oss 100 kroner!
Norge må jobbe på mange områder for å øke sjølforsyninga
Av Romy Rohmann.
Sjølforsyning handler ikke bare om å ha mat nok til egen befolkning, det handler vel så mye om å dyrke fôr og fø husdyra med egne ressurser. Fornuften i å satse på kortreist og bærekraftig mat gjelder ikke bare for menneskemat.
Sjøl om Norge kan skilte med at vi er det enkeltlandet som importerer mest bærekraftsertifisert soya, og med bærekraftig soya mener vi soya som ikke ødelegger regnskogen, ikke bidrar til drenering av myrområder og som stiller strenge krav til overholdelse av menneskerettighetene, er den økende importen med på å gjøre Norge mindre sjølforsynt.
Norske husdyr fores med stadig mer kraftfôr, og om lag halvparten av forbruket til norske husdyr kommer fra importerte råvarer. Dette er ikke norsk jordbruk, det er bruk av jord i andre land. Dette er svært ufornuftig når både jordbruksarealer og beitearealer ligger ubrukt i Norge.
Vi har norske husdyrraser som godt kan leve hovedsakelig på gras, det er disse dyrerasene vi i Norge må satse på framover. Østlandsk rødkolle er ei slik kurase, det var den dominerende rasen i sentrale strøk av Østlandet fram til den etter hvert ble utkonkurrert av NRF. Det har vært noen få bønder på Østlandet som har holdt på det gamle lokale feet, men på slutten av -80 tallet var antallet nede i ca. 10 kyr. Med bevisst arbeid har antallet dyr har økt betraktelig i de seinere år.
Guldkolla er ei slik gruppe bønder, hovedsakelig i Østfold og Akershus, som jobber med bevaring av Østlandsk Rødkolle og kjøttsalg fra denne rasen. Produksjonen er grasbasert, med utegang året rundt og uten bruk av kraftfor.
Det finnes flere slike nøysomme kuraser i Norge, dølafe med opprinnelse fra Gudbrandsdalen, Østerdalen og Hedmark, lyngdalsfe fra Lyngdal i Vest-Agder, telemarksfe, vestlandsk fjordfe og flere. Felles for disse er at de er tilpassa det klima, naturen og det naturlige foret som lett kan finnes i området og avlet som et kombinasjonsfe for både melk og kjøtt.
Debio lanserte i år en ny merkeordning for grasfôra kjøtt- og melkeproduksjon. Denne merkeordninga er ment å gi forbrukere muligheten til å finne kjøtt og melk fra storfe, sau og geit som har levd på 90 til 100 % grasfor.
Vi har stor tilgang på gras og grovfôr i Norge, vi har også gode tradisjoner med dyr i utmark og på seter. Det er også slik at det er store områder av landet vårt som egner seg godt til bruk for drøvtyggere, dette vil også være nyttig for å hindre gjengroing. Dette er områder som ikke så lett kan brukes til jorbruk eller annet.
Debio skriver sjøl på sine sider om denne merkeordninga;
«Debios merkeordning er en tredjepartssertifisert bekreftelse på at bøndene fôrer beitedyra sine med 90 til 100 % norsk grasfôr. Regelverket omfatter dyrehold og produkter fra storfe (okse, ku og kalv) og småfe (sau og geit).
Ordningen er en pilot med oppstart i 2022 som i første omgang er for bønder som allerede produserer økologisk.»
Videre skriver Debio:
«Vi ser ofte i klimadebatten at det er et stort gap mellom de som foreslår å avvikle kjøttproduksjon i Norge og de som mener dyreholdet har positive sider også, blant annet ved å beite på grøntressurser vi ikke kan nyttiggjøre som menneskemat. Med merkeordning gir vi sistnevnte gruppe en mulighet til å faktisk dokumentere at det er det de gjør.»
Svært mye av det landbruket som drives mange steder i dag i Europa er modent for omlegging, det brukes for mye kunstgjødsel, sprøytemidler og for ikke å snakke om genredigerte arter. Mange steder er også husdyra vi har er ikke tilpassa verken lokalt klima, terreng eller forressurser.
I Norge er vi ikke en av verstingene takket være sterke reguleringer og lover, og ei sterk næring. Vi har mange bønder i Norge som ønsker å være med i førersetet på å videreutvikle Norsk landbruk i ei mer bærekraftig retning. Men da må statens overføringer til landbruket være slik at de stimulerer til å gjøre de gode valgene, og bidrar til lønnsomt landbruk også for de som driver både mindre bruk og ei mer bærekraftig næring.
Men det er ikke bare landbruket som må endres for å nå mål om større sjølforsyning; Vår «nye næring fiskeoppdrett må også gås etter i sømmene og legges om i 2020 var bare åtte prosent av mengden fôr som ble brukt til laksefôr, basert på norske ingredienser.
