hele verden som har dokumentert sin kompetanse ved fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrift. For eksempel bygger Kap 2 i 6. hovedrapport (AR6, den siste, som kom i 2021) på ca 1600 vitenskapelige referanser, og lista over forfatterne fyller to tettskrevne sider.

«Trendsettere» og «solfornektere»

Den formidable vitenskapelige tyngden til forskerne bak disse konklusjonene omtaler JG og KS ganske så respektløst som «FNs nye trendsettere» og foreslår å kalle dem «solfornektere». De skriver at IPCC hevder i sin 6. hovedrapport at «variasjonene i solinnstråling ikke har hatt noen effekt på klimaet fra 1750 og fram til i dag», trass i at det foreligger «ny og banebrytende forskning om hvordan klimaet påvirkes av sola, kosmisk stråling og vanndamp i atmosfæren, bl.a. i form av skyer». Hvor i IPCC-rapporten dette skulle stå, sier JG og KS ikke noe om, men mener åpenbart at det er et argument mot at hovedårsaken til temperaturøkinga er menneskeskapte utslipp.

Men hva sier egentlig IPCC om sola og klimaet? Med høy troverdighet konkluderer de at «solaktiviteten har vært relativt høy siden slutten av det 19. århundret, men skiller seg ikke ut innen de siste 9 tusen årene» (IPCC_AR6_WGI_Chapter02.pdf, s 12). Det understøtter ikke akkurat en idé om at endra solaktivitet er årsak til den kraftige temperaturstigninga de siste 70 åra, noe dette diagammet bekrefter.

Global temperatur (svart) og total solinnstråling (W/m2, rød), 1880–2020. De stipla linjene viser utjevna verdier. Merk at den høyre skalen for solaktiviteten ikke starter på null. Variasjonen i det viste tidsrommet er under 0,05 %. Kilde: CarbonBrief.

Er det noe IPCC ikke har fått med seg? Denne forskninga JG og KS viser til, er en enslig rapport utarbeida av klimaskeptikeren Henrik Svensmark, utgitt av The Global Warming Policy Foundation (GWPF), en britisk tenketank med til dels ukjent eller tvilsom finansiering ifølge Wikipedia. «Nøkkelen til GWPFs suksess er den tilliten og troverdigheten den har opparbeidet hos et stigende antall politikere, journalister og interesserte enkeltpersoner», kan vi lese til slutt i Svensmarks rapport. Ikke blant forskere, åpenbart. Det burde få varsellampene til å lyse. Men i JG og KS sine øyne knuser denne ene rapporten IPCCs massive dokumentasjon. Innlegget deres illustrerer på en fortreffelig måte hvor elendige argumentene til klimafornekterne er og hvor lite de har å fare med.

Hvorfor stole på IPCC?

Innlegg av den typen som JG og KS har skrevet er kanskje til trøst for dem som av ulike grunner mener og tror at vitenskapelig baserte konklusjoner er noe man fritt kan velge å se bort fra, slik politikere gjør når det passer dem. Men vitenskapen blir ikke noe mindre sann av den grunn. «Det er ikke subjektive følelser, men objektive resultater i samfunnsmessig praksis som avgjør om kunnskap eller teorier er sanne. Bare samfunnsmessig praksis kan være kriteriet på sannhet», skrev Mao Zedong i det klassiske skriftstykket Om praksis (Mao Zedong, Verker i utvalg Bind 1, Oktober forlag 1978, s 298).

Hvordan står IPCCs konklusjoner seg mot dette opplagte kriteriet? CarbonBrief sammenlikna i 2018 prediksjonene til de tidligste IPCC-modellene med den faktisk observerte temperaturutviklinga etter at modellene ble lagd. Figuren under viser hvor godt den første IPCC-rapporten fra 1990 traff. «Klimamodellene som har blitt publisert siden 1973 har vært ganske gode til å forutsi framtidig oppvarming. Selv om noen har vært for høye og andre for lave, viser alle ei utvikling som ligger rimelig nær den som faktisk har skjedd», oppsummerer CarbonBrief.

Global temperatur ifølge IPCCs første rapport i 1990 (svart kurve), og ulike observerte tidsserier for faktisk temperatur. Temperaturene og andre data fra før 1990 er brukt til å bygge en modell som så er brukt til å predikere temperaturen etter 1990. Kilde: CarbonBrief.

En velkjent konspirasjonsteori fra klimaskeptikerne

Det er egentlig politikerne som styrer klimavitenskapen, forskerne tilpasser resultatene sine til de rådende politiske synspunktene, hevder JG og KS. Forskerne er kjøpt og betalt og har funnet på at miljøtruslene er menneskeskapte bare for å få forskningsmidler. Dette korrupte falskspiller skal liksom tusenvis av forskere fra en lang rekke ulike fagfelt være med på i tiår etter tiår. Skjønner ikke JG og KS hvor himmelropende usannsynlig dette er, og for en stygg anklage det er mot seriøse forskere og vitenskapelige miljøer over hele verden, uten snev av dokumentasjon eller bevis? Det er grovt, særlig når vi ser hvilken truende virkelighet de prøver å bortforklare.

Da IPCC la fram delrapport 1 i sin siste hovedrapport i august i fjor, sa FNs generalsekretær, António Guterres, at dette er «kode rød for menneskeheten», og fortsatte:

Alarmklokkene slår øredøvende, og bevisene er heva over enhver tvil: Utslippene av klimagasser fra forbrenning av fossilt brensel og avskoging kveler planeten og utsetter milliarder av mennesker for umiddelbar risiko.

Kode rød er høyeste alarmberedskap ved en overhengende fare, eller et varsel om en overhengende fare. Men det finnes knapt én politiker som mobiliserer alle krefter mot denne faren. De fortsetter stort sett med «business as usual», og etter 2-3 dager har advarselen forsvunnet fra mediene og alt fortsetter stort sett som før.

Den overhengende faren er rett og slett at framtida til vår nåværende sivilisasjon, kanskje hele menneskeheten og en lang rekke andre arter, står på spill fram mot slutten av dette århundret om ikke den økonomiske kursen legges om raskt til et system der hensynet til naturen og menneskene blir overordna hensynet til profitt og økonomisk gevinst.

Klimaforskerne har advart om denne overhengende faren siden før 1990. Politikerne har svart med uforpliktende prat, uforpliktende avtaler, ambisiøse planer der blekket knapt er tørt før de fravikes, og virkningsløse tiltak. Samtidig har forholdene blitt merkbart verre og verre. Nå skriver mediene om dette omtrent hver dag – ekstrem tørke, hetebølger, voldsomme regnskyll og flommer, ekstrem oppvarming av Arktis, tundra som tiner og breer som forsvinner, stigende havnivå, masseutryddelse av biologiske arter, sviktende matproduksjon. Alt som en følge av menneskelig aktivitet.

Det store problemet er ikke at forskerne tilpasser seg politikerne, slik JG og KS hevder. Problemet er at politikerne ikke tar klimavitenskapens advarsler om Kode Rød alvorlig bortsett fra å komme med noen bekymrede ord når det passer, men aldri følge dem opp med de handlingene som trengs i en alarmsituasjon. De som driver med dette falskspillet, fortjener ingen tillit.

Ifølge JG og KS er politikerne også fanga i det samme spillet som klimaforskerne fordi de «ikke helt forstår hvordan politikk, byråkrati, journalistikk og kapitalkrefter interagerer». De «premieres av hemmelige nominasjonsmøter og kameratklubber, og hvor nøkkelen til velgernes tillit går gjennom løgn, bedrag og politiske blendverk». Her er JG og KS på sporet. Men det er et helt annet spill politikerne har latt seg fange i – kapitalkreftenes spill og krav: Blir det konflikt mellom hensynet til naturen eller hensynet til økonomisk vekst og profitt og å bevare det kapitalistiske systemet, er det alltid det siste som skal vinne. Noe den norske fossilpolitikken (og all den utenlandske også) vitner om. Er det noen som er kjøpt og betalt, så er det dagens politikere, som mer enn gjerne spiller dette spillet mot å kunne styre og regjere innafor de trange rammene det kapitalistiske vekstkravet setter. Jf Jonas Gahr Støres grenseløse lojalitet mot EU på bekostning av bl.a. norsk natur.

JG og KS vil heller ha politikere med «intelligens, realfaglig kunnskap og personlige egenskaper». Gjerne det, men først og fremst trenger vi politikere som tør å ta et oppgjør med det kapitalistiske vekstkravet og la folks behov være styrende for økonomien, som tør å støtte seg på og bakke opp de folkelige kreftene som vil sikre naturen og miljøet både for oss sjøl og kommende generasjoner, som tør å stå opp mot kapitalkreftene, som tør å støtte kampen for et annet økonomisk system som bygger på disse målene, også kalt et sosialistisk system.

Forrige artikkelDen indre lava
Neste artikkelKrigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022