oss 100 kroner!
Jeg er ingen økonom, men økonomisk anlagt. Dagens virkelighet er komplisert, sammensatt og spekulativ, men noe er fattbart. Så som at «vanlige folk» merker en gjennomgående global prisvekst på pukkelen. Foreløpig kalt inflasjon, en tilstand som kan utvikle seg og bli langvarig og verre. Den fallende pengeverdien skal forsøksvis stoppes, og renteøkning foreskrives som metode.
Det kapitalistiske pengesystemet var ute å kjøre før koronaen kom. Viruset ble bekjempet ved hjelp av samfunnsnedstengning, et politisk grep som kostet dyrt. Blant annet ble store, statlige pengesummer overført til farmasøytindustrien. Det er et fakta at verdens milliardærer økte sine formuer grovt under pandemien på bekostning av voksende fattigdom. (Oxfam) De visste å utnytte koronaen.
Prisvekst på full fart oppover ble forsterket, mer direkte enn indirekte av krigen i Ukraina. Vi skal tro at russerne må straffes, men kan dagens sanksjoner rettferdiggjøre at europeiske individer og bedrifter belastes? Eller at en sultkatastrofer brer seg? Får finanseliten hensynsløst pleie egne hegemoniske interesser? Selv om deres interesser ruinerer verdensøkonomien?
Renteøkning, rett middel?
Det er nærliggende å stille spørsmål ved hvorvidt renteøkning er et nytt grep, som tjener jordas rikeste og belaster «vanlige folk» ytterligere. Dagens økonomer er uenige om hvorvidt denne hevinga duger som kur i dagens priskrisescenarium. I realiteten nok en tung utgift som legger seg tungt oppå de andre voksende kostnadene. Økt rente rammer ikke formuende som eier, men fol som har lån eller må låne til egen bolig.
Rentehevinga ble presentert av en økonomisk kommentator på Nrk omtrent slik: Dette har de fleste råd til. Selvfølgelig vil noen få det tøft. Men vi kan jo ikke ta hensyn til alle og enhver heller.
Energi
Inflasjon betyr at vi av ymse årsaker får mindre for pengene. Hvis tilgangen på en vare minker og etterspørselen er stor, er det mulig å sette opp prisen, men ikke en naturlov. I nåtid henter oljegiganter ut rekordstor profitt, av noen kalt «greedflasjon». Rådyr bensin har dominoeffekt og øker prisen andre nødvendigheter. Jeg etterlyser statlig regulering, styring og kontroll samt politikerne som velger «vanlige folk» framfor markedskrefter.
I det globale bildet er den økonomiske konsentrasjonen fortettet. Det bør anses som en fare at kapitalforvaltere, som Black Rock, har ervervet så mye rikdom og makt at de påvirke politiske prosesser. Dessverre blir ikke ansvaret adressert, men får politisk velsignelse. Litt veldedighet i ny og ne hjelper lite så lenge finanseliten unndrar seg skatt. Dagens kapitalistiske ordning lider av store, strukturelle problemer, og jeg er redd nedgangstidene bare har begynt. «Vanlige folk» er taperne, og de fattigste uhyre sårbare.
Hvis det er nok olje og gass til å dekke verdens behov, skal vi uten videre akseptere rigide vedtak og galopperende priser? Dagens energipolitikk har sosiale konsekvenser. Himmelhøye energikostnader rammer urettferdig. Når oljegiganter håver inn enorme summer på grunn av krigen i Ukraina, er det er snakk om spekulativ inflasjon eller krigsprofitt. Med sterk, statlig styring kan den ekstremt høye inntjeninga komme folk, bedrifter og transport til gode. Ideelt sett er det mulig.
Markedsstyrt energipolitikk
Å balansere energiforbruket i forhold til produksjon er det eneste vettuge. Hvorfor er f.eks. ikke bit coin for lengst forbudt? Dette er et særdeles kraftkrevende betalingsmiddel, av enkelte omtalt som et pyramidespill. Fornuften har forlatt stortingssalen. Der biter de seg fast i vindmølleskoger til lands og til vanns samt elektrifisering av sokler, som ikke vil komme klimaregnskapet til gode, men øke nettleia. Ideelt sett bør soklene fases ut, men nå har Norge blitt EUs beste venn. Det takkes og bukkes for all olje og gass vi kan levere, og vi oppfordres til å lete etter mer. SSB anslår at investeringene i olje- og gass kan bli 4-5 ganger større enn all annen industri til sammen
Forbruk må tilpasses reelle ressurser. Vestlige land har en kort periode i klodens historie drevet rovdrift, og enkelte snakker om at vi må dempe kjøpekrafta. Men den eneste måten vi kan stanse f.eks. norsk matsvinn på i en verden med voksende sult, er å redusere importer. Det gjelder forbruk generelt. Nå vil mange vil bli tvunget til å kjøpe mindre, mens vinnerne i spillet kan fortsette å overforbruke.
Grønt sammenbrudd
Russland skal svekkes og isoleres og russisk gass er bannlyst, en vare Europa er avhengig av. Verdens lengste undersjøiske rørledning, Nord Stream 2, ligger ubrukt. Byggingen kostet over 90 milliarder, kapital rett i sluket. «Vanlige tyskere» og andre folkeslag går en kald vinter med skyhøye strømpriser og energirasjonering i møte.
Tyskland og Østerrike har kastet ethvert klimahensyn over bord og gjenoppstartet kullkraftverk. Nederland fulgte kjapt etter og opphevet alle restriksjoner på kraftverk som bruker fossil brensel. Men det er ikke nok, til tross for norsk tilførsel. EU jakter på alternative kilder. Amerikansk skiferolje- og gass utvinnes på uhyre forurensende vis. Leveranser sørfra krever frakt gjennom konfliktfylte områder, og terminaler for LNG-gass er ikke bygget. Klima er bortprioritert framfor krig, inkludert blinde og selvødeleggende straffetiltak.
Jeg har i mange år hevdet at det å gå kriser i møte ved å øke skillene mellom folk på sikt vil skape nye husmenn, mennesker som lever på nåde i en stadig mer nådeløs stat. Ingrid Fiskaa, SV, har vært på konferansen til WTO, verdens handelsorganisasjon, som nylig ble avviklet i Genève. Der ble hun satt på gangen. De reelle forhandlingen foregikk bak lukkede dører. En avtale ble utarbeidet og lansert som svar på vår tids kriser. Fiskaa derimot konkluderer med at «WTO viser seg å være eit maktmiddel for dei store, globale selskapa.» Men hvis styringa er gitt bort og også internasjonale organisasjoner som FN, WHO er korrumperte, hvem kan da ta sosialdemokratiet tilbake?
Dollarveldet glipper
Russland får skylda for prisnivået som er i ferd med å vokse «vanlige folk» over hodet, og for at FN får mindre til mat mens antall nødlidende øker. «Vi vil levere korn til Afrika og Midt-Østen,» sa Putin i en 73 minutter lang tale 17. juni på St. Petersburgs internasjonale økonomiske forum der 141 ikke-vestlige land var samlet, med andre ord et anseelig antall nasjoner. Putin slo dessuten fast at ethvert samarbeid med Vesten definitivt er forbi. Også vi som skal leve i trua på at strenge sansjoner isolererer det russiske riket. Sannsynligvis er sannheten omvendt. «USA har oppført seg som Guds sendebud på jord. Den tida er forbi,» fortsatte Putin i talen norske medier knapt nevnte. Forøvrig ønsker han en verdensorden bestående av suverene nasjoner.
Mens nøden vokser og alt blir dyrere og mye går i oppløsning, bruker atommaktene 138.700 dollar i minuttet på å vedlikeholde, utvikle og bygge atomvåpen, USA mest av alle. Det er virkelig noe grunnleggende feil ved nåværende verdensorden, den Stoltenberg og NATO på død og liv vil bevare.
Kari Elisabet Svare
