oss 100 kroner!
Av Anders Tallberg, fritenker og billedhugger
Redaksjonen etterlyser en vettug debatt om analysen og synspunktene Terje Valen framfører i gårsdagens artikkel, En viktig tale, og den utfordringen tar jeg gjerne.
Selv mener jeg at Terje Valen legger alt for mye i skålen for Putins antatte ideologiske overbevisninger. Heller enn å se hva Putin faktisk gjør, så lytter Valen til hva han sier, og om ikke annet så vitner analysen hans i hvert fall om et rørende håp, om at det fortsatt finnes autoriteter som er til å stole på her i verden.
Spørsmålet er imidlertid hvor store oddsene er for at det er idealister som sitter ved makten i de mer enn 105 nasjonene, som var representert under jubileumsmøtet til den alliansefrie bevegelsens møte i Beograd, i fjor høst, som Valen refererer til. Mye kan nemlig tyde på at de er like mye kapitalistiske puppets, de, som hva deres vestlige kollegaer er (i følge Valen), og la meg derfor fortelle hva selv en amatør som meg kan finne ut i løpet av minutter i dag:
BRICS-samarbeidet, selve motoren i den multipolare verdensordenen Valen fester slik til, viser seg nemlig å være et Goldman Sachs-prosjekt (!). Det ble først beskrevet i en rapport kalt «Building Better Global Economic BRICs» alt i 2001, ført i pennen av økonomisjefen deres på den tiden, Lord Jim O’Neill, og må anses som et av ankerpunktene i finansmaktens plan for en framtidig verdensorden. Åpenbart er den noe fleksibel og i tillegg til Brasil, Russland, India, Kina, som utgjorde utgangspunktet for samarbeidet, ble Sør-Afrika innlemmet i 2009 (trolig blant annet for at også Afrika skulle være representert).
Baron O’Neill of Gatley (slik han også tituleres), er slett ingen hvem-som-helst i denne sammenhengen og i tillegg til (selvsagt) å være «Agenda Contributor» i WEF, han og, er han nå også Chairman of Chatham House (Royal Institute of International Affairs). Det gjør den tidligere britiske finansministeren til en av Europas og verdens mest innflytelsesrike personer, i dag, og det er verd å merke seg at han har en lang merittliste i finansmaktens tjeneste.
Siden 2001 har O’Neill nemlig jobbet med å utvikle BRICS-konseptet videre, blant annet ved å initiere The Next Eleven (N-11) i 2005, et samarbeidsprogram som inkluderer Bangladesh, Egypt, Indonesia, Iran, Mexico, Nigeria, Pakistan, Filipinene, Sør-Korea, Tyrkia og Vietnam. I 2013 satte han også i gang MINT-samarbeidet, mellom Mexico, Indonesia, Nigeria og Tyrkia, som også er for et underbruk av BRICS å regne, og neppe har vi sett det siste av sjefs-spindoktoren fra Gatley riktig ennå.
New Development Bank (NDB), BRICS’s sentralbank med hovedsete i Shanghai, er forøvrig finansielt backet av Goldman Sachs (som må regnes som finansmaktens forlengede arm i denne sammenhengen). De har folkene sine i sentale posisjoner i NDB og selv om BRICS-samarbeidet gir seg ut for å stå på egne bein, så er sannheten – åpenbart – en helt annen.
Dette brukte jeg som nevnt bare noen minutter på å finne ut av. Linkene jeg legger ved er nemlig de første treffene som dukker opp, om man søker på «BRICS, Goldman Sachs», «NDB Goldman Sachs», eller om man så bare leser litt i Wikipedia, og dette er langt fra noe som holdes hemmelig.
Tvert imot er det hvordan Goldman Sachs, BRICS, NDB etc. – selv – ønsker å framstå, og forstå det den som kan. Jeg forstår det i hvert fall ikke og derfor jubler jeg over redaksjonens initiativ. Dette bør så absolutt debatteres og derfor jeg venter i spenning, på Valens forklaring.
Anders Tallberg
fritenker og billedhugger
https://www.goldmansachs.com/insights/archive/archive-pdfs/build-better-brics.pdf
https://en.wikipedia.org/wiki/Jim_O%27Neill,_Baron_O%27Neill_of_Gatley
https://www.weforum.org/agenda/2019/09/brics-new-development-bank-four-sustainability/
