oss 100 kroner!
Har du sett slike kommentarer på sosiale medier? spør Politiet på Facebook.
Og de fortsetter:
Det er en god del kommentarer som kan fremstå provoserende og smakløse, som ikke er straffbare.
Det skal likevel ikke være opp til deg å bedømme.
Meld fra til politiet, dersom du ser eller får slike kommentarer på sosiale medier.
politiet.no/tjenester/tips-politiet
På Politiets nettsider står det at etaten ønsker tips om:
- Politiet ønsker tips om enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som står i fare for å bli radikalisert, eller som allerede er radikalisert.
- Politiet ønsker tips om enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som kan påvirke og radikalisere andre.
Men politiet har ingen definisjon av hva «radikalisering» er for noe. Er det motstand mot krig? Er det motstand mot USAs baser i Norge? Er det motstand mot vindturbiner? Eller er det ganske enkelt folk som er forbannet på høye strømpriser?
Les: Er du forbannet på strømprisene? PST har deg i kikkerten
Viser du offentlig frustrasjon pga av høye strøm og drivstoffpriser, og er du misfornøyd med politikerne som er ansvarlig for dette, så kan du nå få PST på døra. Derfor så er det viktig å holde fullstendig kjeft og godta alt myndighetene foretar seg. Å skulle du kjenne noen som uttaler seg kritisk om styresmaktene og deres inkompetanse, så kan du ta en anonym telefon til PST:
«Noen enkle søk på nettet viser at mange nordmenn føler frustrasjon over alt som blir dyrere. I nettfora er terskelen blant enkelte lav for å kalle myndigheter og politikere for «landssvikere», «løgnere» og «kjeltringer» når priser på strøm og drivstoff diskuteres. Noen oppfordrer til å ga til aksjon.»
Cathrine Thorleifsson har forsket på ekstremisme og vold i tjue år, og har sett en endring i språkbruken på nettet i det siste.
– Vi ser mye hat og oppfordringer til vold mot myndighetspersoner og myndigheter generelt, sier hun.
– Det er absolutt grunn til å følge med nå. Når vi ser at samfunnsendringer fører til misnøye i befolkningen, så er vi opptatt av å se om dette kan føre til sterk misnøye hos enkelte som føler seg berørt av det. Det igjen kan være en trigger til at en som allerede er i en sårbar situasjon faktisk utøver for eksempel terror, sier nestsjef i PST, Hedvig Moe.»
«Hatefulle ytringer»
Politiet ønsker også tips om «hatefulle ytringer». Heller ikke dette begrepet er definert fra politiets side, men de nevner grupper som har krav på vern:
- Hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse
- Religion eller livssyn
- Seksuelle orientering
- Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
- Nedsatte funksjonsevne
Det kan virke tilforlatelig, men som vi ser av uttalelsen fra Hedvig Moe i PST, er dette en gummistrikk som kan strekkes til å omfatte omtrent en hvilken som helst protest mot myndighetenes politikk.
Har du lyst på å bli angiver?
Ny app fra WHO gjør det lett for dem som vil tyste på naboene sine
WHO har utviklet appen HealthBuddy som du kan laste ned til mobilen slik at du alltid har det WHO kaller «sannhet» bare et tastetrykk unna. Og enda mer: Hvis du hører eller ser at folk nær deg, som på jobben i familien eller i nabolaget, kan du veldig enkelt bli tyster og angi dem til WHO. Vi må anta at WHO sprer slike informasjoner videre til institusjoner som PST og Facebook.
Ministerium für Staatssicherheit (Stasi) hadde et omfattende nett av angivere, skriver Wikipedia.
Informantene var delt i flere grupper. De fleste var såkalte IM, Inoffizielle Mitarbeiter (uoffisielle medarbeidere). Disse fungerte kun som angivere, og ble i liten grad informert om hva hensikten med deres virksomhet var, eller hva opplysningene de ga, ble brukt til. Etter MfS’ egne tall utgjorde disse i desember 1988 til sammen 174.000 personer. I løpet av DDRs eksistens regnes det med at MfS hadde til sammen minst 600.000 uoffisielle medarbeidere.
Norsk politi har antakelig ennå ikke kommet opp til det antallet tystere og angivere som Stasi hadde, men de jobber med saka.
