oss 100 kroner!
Hvordan står det så til med Beredskapen vår på helsefronten: Helsetilbudet i Norge er kritisk, og ingenting gjøres fra våre ansvarlige myndigheter. Når nå helsetilbudet i Norge rammes av streiken i SAS, kan man spørre seg hvorfor helsetjenesten gjort seg avhengig av bemanningsbyråer?
Av Romy Rohmann.
Situasjonen for helsetjenesten i nord er krevende, melder Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i Nord.
Helsetilbudet i Nord-Norge er særlig rammet av pilotstreiken i SAS, og Statens Helsetilsyn ble i ettermiddag informert om situasjonen av spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i nord, Helse Nord, og Statsforvalterene i Nordland og Troms og Finnmark.
(For å ikke bli misforstått: jeg støtter fullt ut SAS pilotenes streik. RoR)
Helsevesenet har i mange år sikret drifta ved å bruke innleid arbeidskraft fra private bemanningsbyråer. Hva kan det komme av at ikke helsetjenesten har ei stabil og trygg bemanning som sikrer tilbudet til befolkninga i distriktene?
Norge står i en konstant mangel på helsepersonell, ikke bare sykepleiere og helsefagarbeideremen også legespesialister. Disse leies inn gjennom vikarbyråer til store kostnader. Hvert år bruker helseforetakene en milliard kroner på innleie.
De private vikar- og bemanningsbyråene har i mange år før pandemien og nedstenginga basert seg på innleie fra utlandet. Når nedstenginga og grensene blei stengt utløste dette ei bemanningskrise i hele landet. Dette fikk store konsekvenser både for drifta ved store sjukehus i byer og små sjukehjem på landet.
Sjøl nå etter at grensene er åpne ser vi at situasjonen ikke er endra, helsevesenet er fortsatt helt avhengig av de private bemanningsbyråene. Når flyene ikke går som vanlig står altså helsevesenet uten folk, er det bare vi, innbyggerne som ser at dette ikke er forsvarlig.
Det har ikke vært gjort noe fra våre myndigheters side som fører til økning i den faste bemanninga i helsevesenet eller stilt krav om at helseforetakene skulle sikret seg med egne faste vikarer i situasjoner som sykdom og annet fravær.
Helseforetaksmodellen ble innført i i norske sykehus i 2001 som en del av en omfattende sykehusreform. Pådriverne var statsminister Jens Stoltenberg og daværende helseminister Tore Tønne. Sykehusene skulle organiseres som foretak etter modell fra aksjeloven.
Sykehusreformen var en markedsliberalistisk reform med New Public Management som styringsideologi.
Reformen ble entusiastisk omfavnet av Fremskrittspartiet. Daværende helsepolitisk talsmmann i Frp, Jon Alvheim, uttalte at: «Dette er bortimot en blåkopi av Frps politikk. I store trekk kunne jeg skrevet dette selv».
I stedet for fagfolk ble det byråkrater og økonomer som organiserte sykehusene, og bedriftsøkonomiske prinsipper blei viktigere enn helsefaglige.
NAV ga ut sin Bedriftsundersøking 2022 – Stor mangel på arbeidskraft i mai i år. De tar for seg noen utvalgte næringer med store bemanningsutfordringer og helsetjenesten er av disse som de skriver at størst mangel, sammen med sosialtjenesten.
«Helse- og sosialtenestene sysselset om lag 1 av 5 i Noreg, og er også den næringa som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft. Mangelen i årets undersøking er estimert til 16 100 personar, 4 550 fleire enn i fjor. Mangelen er betydeleg i alle landets fylker, og innanfor fleire ulike yrkesgrupper. Det er særleg stor mangel på sjukepleiarar (5 900), og dette er også det enkeltyrket som det vert rapportert om størst mangel på.«
På sin nettside https://www.nsf.no skriver Norsk sykepleierforbund noe om hva som må til for å dekke dette behovet.
«Den store sykepleiermangelen i Norge utfordrer både pasientsikkerhet og målet om et likeverdig helsetilbud i hele landet. For å dekke pasientenes og samfunnets behov må sykepleiere ha attraktive lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil sikre rekruttering, mobilisere arbeidskraftreserven, og gjøre at helsetjenesten beholder kvalifisert personale. Sykepleiere må derfor tilbys heltidsstillinger, helsefremmende arbeidstidsordninger og konkurransedyktig lønn.»
Vi veit også at 1 av 5 utdanna sjukepleiere ikke jobber i helsesektoren. En undersøkelse gjort av Sykepleien i 2021 viser også at 72% av sykepleierne i kommunene har vurdert å slutte.
En bemanning som ikke er i samsvar med behovene samt lønn, er begrunnelsene som kommer fra sykepleierne.
I tillegg til mangelen på sykepleiere har vi også en legemangel, fastlegemangelen er stor og i mars 2022 sto 150.000 nordmenn uten fastlege.
Fastlegene har lenge rapportert om hvor dårlig avtalene for fastlegene er og at dette er utslagsgivende for rekrutteringen og grunnen til at mange slutter. Først 30. juni ble partene enige om årets normaltariff. Normaltariffen regulerer økonomien og rammevilkårene innenfor fastlege- og avtalespesialistordningen.
Men situasjonen i fastlegeordningen er fortsatt helt avhengig av en ekstraordinær satsing.
«Finansieringen som er nødvendig for å løse krisen i fastlegeordningen kommer ikke i normaltarifforhandlingene, men er et politisk ansvar som må resultere i økte bevillinger i statsbudsjettet for 2023. Den kritiske situasjonen i fastlegeordningen er likevel en faktor som har spilt inn i forhandlingene. Det har gjort at oppgjøret har vært krevende og trukket ut i tid,» forklarer Anne Karin Rime, president i den Norske Legeforening.
Men også i spesialisthelsetjenesten er det problemer. Det store flertallet av sykehusene forteller om vansker med å rekruttere psykiatere det siste året, med ubesatte stillinger og dårligere pasientbehandling til følge. Det meldes også om rekrutteringsvansker og legemangel innen anestesi, gynekologi og radiologi, og det rapporteres om utstrakt bruk av dyre vikarordninger for å opprettholde et minimumsnivå av helsetjenester.
Så hvor blir alle legene av? En hel del nyutdannede står dessverre i kø for å få tatt sin LIS1-tjeneste, før de kan gå i gang med å spesialisere seg. Norge har basert seg på at mange tar sin legeutdanning i utlandet, etter nye regler fra 1.mart 2019 vdr spesialistutdanning må studenter både ta praksistjeneste i utdanningslandet for å få autorisasjon og deretter LIS1 i Norge. Dette er også ifølge Legeforeningen blitt en uakseptabel flaskehals som fører til at et betydelig antall unge leger blir gående i korte, ikke-meritterende vikariater kanskje i årevis. Når det samtidig er skrikende mangel på leger til å fylle ubesatte stillinger, er dette et paradoks.
I tillegg tappes det offentlige av leger som går over i det private. Bruken av private legetjenester har økt og de siste årene har antall nordmenn som har tegnet behandlingsforsikring, steget jevnt og trutt, og Finans Norge meldte i 2021 om nok et rekordår i tegning av private behandlingsforsikringer.
Som sykepleierne melder legene at det er arbeidsvilkårene som ikke er gode nok. Her fra en leder i Tidsskrift for den Norske legeforening med oversikten: Hvordan kan det ha seg at legemangelen i Norge øker parallelt med at antallet yrkesaktive leger øker?
«De ønsker ordnede arbeidsforhold, og dette gjelder både i primær- og spesialisthelsetjenesten. De vil ha fri etter vakt og vil kunne delta på tilvenning i barnehagen. Både for fastlegeordningen og de fleste sykehusspesialitetene er realiteten milevidt unna dette. Så lenge det er situasjonen, blir det neppe noen løsning på hverken fastlegekrise eller rekrutteringsproblemer på sykehusene.»
