oss 100 kroner!
Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet. De kjemper for sitt land, men også for våre demokratiske verdier, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Av Eva Thomassen.
Du stjeler penger fra fellesskapet. Norske pensjonister, sosialstønadsmottakere og lønnsmottakere skal finansiere sosialstøtte, pensjoner og lønninger til ukrainere opplyser Støre. Støre har overhodet ingen garanti for hvor disse pengene havner. Det Støre imidlertid kan garantere er at befolkningen i Donbass ikke får noe bistand fra Norge.
Hver fjerde bruker av offentlige tjenester i Ukraina oppgir å ha bestukket noen. For en ukrainer er det så godt som umulig å oppnå noe som helst i forhold til offentlige institusjoner uten å betale bestikkelser, enten det gjelder helsehjelp, barnehageplass eller adgang til å avlegge eksamen på universitetet.
Ifølge Global Corruption Barometer har 23 prosent av brukerne av offentlige tjenester i Ukraina bestukket noen de siste 12 månedene.
Sanksjoner
Samtidig støtter Norge EUs sanksjoner mot Russland som får enorme konsekvenser for alle land i verden. Også for Norge.
Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner
Pressemelding | Dato: 01.07.2022
Norge øker støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner over to år. Pengene skal gå til humanitær bistand, gjenoppbygging av landet, våpen og driftstøtte til myndighetene. – Vi står sammen med det ukrainske folk, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
– Russlands invasjon av Ukraina har skapt den største krisen i Europa siden andre verdenskrig. Krigen har dramatiske konsekvenser for det ukrainske folket, som er helt avhengig av hjelp utenfra. Invasjonen truer også sikkerheten i Europa. Vi bidrar for å støtte ukrainernes kamp for frihet. De kjemper for sitt land, men også for våre demokratiske verdier, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Nye 100 millioner til den ukrainske staten
Pressemelding | Dato: 08.05.2022
Norge øker budsjettstøtten til Ukraina til 300 millioner kroner. Det kunngjorde utenriksminister Anniken Huitfeldt da hun besøkte landet i dag.
– Jeg har i dag besøkt Kyiv og fått et nærmere innblikk i situasjonen og de enorme behovene. Ukrainere kjemper en heroisk kamp for sin frihet og for sitt land. Norge øker nå vårt bidrag til den ukrainske staten til 300 millioner kroner, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Verdensbanken anslo i april at Ukrainas bruttonasjonalprodukt kan synke med 45 prosent i år som følge av krigen.
Norge bidrar nå med ytterligere 100 millioner kroner av den støtten vi har satt av til å støtte Ukraina og naboland som følge av krigen til hjelpe ukrainske myndigheter direkte. Pengene vil bli kanalisert gjennom Verdensbankens flergiverfond for Ukraina.
Pengene som kommer inn til dette flergiverfondet, vil bli brukt til utbetalinger av pensjoner, sosialhjelp (kontantstøtte) og lønninger til helsepersonell, lærere og statsansatte. Behovet er stort og ukrainske myndigheter vil bruke pengene umiddelbart.
– Vi vet at behovene er store og at disse pengene kommer godt med. Verdensbanken har mobilisert stort og raskt for å støtte Ukraina, i spleiselag med giverland. Med denne formen for budsjettstøtte, til veldig gode formål, bidrar vi til å støtte en hardt presset befolkning der nød og økende fattigdom følger i sporene av destruktiv ødeleggelse, sier utenriksministeren.
– Jeg har i dag forsikret mitt vertskap om at Norge kommer til å fortsette å støtte Ukraina i å komme gjennom dette og i gjenoppbyggingen av landet, fortsetter hun.
Etter USA og Storbritannia er Norge den tredje største bidragsyteren til Verdensbankens flergiverfond for Ukraina.
Norge har satt av to milliarder kroner til humanitær innsats og bistand til flyktninger i forbindelse med Ukraina-krisen. Om lag 1,9 milliarder kroner er fordelt til nå.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-100-millioner/id2911879/
Humanitær bistand (1,7 milliarder kroner)
Ukraina har enorme humanitære behov og Norge har bidratt gjennom hjelpeorganisasjoner med blant annet matvare- og kontantbistand. Dette handler om å redde liv nå, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
– Å opprettholde landbruksproduksjonen er viktig for å sikre global matsikkerheten på kort og lengre sikt, sier Tvinnereim.
Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling har i vært engasjert i Ukrainia i mange år, og har på tross av krigshandlingene, fremdeles medarbeidere på plass. Banken har allerede gjort en rekke grep for å støtte Ukraina. Et viktig bidrag er at banken vil matche midler fra giverne. Den norske støtten utløser derfor et lignende bidrag fra banken selv.
– Det er viktig at norsk bistand bidrar til å utløse midler fra andre givere og multilaterale institusjoner. Det er gjennom slike samarbeid vi kan bidra til å skape betydelige resultater. Vi må bruke de norske bistandsmidlene klokt, og sikre at de gir mest mulig hjelp for hver krone, sier Tvinnereim.
FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA): 66 millioner kroner
FNs barnefond (UNICEF): 63 millioner kroner
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR): 160 millioner kroner
FNs befolkningsfond (UNFPA): 15 millioner kroner
Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM): 62 millioner kroner
Verdens matvareprogram (WFP): 300 millioner kroner
Verdens helseorganisasjon (WHO): 5 millioner kroner
Norske og internasjonale organisasjoner:
299 millioner kroner til norske humanitære organisasjoner for humanitær innsats og minerydding i Ukraina og flyktningerespons i nabolandene, (Caritas, Flyktningehjelpen, Kirkens Nødhjelp, NORCAP, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors og Redd Barna).
7 millioner kroner til Halo Trust sitt arbeid med minerydding.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norsk-stotte-til-bonder-i-ukraina/id2911804/
Helsingforskomiteen
6,25 millioner kroner til Helsingforskomiteens til dokumentasjon av krigsforbrytelser med mere i Ukraina.
Minerydding
Ukraina er det landet i verden som er mest minelagt.
Norge øker støtten til minerydding i Ukraina
Pressemelding | Dato: 24.06.2022
Norge har med dette bidratt med totalt 42 millioner kroner så langt i år til kartlegging og minerydding i Ukraina og blir med dette en av de største bidragsyterne til denne innsatsen. Pengene går til Norsk Folkehjelp. Norge har til sammenlikning ikke gitt fem øre til minerydding i Syria. Den krigen har vart fra 2011-d.d.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pm_minerydding/id2920738/
Militær bistand
Først: Støre vet ikke hvor våpnene havner. Det vi vet er at kampene foregår i de østlige delene av landet. Der er det nazigrupper som denne Azov- bataljonen som kriger. Disse er trent og bevæpnet av NATO siden 2014. De er trent på å drepe russere. Altså våpnene går til nazister. Støre har overhodet ingen garanti for at disse våpnene ikke vil havne i Norge. Det foregår handel med våpen i Ukraina og det er ikke vannpistoler det er snakk om. Det er blant annet våpen som kan skyte ned sivile fly. 10 000 vis av håndvåpen.
- Norge har donert 4000 panservernvåpen av typen M72 til Ukraina. Disse våpnene er levert.
- Norge har donert 1500 skuddsikre vester, 5000 hjelmer, 15.000 feltrasjoner, 1000 vernemasker med filter, 2000 soveposer, 10.000 liggeunderlag og noe bekledning til Ukraina. Dette utstyret er levert.
- Norge har donert luftvernsystem til Ukraina.
- Norge vil bidra til et fond som skal koordinere innkjøp av militært materiell til Ukraina. Fondet er ledet av Storbritannia, som vil koordinere innkjøp og transport av forsvarsmateriell som Ukraina har behov for. Regjeringen foreslår å gi 400 millioner kroner til fondet.
- Norge har donert 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr og reservedeler, samt artilleriammunisjon til Ukraina.
- Norge og Storbritannia samarbeider om donasjon av langtrekkende rakettartilleri av typen MLRS til Ukraina.
USA donerer NASAMS til Ukraina
Dato: 01.07.2022
– USAs donasjon av luftvernsystemet NASAMS til Ukraina er et verdifullt bidrag til landets forsvar mot Russlands invasjon. NASAMS er et også godt eksempel på de nære relasjonene mellom Norge og USA, sikkerhetspolitisk så vel som på næringslivssiden, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/usa-donerer-nasams-til-ukraina/id2922071/
Norsk støtte til bønder i Ukraina
Pressemelding | Dato: 06.05.2022
Ukrainas matproduksjon har stor betydning for matsikkerheten til mennesker i rekke land. For å sikre fortsatt jordbruk øker Norge støtten til ukrainske bønder.
– Det er viktig å bidra til at landet opprettholder landbruksproduksjonen. Ukraina er et sentralt land for global matforsyning og det er avgjørende at landbruket fortsetter der det er mulig, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Korrupsjon og svindel
Porosjenko
Porosjenko er den fødte opportunist. Han sørger alltid for å være på den siden hvor makten sitter. I Ukraina har makten stadig skiftet, til dels på dramatisk vis. Porosjenko ble valgt inn i parlamentet i 1998 som del av den daværende maktstrukturen. Men da orangerevolusjonen startet i 2004, skjønte han hva som ville skje, og gikk inn som en av revolusjonens støttespillere. Siden har makten skiftet fra Viktor Justsjenko til Julia Timosjenko til Viktor Janukovitsj. Men alltid med Porosjenko i innflytelsesrike posisjoner. Da Janukovitsj ble kastet ved kuppet i 2014, var det på ny tid for Porosjenko å forlate et synkende skip. For kort etter selv å komme ut på topp som landets nye president.
Zelenskyj med skjult formue
Også dagens president, den tidligere komikeren Volodymyr Zelenskyj, lovet å bekjempe korrupsjonen i landet da han ble valgt.
Men da millioner av lekkede dokumenter, senere kjent som Pandora papers, ble gransket av International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) i fjor, dukket Zelenskyjs navn opp.
Dokumentene viste at Zelenskyj og hans partnere etablerte et nettverk av utenlandske selskaper i 2012.
En måned før han ble valgt til president, overførte han, ifølge ICIJ,eierandelene sine i et skallselskap registrert på De britiske Jomfruøyer til en nær venn.
En talsperson for presidenten har uttalt at Zelenskyj etablerte utenlandsselskapene for å beskytte inntektene fra «aggressive handlinger» fra tidligere president Viktor Janukovitsj.
Toppen av isfjellet
Ifølge Global Corruption Barometer har 23 prosent av brukerne av offentlige tjenester i Ukraina bestukket noen de siste 12 månedene.
Her blir korrupsjonspolitiet i Ukraina skutt mot av mistenkt dommer
KIEV, UKRAINA (NRK): Antikorrupsjonspolitiet i Ukraina rykker ut for å arrestere en dommer som er mistenkt for å ta store bestikkelser. Han svarer med å skyte mot politifolkene.
Folk møter korrupsjon
MYE UÆRLIGHET: – Korrupsjonen finnes overalt i det ukrainske samfunnet, sier Broneslav Lukasjuk som NRK møter på gata i Kiev.
FOTO: JAN ESPEN KRUSE / NRK
– Jeg møter korrupsjon overalt, sier Broneslav Lukasjuk.
Han sier han merker det mest når er et eller annet offentlig papir han trenger, og som det tar lang tid å få.
Lukasjuk mener at det er mest korrupsjon i mindre byer, og at det er mindre i hovedstaden Kiev.
– Jeg møter korrupsjonen av og til, først og fremst når det er noe jeg må ha gjort fort hos statlige organer, sier Oksana Zoritsj.
Hun understreker at dette fenomenet finnes i det ukrainske samfunnet, men at hun er kategorisk imot korrupsjon.
– Det blir stadig mer korrupsjon, og frykten hos de statsansatte blir mindre. Hver eneste uke tar vårt program opp saker som gjelder titalls millioner grivna som blir stjålet. Hvert år er det til sammen snakk om milliarder i vår valuta, sier redaktør Alisa Jurtsjenko i programmet «Nasji grosji» («Våre penger»).
https://www.nrk.no/urix/ukrainas-vanskelige-kamp-mot-korrupsjon-1.14364544
Domstolene
– Domstolene er ikke renset for uærlige tjenere, derfor kan folk som er mistenkt for korrupsjon mange steder påvirke rettssystemet slik at sakene deres blir stanset.
Dette finner vi i parlamentet, blant dommerne, og selv hos den nye påtalemyndigheten for korrupsjonssaker.
https://www.nrk.no/urix/ukrainas-vanskelige-kamp-mot-korrupsjon-1.14364544
Norge skal lære Ukraina å bekjempe korrupsjon
Norske budsjett- og regnskapsstandarder skal gjøre et av Europas mest korrupte land, mindre korrupt. Nå skal Nord universitet i Bodø utdanne moderne byråkrater i Ukraina.
https://www.nrk.no/nordland/fra-bodo-til-ukraina-for-a-bekjempe-korrupsjon-1.12997490
Korrupsjonen er som en kreftsvulst
Ukraina må gjøre mer for å bekjempe korrupsjonen, som spiser opp Ukraina på samme måte som kreft, sa USAs visepresident Joe Biden i en tale til det ukrainske parlamentet i begynnelsen av desember i fjor.
Den verste korrupsjonen skjer i skjæringspunktet mellom landets mektige oligarker og politikerne, skriver Josh Cohen, en tidligere amerikansk bistandsarbeider som bistår reformprosjekter i det tidligere Sovjetunionen i en kommentarartikkel i Reuters.
Ukrainas riksadvokat Viktor Shokin har blitt kritisert av Transparency International for å gjøre for lite for å få stanset korrupsjonen.
https://www.aftenposten.no/verden/i/bgGl/ukraina-kaaret-til-europas-mest-korrupte-land
Private næringsdrivende kan velge å enten smøre skatteinnkreverne eller forvente seg langt høyere skattekrav, skriver Reuters tirsdag. Manglende tiltak for å gjøre noe med korrupsjonen truer med å sette en stopper for hjelp-for-reformer-programmet til 350 milliarder kroner som Det internasjonale pengefondet, EU og USA har stablet på bena, skriver nyhetsbyrået.
Et hovedproblem er likevel den enormt utbredte korrupsjonen. Det er sagt at korrupsjonen i Ukraina er så ille at selv en nigeriansk prins ville vært flau. For en ukrainer er det så godt som umulig å oppnå noe som helst i forhold til offentlige institusjoner uten å betale bestikkelser, enten det gjelder helsehjelp, barnehageplass eller adgang til å avlegge eksamen på universitetet.
Les: Vil ta milliarder fra vanlige folk i Norge og gi dem til et av verdens mest korrupte land
Oligarker
Et lite antall oligarker har slått til seg en vesentlig del av landets verdier, og kontrollerer anslagsvis 70 prosent av landets økonomi. Blant de ti rikeste oligarkene er også landets president Petro Porosjenko.
Nødvendige reformer er det vanskelig å få gjennomført så lenge partiene, statlige institusjoner, det bysantinske byråkratiet, rettsvesenet og TV-stasjonene kontrolleres av disse oligarkene.
Et anti-korrupsjonsbyrå i Kiev har anslått at 12 milliarder dollar i fjor forsvant fra statsbudsjettet som følge av korrupsjon. Ukraina er helt avhengig av finansiell støtte fra IMF, det internasjonale pengefondet. Men nå har IMFs Christine Legarde truet med å stoppe et hjelpeprogram på 40 milliarder dollar fordi så mye av pengene forsvinner direkte som følge av den enorme korrupsjonen. Få utenlandske investorer tar sjansen på å gå inn i et land som er så korrupt. Økonomien falt sju prosent i 2014 og med hele tolv prosent i 2015.
Det politiske systemet
Det politiske systemet fungerer svært dårlig. Åpne nevekamper er forholdsvis vanlig i parlamentet. Nyvalg har liten utsikt til å bedre situasjonen fordi partiene til de grader er i lomma på oligarkene. Vi så det senest da parlamentet skulle behandle mistillitsforslaget mot daværende statsminister Arseni Jasenjuk i mars. Oligarkene likte ikke dette, og ønsket at Jasenjuk skulle fortsette. Dermed betalte de parlamentarikere for å holde seg borte, eller også stemme mot mistillitsforslaget som deres eget parti hadde framsatt. Forslaget falt. Men Jasenjuk var så politisk svekket at han likevel ble tvunget til å trekke seg. Han ble i april erstattet av Valodimir Hrjosman.
Kalde føtter
Mars 2016
EU har fått kalde føtter. Nederlenderne stemte nylig nei til Ukrainas assosieringsavtale med EU. (Selv om en mer generell misnøye med EU her var mest utslagsgivende). Men EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker er klar på at noe snarlig EU-medlemskap overhodet ikke kommer på tale:
«Ukraina vil definitivt ikke være i stand til å bli medlem av EU de neste 20 årene, og ikke i NATO heller», sa Juncker i en tale i mars 2016.
Tvert om er han selv tungt involvert i avsløringene av Panama-papirene, med stråselskaper i skatteparadiser som Jomfruøyene og Kypros. Porosjenko har på ett år økt sin formue med 100 millioner dollar, ifølge businessmagasinet Forbes. Samtidig har den vanlige ukrainer fått sin realinntekt redusert med en fjerdedel. Da Porosjenko stilte til valg som president, lovet han å selge seg ut fra sine betydelige forretningsinteresser i godteribransjen og som eier av en TV-stasjon. Et løfte han aldri har holdt.
https://www.dagsavisen.no/debatt/2016/05/18/ukraina-odelegges-av-korrupsjon/
Donetsk og Luhansk
Er det internasjonal tilstedeværelse i Donetsk og Luhansk?
Blant internasjonale organisasjoner er det bare Det internasjonale Røde Kors som er til stede i separatistkontrollerte områder.
Hit går ikke norske bistandskroner. Den russiske befolkningen i Donbass skal straffes og de blir straffet.
“This is my pension, which I earned. Why do I have to feel like a second-rate person?”
For hundretusenvis av eldre og funksjonshemmede i den konfliktherjede Donbas-regionen i Øst-Ukraina er statspensjonen deres eneste støtte. Imidlertid mistet rundt 160 000 pensjonister denne inntekten etter at regjeringen begrenset tilgangen til statlig pensjon for innbyggere i området utenfor dens kontroll i desember 2014.
Ytterligere restriktive tiltak som ble innført i fjor førte til at ytterligere 400 000 personer mistet tilgangen til pensjonene sine.
For tiden er personer som bor i ikke-statlig kontrollerte områder pålagt å registrere seg som internt fordrevne hos ukrainske myndigheter for å fortsette å få tilgang til sine rettmessige pensjonsytelser.
Hver annen måned drar Mykola Ivanovych* ut for å krysse Siverskiy Donets-elven, og stoler på at andre hjelper ham å krysse en skadet bro i rullestolen og hente statspensjonen. Elven markerer skillelinjen mellom hans familiehjem i ikke-regjeringskontrollerte Luhansk og regjeringskontrollerte Stanytsia Luhanska.
Mykola Ivanovych, som jobbet som bussjåfør i 54 år, må presentere seg i den statsdrevne banken i Stanytsia Luhanska, som sjekker identiteten hans for å la ham motta sin månedlige betaling på 53 USD.
Inne i banken venter han tålmodig mens kona står i køen for å gjennomføre verifiseringsprosessen.
Mykola Ivanovych, som er 70-årene, fikk to slag etter at sønnen hans ble drept av en artillerigranat i 2014 – det første året av Ukraina-konflikten, som har kostet nesten 10.000 menneskeliv.
Utbetaling av pensjoner bør gjenopptas til alle pensjonister, uavhengig av deres bosted, enten de er registrert som internt fordrevne (internt fordrevne) eller bor hjemme, sier Pablo Mateu, UNHCR-representant i Ukraina. «Pensjoner er en ervervet rettighet for alle innbyggere og bør ikke være knyttet til deres IDP-registrering og faktum om fordrivelse.»
Olena Grekova, leder av det Severodonetsk-baserte kontoret for Right to Protection, en UNHCR-partner-NGO som hjelper internt fordrevne personer i Ukraina, sa at mange sengeliggende mennesker ikke hadde mottatt pensjonsutbetalinger siden starten av konflikten fordi de ikke var i stand til å reise til regjeringenkontorer for identifikasjon.
En annen kvinne, Olga Burkalo, 38, som har lidd av en alvorlig form for diabetes siden hun var 11 år, har opptil 10 injeksjoner med insulin daglig og trenger sin pensjon på 50 USD per måned for å betale for behandlingen.
Trygdeinspektører besøkte henne i desember og mars for å sjekke om hun bor på adressen sin i regjeringskontrollerte Selidove. I februar gjennomgikk hun en identifiseringsprosess i en bank.
I april sluttet hun imidlertid å motta pensjon. Hun ble feilaktig mistenkt for å bo i ikke-statlig kontrollert territorium, da hun faktisk ikke hadde vært der på mer enn ett år.
Burkalo, som utdannet seg til biologilærer, er nå for svak til å jobbe.
«Jeg pleide å jobbe, jeg betalte skatt,» sa hun. «Dette er pensjonen min, som jeg har opptjent. Hvorfor må jeg føle meg som en annenrangs person?»
Noen har mistet betalingene sine på grunn av feil. Tetiana Kovalenko, 83, måtte forlate byen Donetsk etter at huset hennes ble bombet. Siden 2015 har hun bodd i regjeringskontrollerte Myrnograd og er registrert som internt fordrevet.
Våpen
USA og NATO har bestemt at denne krigen skal de vinne og den tar den tiden den tar – til siste ukrainer. Hadde det vært Støres sønner som skulle sendes i krigen i Ukraina tror jeg han hadde sagt at vi må sette oss ved forhandlingsbordet. Vi kan ikke ofre flere unge gutters liv.
