Er vi i Norge med på å finansiere pedofili i såkalte opprørskontrollerte områder i Syria?

Av J. Chr. Thorkildsen, psykoterapeut.

Jeg gjengir her en del av et intervju som Mike Billington, knyttet til Executive Intelligence Review & the Schiller Institute gjorde med Colonel / Major i The United States Marines – Richard Black. Intervjuet med sin opprinnelige tittel – The U.S. Is Leading the World to Nuclear War – fant sted en gang i løpet av april i år og ble lagt ut på youtube den 26. april. Teksten som er gjengitt – er et transkript og en oversettelse, i begge tilfeller, uført av meg : J.Chr.Thorkildsen, Psykoterapeut.

Richard Black forteller i dette intervjuet om den grusomme skjebnen som blir enkene og deres barn i de såkalte opprørskontrollerte områdene i Syria til del. Grusomheter påført dem av terrorister som bekjenner seg til wahhabismen – og hvis nævær tjener som proxy for amerikanernes forsøk på regimeendring. Geopolitisk motivert, og ikke av noen annen grunn. Bestrebelser muliggjort av økonomiske bidrag fra blant annet vårt eget land – og det med våre skattepenger, som utgjør et av de mest vesentlige bidragene. Spørsmålet som kommer opp blir jo dermed dette – blir ikke vi med våre bidrag medskyldige i dette? Både de ansvarlige, men også de som stilltiende lar det skje.

Først noen ord om colonel / major Richard Black. En mann med førstehånds kjennskap til det som foregår. En syriakjenner. På ingen måte en konspirasjonsteoretiker. Richard Black har tjenestegjort i The United States Marines i hele 31 år. En del av denne tjeneste ble avtjent ved JAG ( Judge Advocate General ) og hvor han i en periode ledet Criminal Law Division i Pentagon. Med overtredelse av krigens lover som spesialfelt. Etter å ha avtjent sine 31 år i The United States Marines ble han valgt inn som representant i Virginia House of Delegates fra 1998 til 2006. Og deretter i Virginia Senate from 2012 til 2020. Som senator. Med andre ord. En sann patriot som kjenner dyp kjærlighet til sitt land. Derom kan det ikke være noen tvil.

Men så da – til det som Richard Black deler med oss. Og bare så at dere er advart. Dette er ikke noen hyggelig lesning for noen av oss, uansett hvordan man enn fordolder seg til det.

Dette er hva Richard Black sier …

Jeg er ikke noen ekspert på folkerett. Jeg er derimot ekspert på krigsforbrytelser. Å føre krig mot sivilbefolkning er en forbrytelse av svært stor betydning innenfor krigens lover.

Av de tingene vi gjorde da vi allierte oss med Al Qaida og – men også av og til med ISIS – var at vi kjempet mot ISIS, mens vi samtidig også engasjerte dem i å motarbeide den syriske regjeringen. Så det er på sett og vis en falsk lov, denne Caesar Syria Civilian Protection Act av 2019. En lov som gjør det mulig for den amerikanske regjering å innføre sanksjonerer overfor Syria og landets myndigheter. I et forsøk på å fremme misnøye i den syriske befolkning, og som en følge av det, velger å styrte den sittende regjering.

Vi har alltid samarbeidet med disse terroristene. De utgjorde selve kjernen. En del av den politikkene som ble fulgt, er at under denne ekstreme versjonen av islam – whabhismen – er at du eier den kvinnen som du griper med din sterke høyre arm. Armen som blir anvendt i kamp. Dette går tilbake til det syvende århundre. Vi la til rette for forflytning av islamske terrorister fra hundre ulike land. Og de kom og sluttet seg til ISIS, Al Qaida og the Free Syrian Army ( FSA ). Alle disse forskjellige grupperingene som jo finnes der.

En av tingene som de var seg bevisst da de kom, var at de med loven i hånd kunne myrde kvinnenes ektemenn. Og jeg snakker ikke nå bare om de militære, men om sivile. De kunne myrde ektemennene, drepe dem, og deretter ta konene og barna deres i eie. Og de gjorde det i stort antall.

Så det var tale om en voldtektskampanje, en organisert voldtektskampanje som bredte over hele landet Syria. Det oppsto slavemarkeder i enkelte av de såkalte opprørskontrollerte områdene. De hadde faktisk satt opp prislister over de forskjellige kvinnene. Og interessant nok. De høyeste prisene ble satt for de yngste av barna. Dette fordi det var et stort antall pedofile blant dem. Pedofile som ønsket å eie små barn fordi de i henhold til lovene som ble anvendt – fikk lov til å voldta disse barna gjentatte ganger.

De var i stand til å voldta enkene og barna til drepte soldater, og sivile – og være i besittelse av dem, ved å kjøpe og selge dem seg imellom. Dette fortsatte. Jeg sier ikke at CIA selv sto bak dette, men de kjente til at det var en utbredt, og aksepterte det. De har aldri kritisert dette på noen som helst måte.

Det ble etter hvert så ille at da jeg ved en anledning snakket med president Assad, meddelte han meg at de hadde satt i gang et arbeide … dette var under mitt besøk i 2016. Jeg besøkte en rekke kamp områder, og hovedstaden, og hvor jeg møtte presidenten. Og han sa at de på den tiden arbeidet med en lovbestemmelse i parlamentet med tanke på å endre bestemmelser vedrørende statsborgerskap. De hadde fram til da fulgt islamsk lovgivning som bestemmer at et barns statsborgerskap skal være det samme som barnets far. Men det var så mange – ti tusener, ja endog hundretusener av syriske kvinner som ble gravide gjennom sin kontakt med disse terroristene. Terrorister som ble importert til Syria.

Så det ble nødvendig å endre loven – slik at de kunne få syrisk statsborgerskap uten å måtte returneres til sin far tilsluttet ISIS i Saudi-Arabia, eller Tunisia. De kunne dermed forbli i Syria. Og jeg har sjekket dette senere, og den loven ble vedtatt og implementert.

Dette viser en annen form for grusomhet, ulik den som ellers blir omtalt. Når vi nå kjemper i disse krigene, er det ingen grenser for grusomhet og umenneskelighet vi er tilbøyelig til å påtvinge disse menneskene.

La oss ta inn over oss det major Black sier

Det er hva Richard Black hadde å si om dette … selv lå jeg våken den påfølgende natten etter å ha hørt det han hadde å fortelle. De få gangene jeg har fortalt om dette videre til andre – slår det meg hvor lett de lar det passere. For så å ikke la det gå inn over seg. Jeg tar dere, som psykoterapeut, derfor med på en reise gjennom de mange forskjellige aspekter ved barnas opplevelse av dette. Slik at vi sammen kan dvele ved dem og la inntrykkene av dem synke inn over oss. For vi kan simpelt hen ikke la dette passere.

Så – altså … vi snakker nå om små jenter helt ned i åtte årsaldren. Prøv å forestille deg dette. Tvunget til å leve sammen med en mann som nettopp har tatt livet av din far. Din egen far – denne trygge forankring, støtte og beskyttelsen under de rådende omstendigheter. Og nå til og med ført bort fra din mor. Helt alene i verden. Overlatt til og omgitt av fremmede. Helt fremmede uten noen som helst tanke for hva som er godt for deg. Ikke får du lenger kjenne gleden ved å være omgitt av kjærlig omsorg – fra dine nærmeste. Og fra alle dine venner. Alt dette og mere til tas i fra deg, i det du lever et liv i fangenskap. Som i et bur – holdt tilbake uten å kunne åpne deg opp for og ta del i barnlig spontanitet og lek. Ingen lek. Kun et altoverskyggende alvor. Mørkt og trist. Du får ikke lenger løpe omkring og kjenne gleden ved å være i bevegelse. I en kropp full av energi og virkelyst. Utfolde og virkeliggjøre alt det som er gitt deg. Ingen ting av dette. Ikke over hodet. I stedet må du kle deg i sort og dekke deg helt til. Uutholdellig varmt som det også må være.

Ingen skolegang. Ikke får du oppleve det stimulerende i å lære og utvikle deg. Ved å tilegne deg kunnskaper om alt det spennende som omgir deg. Adgangen til alt dette blir tatt ifra deg. Stillstand. Uten bevegelse.

Ingen kjærlighet. Ingen der som ser deg og som kjenner gleden ved å utforske det fantastiske mysterium som du jo utgjør.

Hva blir deg så i stedet til del. Dine unge år til tross blir du – uten å være psykisk eller fysisk moden for det – tvunget til å gifte deg eller leve sammen med din fars drapsmann. Hvis øyne er som en svart avgrunn uten den minste antydning til kjærlig nærvær og empati. Kald og følelsesløs – og om det likevel skulle være noen antydning til følelser, da kun i form av forakt. Ja, og endog hat. Ingen respekt eller vilje til se deg og dine behov. For han eier deg – med hud og hår – og gjør med deg som han vil. Og blir han lei av deg, fordi du ikke innfrir hans forventninger – ja, da selger han deg videre til andre. For høyest mulig pris. For du er kun en ting. Et objekt. En gjenstand.

En grusom skjebne dette. Å måtte være intim med en ondskapsfull pedofil. Frastøtende som du nå opplever ham. Med et langt og stivt skjegg som river opp den myke og sarte huden din. Hvorpå du blir opprevet og sår. Og vender deg bort i avsky. På grunn av den vonde lukten av dårlig ånde, svette og et skittent og forsømt underliv. Og det han så gjør er å tvinge deg til å legge deg ned og gi deg hen, mens han legger sin  overvektige kropp over deg. Han holder deg fast og uten at du kan bevege deg. Han trenger inn i deg, lenge før du er fysisk i stand til å åpne deg opp for å kunne ta imot. Forestill deg den forferdelige smerten. Ulidelige smerten. Som om du er i ferd med å revne …

Og du føler deg skitten og tilgriset – med avsky for din egen kropp. Og du føler deg også fremmed overfor det som etter hvert blir din identitet – forårsaket både av alt det som sies til deg, og det som blir gjort med og påført deg. Hjemløs og redd. Uten lenger å føle at det finnes et trygt tilhold hverken i din fysikk eller psyke … med kun et ønske om å dø for å slippe unna det alt sammen. Et sant helvete. Og egentlig helt ubeskrivelig.

Dette har vi i vårt land vært med på å gjøre mulig. Gjennom å støtte dem økonomisk. Av frykt for å trosse våre allierte og deres forventninger om at vi stller opp når det blir krevet av oss. Og hvis ikke vi gjør det, er vi redd for at de ikke stiler opp for oss, i stunder hvor vi så sårt trenger det. Jeg minner i så måte om hva Richard Black så tydelig gir uttrykk for : at våre allierte gir fullstendig faen i hva som skjer med disse små. Og det er da jeg kommer til å tenke på, som det heter seg fra gammelt av : Den som er tro i det små, er også tro i det store. Den som ikke er tro i det små, er heller ikke tro i det store. Hvordan kan vi da tro at våre allierte stiller opp overfor oss, når de ikke en gang stiller opp for disse små.

De har lurt oss til å bli med på en reise som fører oss ned i avgrunnen. En avgrunn blottet for moral. Og hvor pengene og begjær etter makt og innflytelse alene råder. For en ting har jeg fått med meg gjennom et langt liv i meditasjon – nemlig dette, for å  kunne bli et helt menneske, et yttrykk både Pål Steigan og Karl Marx anvender, må vi bli oss bevisst både den som påfører, og den som får det påført. For det er alt sammen ett i det jeg liker å kalle Communio – bevissheten om at det alt sammen er ett. Jeg er for øvrig overbevist om at de sosialistiske pionerene, i dypet av seg selv, var i berøring med noe av dette. Et Communio som utgør en gjennomtrengende intelligens, visdom og innsikt – som er seg selv bevisst. Og en hukommelse som rommer alt. Det er i lys av dette at disse ordene fra gammelt av gir fornyet mening : Alt dere gjør mot én av disse mine minste, det gjør dere mot meg. I det Communio taler til oss.

Ingen kan tjene to herrer samtidig – med det mener jeg, enten bevissheten om ovennevte eller våre allierte og alt det de holder på med – for vi vil holde oss til den ene og forakte den andre. Vi kan ikke være tro mot dem begge samtidig. Det er umulig.

Vårt land har allerede bevilget 16,5 milliarder kroner til disse folkene, og er nå klare til å bevilge ytterligere 1,5 milliarder kroner. Enten er de ansvarlige seg ikke dette bevisst, eller så vil de heller ikke høre noe snakk om det. Og kommer i stedet med et eller annet om at de forutsetter at pengene anvendes på den måten de er tiltenkt. De forteller oss og liker selv å tenke at de bidrar med humanitær hjelp – og at de fremmer frihet, demokrati og likestilling. Er det noen som fremdeles tror at de små jentene og deres mødre opplever det slik ? Er det ikke derfor et utslag av dårskap og naivitet ? Nå har de ansvarlige sjansen til å rette det opp igjen … jeg vil derrfor på det sterkeste oppfordre til at finansieringen av slike grusomheter opphører. Nå, i denne stund. Med en gang. For jeg fornemmer allerede nå de små jentenes og derers mødres anklager rettet mot oss …

J.Chr.Thorkildsen, psykoterapeut med spesialiserigen i behandlingen av Sjokk- og Utviklingstraumer.