Europas opprør har akkurat begynt – flere land slutter seg til

0

EUs og NATOs sanksjoner skaper kaos og aksjoner i Europa. Når skjer det i Norge? Ligger norsk fagbevegelse bare i stabilt sideleie i denne situasjonen?

Av Harald Øystein Reppesgaard.

I Nederland, Tyskland, Polen, Belgia. Italia og Spania er det krig mellom regjeringer og bønder etter krav om nedstenging av gårder og produksjonstap. Hovedårsak er EUs dramatiske lover om «det grønne skiftet» og støttes av WEF (World Economic Forum) som er ledet av milliardæren Klaus Schwab. Det er den internasjonale storkapitalen med milliardærer og monopolkonserner som skal drive det hele fram. Denne katastrofale politikken bejaes av europeiske parlamenter, også av Norge, framsnakket av vår EU-maniske statsminister med Høyre  applauderende på ringside. En energi- og klimapolitikk som raserer mattilbudet og skaper matmangel, men som skal tvinges i gjennom. Dessverre står lederen for Fagforbundet, energisk for EUs politikk og norsk medlemskap i imperialismens høyborg.

Den europeiske arbeiderklassen sliter allerede med monstrøse energipriser. Boikotten av russisk gass og olje er ikke bare et selvskudd i foten, men skudd i både hjerte og lunger.

Europeisk industri går svært vanskelige tider i møte og ikke minst tyskerne roper varsku. Både de som selger sin egen og de som kjøper andres arbeidskraft.

Den mektige industrinasjonen Tyskland er snart nede for telling og gir oss en kraftig pekepinn på hva europeisk, og norsk, arbeiderklasse har foran seg.

Financial Times skriver 8. juli 2022 at Tyskland rasjonerer varmt vann, dimmer gatelysene og stenger svømmebassenger på grunn av energikrisen.

En studie sier at en full stans i import av gass fra Russland kan komme til å koste Tyskland 12% av landets BNP. Det har aldri vært så høye energipriser, industrien kjemper for å overleve og forbrukernes regninger blir bare høyere og høyere. I mange av de store byene i Tyskland er det store selskaper som eier og leier ut boliger, leder av føderasjonen av tyske boligforetak GdW, Axel Gedaschko uttaler:

«Situasjonen er mer enn dramatisk,» og mener at  de høye energiprisene kan sette «Tysklands sosiale fred i stor fare.»

For noen dager siden gikk det ut informasjon fra myndighetene i Hamburg, Tysklands nest største by, til innbyggerne om å forberede seg på varmtvannsrasjonering på bestemte tider av døgnet på grunn av akutt gassmangel.

Med denne gasskrisen og de økende energipriser, er vi i økende grad bekymret for at kommunale forsyninger vil møte alvorlige økonomiske vanskeligheter – og forsyningssikkerheten vil bli kompromittert. – Presset på offentlige tjenester øker for hver dag, sier generaldirektøren for den tyske byforeningen, Helmut Dedy, i det tyske pressebyrået. Hvis forsyningsselskapene skulle videreføre den kraftige prisveksten, ville mange husholdninger lide under økte kostnader. Vi kan komme til å se at mange selskaper vil gå konkurs, advarte han. «Forsyningen til mange husholdninger ville ikke lenger være sikker.»

Transportselskaper, kommunale sykehus, skoler, bad og andre offentlige anlegg ville også lide under konsekvensene av energikrisen. I tillegg ba Dedy om en ærlig debatt:

«Vi må snakke om det: hvilken komfort kan vi klare oss uten og hva er fortsatt nødvendig på stedet? Dette er offentlig belysning og trafikklyskobling, varmtvann i offentlige bygg, museer og idrettshaller, vifter i skoler eller klimaanlegg.»

Akkurat nå er den lovlige minimumstemperaturen for øyeblikket 16-17C om natten, og 20-22C om dagen. Hvis situasjonen fortsetter å forverres, kan tak på energibruk eller andre tiltak – som å redusere temperaturen i leilighetskomplekser, avgjøres på føderalt nivå.

Mandag 11.7 startet den russiske gassgiganten Gazprom sine ti dager med vedlikehold av gassrørledningen Nord Stream 1. Rørledningen skal etter planen åpnes igjen tidlig på morgenen 21. juli. Det store spørsmålet på kort sikt er om russiske Gazprom igjen vil sende gass gjennom Nord Stream 1. Gassledningen gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland står alene for omkring 50 milliarder kubikkmeter gass.  Der pågår det nå vanlig vedlikehold. Dersom dette gassrøret ikke kommer i gang igjen i slutten av måneden, vil det være krise for Tyskland.

Banken advarer også om at «hvis gassavstengningen ikke løses i løpet av de kommende ukene, vil dette føre til en utvidelse av energiavbrudd med vesentlige forhåndseffekter på økonomisk vekst, og selvfølgelig mye høyere inflasjon. «Privatkunder tar også grep og reaktiverer vedovner og peiser. Salget av ved, trepellets og kull, samt av gassbeholdere og patroner har skutt i været. Kostnadene kan øke enda mer som følge av at en ny lov jobber seg gjennom det tyske parlamentet. Dette vil tillate regjeringen å pålegge en nødavgift på alle gassforbrukere for å fordele kostnadene ved høyere priser jevnere. Den er designet for å forhindre at gassimportører blir insolvente, et scenario som ministrene frykter kan føre til en Lehman Brothers-lignende nedsmelting av hele sektoren. Uniper, den største importøren av russisk gass i Tyskland, er allerede i samtaler med tjenestemenn om en statlig redningsaksjon som eksperter sier kan være så stor som €9 milliarder. Det er ingen naturkatastrofe som driver Tyskland inn i ei energikrise uten moderne sidestykke. Dette er produkt av sjølskading: en meningsløse og destruktiv energipolitikk i form av «det grønne skiftet» og de sanksjonene USAs vasaller er pålagt å gjennomføre overfor Russland.

Europa er drevet til kollektivt økonomisk sjølmord – hvordan kunne det skje?
I februar 2022, før Russlands invasjon i Ukraina, skrev økonomen Michael Hudson: (teksten er oversatt til svensk av Bertil Carlman. Det mest iögonfallande exemplet är USA:s satsning på att blockera Tyskland från att tillåta Nord Stream 2-ledningen att få rysk gas för det kommande kalla vädret. Angela Merkel kom överens med Donald Trump om att spendera 1 miljard dollar på att bygga en ny LNG-hamn för att bli mer beroende av dyr amerikansk LNG. (Planen avbröts efter att de amerikanska och tyska valen bytt båda ledarna.) Men Tyskland har inget annat sätt att värma många av sina hus och kontorsbyggnader (eller leverera sina gödningsmedelsföretag) än med rysk gas. Det enda sättet för amerikanska diplomater att blockera europeiska inköp är att förmå Ryssland till ett militärt svar, och sedan hävda att en hämnd på detta svar väger tyngre än alla rent nationella ekonomiska intressen. Som den hökaktiga statssekreteraren för politiska frågor, Victoria Nuland,  förklarade i en pressbriefing på utrikesdepartementet den 27 januari: «Om Ryssland invaderar Ukraina på ett eller annat sätt kommer Nord Stream 2 inte att genomföras.» [1] Problemet är att skapa en passande offensiv incident och framställa Ryssland som angriparen.

Krisene er allerede hos oss. Hva gjør fagbevegelsen? Så langt med tomprat for ikke å fornæreme er «arbeiderregjering»? LO i Trondheim har ofte tatt til orde for å bruke strekevåpnene. LOs toppledelse må blanke dem og kvess dem. Bruk dem ellers havner fagbevegelsen på sotteseng mens høyrekreftene, med FrP i spissen, får oppslutning. Folk må selv ta saken i egne hender og aksjonere på gater og torg! Det har norsk arbeiderbevegelse med sosialister og kommunister en stor tradisjon for.

Forrige artikkelPressen sviktet sitt samfunnsoppdrag under pandemien
Neste artikkelEin brennande aktivist har gått bort