Demokrati og Demokrati Fru Blom!

Av Jon Nordmo.

Den vest europeiske / anglosaksiske forståelsen av hvorvidt et samfunn er demokratisk eller ikke, legger nesten all vekt på hvorvidt samfunnet velger sine styresmakter gjennom valg eller ikke. Riktignok kan noen valg være litt suspekte og må derfor underkjennes (for eks hvis noen kommer til makten som de nevnte landene ikke har sansen for, for eks. Daniel Ortega i Nicaragua, Hugo Chavez i Venezuela, Evo Morales i Bolivia osv), men grunnleggende sett, så defineres et demokrati som folkets rett til å velge sine representanter.

I følge denne definisjonen så er det ingen tvil om at de Vest Europeiske og Anglosaksiske landene er trygt plassert i kategorien «demokratiske land». Alle har jevnlig frie valg og regjeringer kommer og går ettersom valgresultatet viser seg.

Forskere ved prestisjetunge Princeton Universitet i New Jersey USA (ranket som det 8 beste universitetet i USA), har tatt et annet utgangspunkt i sin demokrati forståelse. Nemlig: Representerer regjeringen folkets vilje? Vedtar den lover og regler som er i tråd med ønskene til det folket som valgte dem?

Les: Testing Theories of American Politics: Elites, Interest Groups, and Average Citizens

Ingen lett oppgave å finne et vitenskapelig holdbart svar på et slikt spørsmål!

For å få svar på det så har de gransket data fra de siste 20 årene og sammenlignet lover som kongressen har vedtatt med hvor stor støtte lovene har hatt i befolkningen.

Ideelt sett skulle man da kunne lage en graf med en x akse (den vannrette) som viste graden av folkets støtte for den foreslåtte loven, og en y akse (den loddrette) som viste hvor sannsynlig det var at kongressen ville vedta en lov som tok hensyn til denne opinionen. Den ideelle grafen ville da se omtrent slik ut:

Hvis den folkelige støtten til en lov/regel/handling var 0%, så ville kongressen med meget stor sannsynlighet lytte til folkets vilje og det ville være 0% eller i hvert fall veldig liten % sjanse for at loven ville bli vedtatt. Var det 40% støtte i befolkningen, så ville sannsynligheten stige til kanskje 40% eller ihvertall et sted mellom 20 og 50% og hvis 80% av befolkningen støttet  loven, ja så ville sannsynligheten for vedtak stige dramatisk.

Med andre ord: Jo større den offentlige støtten for lovforslaget / saken var, jo større sannsynlighet for at kongressen ville vedta en lov som ivaretok saken. De styrende lytter til de som valgte dem.

Ideelt sett.

Hva fant forskerne ut var den reelle sammenhengen mellom folkelig vilje og kongressens sannsynlighet for vedtak.?

Grafen nedenfor viser resultatet:

Sannsynligheten for at lovforslaget ville bli vedtatt hvis det hadde NULL støtte i befolkningen var altså 30% og sannsynligheten for at lovforslaget ville bli vedtatt hvis det hadde 50% støtte i befolkningen var også 30% og, hold deg fast, hvis støtten i befolkningen var 100% så var det likevel akkurat den samme sannsynligheten for at lovforslaget ville bli vedtatt. 30%!

Med andre ord. Sannsynligheten for et vedtatt lovforslag var fullstendig frikoblet fra hvor viktig det var for den offentlige opinionen. Helt uavhengig av folkets vilje.

Litt av et funn.

Men det interessante var, at disse grafene kun gjaldt når man sorterte dataene slik at det var den 90% av befolkningen med laveste inntekt som ble tatt med.

Grafen så helt annerledes ut når man sorterte bort disse 90% og kun tok for seg de 10% mest velstående av USAs befolkning.

Da ble grafen seende slik ut:

Som vi kan se så skjer en dramatisk endring!

Hvis et lovforslag ikke har noen støtte hos de rike, altså 0% støtte, ja så er det faktisk nesten 0% sjanse for at kongresssen vil vedta en slik lov! Er det ca. 20% av de velstående som støtter en bestemt lov, ja så er det nesten 20% sjanse for at loven blir vedtatt! Osv bortover skalaen. Med andre ord, jo flere rike/velstående som støtter eller går inn for et lovforslag, jo større sannsynlighet er det for at en slik lov vil bli vedtatt!

Kongressen er helt frikoblet og total døv for alminnelig menneskers vilje og mening, selv om det faktisk er de som har valgt dem inn i kongressen.

Kongressen er super lydhør overfor de velståendes vlje og mening, selv om de utgjør et meget lite mindretall av befolkningen.

Så derfor: Demokrati og demokrati – fru Blom?

Hvordan står det til i Norge?

• Strømkabler?
• Privatisering av jernbaner?
• Finansiering av veier gjennom bompenger og ikke over skatteseddelen?
• Privatisering av posten?
• Sammenslåeing av kommuner?
• Fiskekvoter til store trålere?

Spennende hvis noen hadde hatt tid og ork til å undersøke det – grundig!