oss 100 kroner!
Ingen støtte fra NAV fordi «du kunne ha vaksinert deg»
Av Julia Schreiner Benito, hemali.
–Systemet gir en falsk trygghet om at det skal redde deg. Men redningen forutsetter at du gjør som du blir fortalt, ellers er ikke systemet der for deg, sier oppsagte Marian Jenssen (55).
Jeg ba om en begrunnelse for oppsigelsen, men svaret lød at de «bare fulgte retningslinjene til Stavanger universitetssykehus.» Klinikksjefen sa at jeg var en fare for pasientene fordi jeg ikke var vaksinert. Min henvisning til dokumentasjonen på at vaksinerte smitter like mye som uvaksinerte, og at evidensen for at vaksinen beskytter mot sykdom er uklar, ville han ikke høre på. Heller ikke lyttet han til mine innvendinger om bivirkninger av mRNA som var meldt til Statens legemiddelverk. (Per 14.6. ca. 60 000 red. anm.)
Uvaksinerte må bruke munnbind
2019: Marian får fast helgestilling og mulighet for ekstravakter innen rusomsorg i Rogaland. Hun stortrives. Våren 2021 får hun også en ekstravaktstilling på psykiatrisk avdeling på sykehuset. November 2021 kommer det melding derifra om at uvaksinerte må bruke munnbind. Marian gir beskjed at hun ikke kan det grunnet allergi og astma. Hun blir umiddelbart tatt av vakt, og fjernet fra alle skiftene hun var oppsatt på.
Oppsagt uten samtale
Én uke senere kommer samme beskjed fra jobben der hun har fast stilling. Hun sender en e-post om sin helsetilstand, men får ikke svar.
– Dagen etter fikk jeg oppsigelsen på e-post. Begrunnelsen lød at jeg ikke var vaksinert eller kunne bruke munnbind. Det skjedde fra én dag til den neste, uten samtaler, forvarsler eller oppfordring om å vaksinere meg. Et slag i magen, det var helt forferdelig, sier Marian mens det pipler vått fra øynene.
Jeg mente at meldingene om bivirkninger også var relevant for valget mitt om å ikke vaksinere meg. Da henviste arbeidsgiver til smittevernreglene, som jo ikke er lover i rett forstand.
Dagen derpå blir oppsigelsen trukket, og ulønnet permisjon blir nevnt. Marian ønsker et møte med klinikksjefen, avdelingsleder er også til stede. Det var under dette møtet at Marian ba om begrunnelse for oppsigelsen, men fikk til svar at de «bare fulgte retningslinjene til Stavanger universitetssykehus.»
– Jeg mente at meldingene om bivirkninger også var relevant for valget mitt om å ikke vaksinere meg. Da henviste arbeidsgiver til smittevernreglene, som jo ikke er lover i rett forstand. Jeg fikk valget mellom ulønnet permisjon på ubestemt tid eller oppsigelse. Med beskjed om å bestemme meg innen ti dager. Jeg kjente at jeg ikke kunne slite meg ut på dette, og at jeg ikke lenger følte meg velkommen på arbeidsplassen. Aller mest var det trist, jeg var så glad i å jobben, trivdes med kolleger og pasienter.
Marian sier at hun alltid har vært skeptisk og stilt spørsmål, hun har gått sine egne veier, og har skrevet boken Mellom to verdener om sitt liv.
–Verken nedstengning eller vaksinen ga mening, og jeg har alltid vært skeptisk til legemidler. Alt har en bakside.
Uten dagpenger fordi «hun selv hadde skyld i oppsigelsen»
Da Marian fikk oppsigelsen, fikk hun først ikke innvilget dagpenger fra NAV, fordi det så ut som hun fremdeles jobbet.
–Det stemte ikke. Etter nye seks ukers behandlingstid fikk jeg innvilget dagpenger, men med såkalt forlenget ventetid.
Det betyr at hun ikke fikk dagpenger før etter 18 uker fordi hun «selv har skyld/delvis skyld i at hun mister jobben». NAV begrunner det med blant annet manglende vaksinering.
15 ulike veiledere hos NAV
– Jeg hadde ingen saksbehandler hos NAV, ingen mennesker å snakke med. Det var en ny veileder hver gang, jeg snakket med 15 ulike, ingen av dem kunne si noe særlig.
Tiden går, så får Marian brev om at det er fire uker igjen av ventetiden. Da var det blitt mai -22.
– Noen måneder før hadde jeg fått komme tilbake til sykehuset for ekstravakter dersom jeg testet meg to ganger i uken. Jeg trengte ikke munnbind. Jeg hadde da gått tre måneder uten lønn. Jeg fikk aldri dagpenger. Rett før pengene skulle komme, fikk jeg beskjed om at siden jeg var tilbake i arbeid, mistet jeg retten til dagpenger.
– Vaksinen skulle jo være frivillig
– Med hjelp fra Foreningen lov og helse sendte jeg et kritisk skriv om at NAV og arbeidsplassen hadde brutt loven. Vaksinen skulle jo være frivillig. Svaret fra NAV var at saksbehandlingstiden ville ta ni måneder.
– Jeg jobber fortsatt på sykehuset, men om det kommer restriksjoner og tvang igjen, vet jeg ikke om jeg får fortsette. Og NAV får jeg ikke hjelp fra. Uvissheten er en påkjenning. Det sliter å forholde seg til et system som strider imot mange av mine verdier. Jeg savner menneskeverd og empati. Jaget etter profitt ødelegger klode og mennesker. Hvor er det mellommenneskelige? Jeg ser økende ulykkelighet og stress, hva slags verden skaper vi? Som jeg ser det, står systemet for fall.
Systemet gir falsk trygghet
Nederst i avtalen med arbeidsgiver om oppsigelse, står det at Marian fraskriver seg retten til å gå til rettsak med henvisning til arbeidsmiljøloven.
– Jeg skrev under likevel, har ikke økonomisk mulighet til annet. I tillegg ønsket jeg ikke jobbe for en arbeidsgiver som ikke har større forståelse for individet. Systemet gir en falsk trygghet om at noen skal redde deg. Det forutsetter at du gjør som du blir fortalt, ellers er ikke systemet der for deg. Jeg tror at systemet må kollapse for å skapes på nytt. Et nytt parti på Stortinget vil ikke hjelpe. I mellomtiden får vi fokusere på det gode som kommer utav dette, mener Marian.
Hun takker Norsk hjelpefond for god hjelp med sin sak, samt Foreningen lov og helse.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
