La barn være barn

0

Fri kjærlighet, pride og pronomen.

Av Glenn Richard Bergstø, leserinnlegg.

Premiss.

Voksne må få lov til å ligge med hvem de vil som kan gi samtykke.

De må få lov til å føle seg som hvem, eller hva de vil, uten samtykke.

Det er en menneskerett.

Og jeg må få lov til å ha meninger om pride, FRI og regnbuemåneden.

Som også er en menneskerett.

Jeg kritiserer ingen legning, men metoder og bruken av ord og utrykk.

Jeg er ikke imot å feire kjærlighet eller toleranse, men mener at FRI og pride feirer ingen av delene. Jeg mener det er stor forskjell mellom voksne og barn, og at denne forskjellen må beskyttes.

Ord, utrykk og begreper.

Begrepene som nå blir mye brukt burde grundig tenkes over. Fordi ord har en betydning og en virkning. Det ligger motivasjon bak våre valg av ord. 

-Attraksjon er ikke det samme som kjærlighet.

Det er ingen automatikk at man elsker hva man er tiltrukket til.

-Tvang er ikke toleranse. 

Å tvinge andre til å godta eller betrakte sin seksualitet, legning eller fetisj er ikke toleranse. Å gå i tog som demonstrer seksualitet og perversiteter er ikke det samme som å ønske folk skal være tolerante ovenfor hvilket kjønn man er tiltrukket av.

-Stolthet/Pride er ikke det samme som ekshibisjonisme. 

Man trenger ikke å demonstrere legning eller vise kjønnsorganet til barn for å uttrykke at man er stolt over sin legning. Og man kan være stolt uten å dekorere alt i regnbue. 

-Aksept og forståelse er ikke det samme som narsissisme. 

Å forlange at hele verden må å se deg slik du ser deg selv, eller kalle deg det du vil de skal kalle deg er ikke veien til forståelse. Man kan ikke forlange at hva man føler er sin identitet skal være like viktig for alle andre som for seg selv. 

-Pride månedens betydning av kjærlighet er ikke toleranse og mangfold, men intoleranse og ekskludering.

Forskjeller og toleranse.

Forskjellene mellom oss mennesker er det som skaper spenning, variasjon og mangfold. Og toleranse er når vi klarer å akseptere forskjellene, ikke når vi prøver å fjerne dem.

Vi har ikke oppnådd toleranse hvis alle formes, eller tvinges, til å ha de samme meninger, samme synspunkter, samme religion, samme kjønn eller samme legning. Når alle er like er det ikke lenger noe igjen å tolerere eller akseptere. Og i juni er det de skjeve som ikke identifiserer seg med, eller kritiserer pride, som minst tolerert og mest marginalisert.

Uendelig og/eller udefinerte kjønn, pronomen og legninger skaper uendelige kunstige forskjeller som vil eliminerer de faktiske forskjeller. 

Hvordan kan en mann være homofil hvis det ikke er forskjell på menn og kvinner, hvis kvinner kan være menn eller hvis ingen kan definere hva en mann er?

Slik blir både biologi og språk uten mening. 

Slik blir stolthet over skjev legning ugyldig og kampen for aksept meningsløs.

Slik blir kvinnenes lange kamp om likeverd gjort ugyldig og meningsløs.

Og slik er starten på å gjøre alder og forskjellen mellom barn og voksen ugyldig. 

Hva er kjærlighet?

Kjærlighet er å gi av seg selv uten å forvente noe tilbake. Kjærlighet er mødre og fedre som ofrer noe av sine liv og drømmer for at barna skal ha en bedre fremtid. Kjærlighet er å ønske noen det beste. Kjærlighet er å beskytte og forsørge.

Kjærlighet er å bli revet med og å miste all fornuft. Kjærlighet forsterker sansene, og gir like mye smerte som lykke.

Kjærlighet er en uforståelig og universal kraft som aldi går tom.

Kjærlighet er noe som er sammenflettet dypt i oss, men lange røtter. Og de som har opplevd kjærlighetssorg vet kjærlighet sitter i både kropp, sinn og sjel.

Jeg mener å dyrke det kjødelige har ingenting med kjærlighet å gjøre. Utenom kjærlighet til egoet, sine attraksjoner, sitt begjær og selvtilfredsstillende. Å feire perversiteter og fetisjer på åpen gate har ingenting med kjærlighet å gjøre, men narsissisme og ekshibisjonisme.

Jeg ville ment det samme hvis heterofile skulle feiret sin seksualitet i en måned. 

De heterofiles massive bruk av porno ødelegger både kvinner og menn. Seksuell frigjøring og mange partnere er skadelig for både fysisk og mental helse. Orgier,  partnerbytte og fetisjer trenger ikke en parade, men å holdes privat, spesielt fra barn. Livet er kort og vi bruker for mye tid på digital nakenhet, og på å lete etter kjærlighet gjennom sex. Dette fokuset på hvor man putter tissen er feil fokus. Det er et fokus kun på det fysiske, ikke på kjærlighet.

Pride-måneden gjør kjærlighet til noe lavere, til noe mindre mystisk og hellig. Pride-måneden minimerer kjærlighet fra det universale ned til menneskets sanser.

Kjærlighet er ikke å fortelle andre hvem du ligger med eller hvordan.

Kjærlighet er ikke å kreve at alle andre ser deg slik du føler deg.

Kjærlighet er ikke alltid gjensidig.

Kjærlighet er ikke seksualisering av barn.

Kjærlighet er ikke å fortelle barn at de er født i feil kropp.

Kjærlighet er ikke å tvinge barn til å ta stilling til sin egen seksualitet eller pronomen.

Det virker som det er en agenda om å få folk til å tro at pride og «fri kjærlighet» er det samme som toleranse eller kjærlighet, men 

SEX ER IKKE KJÆRLIGHET.

ATTRAKSJON ER IKKE KJÆRLIGHET.

Sex er viktig for menneskets overlevelse. Sex er et av flere utrykk for kjærlighet. 

Sex uten kjærlighet er en mekanisk øvelse som kun spiller på kroppens funksjoner.

Sex burde være ekslusiv og dyr, ikke fri og billig. 

Barns seksualitet og identitet.

Å fortelle barn om hvem vi ligger med, og hvordan, er ikke kjærlighet, men grooming. Å lære små barn om masturbasjon eller å utforske deres seksualitet sammen med dem er grooming, pedofili og ulovlig. Å blotte seg for barn er ulovlig.

Og alle barnehage og barneskole arbeidere som prakker sine pronomen, sine fetisjer, sin seksualitet og sitt sexliv på barn gjør ikke bare noe umoralsk, men ulovlig. Det samme gjelder de i skolestyrene som godkjenner bøker, oppgaver og hjemmelekser av en seksuell karakter. Pride flagg i barnehager og barneskoler er ikke tegn på toleranse, men tvang. Det er voksne som tvinger barn. I tillegg til at flagget er symbolbruk de fleste barn, og voksne, ikke forstår. 

Seksualisering av stadig yngre og yngre barn er en realitet. Vi ser det i filmer og musikk, på sosial media og internett. I bibliotek, på skolen, på arrangementer, i politikk, i tog og demonstrasjoner. For meg indikerer dette grooming og pedofili, og langt ifra barnas beste.

Det er ingen bestemt alder barn oppdager det motsatte kjønn eller hvem de er tiltrukket til, men det er definitivt ikke de voksnes jobb å forhaste eller manipulere denne prosessen.  Barnehager og barneskoler burde være fri for de voksnes seksuelle liv. De burde være fri for de voksnes fiksering på sex, kjønn, legning og pronomen. Det er ikke barns oppgave å validere eller bevitne de voksnes legning, fetisjer, samliv eller livsstil.

Barn selger sine kropper i yngre og yngre aldre, de ser på porno i yngre alder. Klær designet for å fremheve, eller skjule, deler av en kvinnes kropp blir brukt av små jenter. De imiterer, de forstår ikke.

Det er forskjell på voksen og barn. Barn vet ikke best selv. Det er en grunn til at vi ikke sender barn i militæret, lar dem stemme i valg, lar dem kjøre bil, røyke tobakk eller drikke alkohol. Fordi vi vet at barn må beskyttes.

Det er en god grunn til at sex med barn er ulovlig, skamfullt og ondskapsfullt.

Barn kan ikke gi samtykke. Barn forstår ikke det voksne forstår. Og når barn ikke får lov til å bestemme sin egen leggetid kan de selvsagt ikke bestemme sitt eget kjønn eller å ta hormoner.

Ingen barn er født i feil kropp. Det er ikke noe galt med noen barn.

De er født slik de er født og fortjener vår kjærlighet uansett kjønn eller utseende.

De burde bli fortalt at de må være stolte av hvem de er og at de trenger ikke å prøve å være noe annet for blidgjøre noen andre. Vi burde lære dem å elske seg selv og andre slik de er.

Å fortelle barn at utsiden ikke passer med innsiden er ondskap og barnemishandling. Å fortelle barn at de tenker feil i riktig kropp eller tenker riktig i feil kropp er ondskap og barnemishandling.

Jeg mener også her er fokuset helt feil. Seksualitet og sex er kompliserte ting som kompliserer livene til oss voksne i stor grad. Det er disse kompliserte ting som skiller barn og voksne. Og jeg tror ikke det vil hjelpe å rive ned dette skille. 

Vi voksne sliter ikke med å forstå sex og kjærlighet fordi vi onanerte for lite som spedbarn. Eller fordi vi ble for lite eksponert til de voksnes seksualliv.

Min erfaring er det motsatte. De forskjellige seksuelle opplevelser barn har med voksne er det som gjør at vi sliter med dette som voksne. Og det går i generasjoner. Jeg tror FRIs ideologi og pride skaper mer problemer rundt sex og kjærlighet enn de kurerer. FRI og pride er grunnleggende uenig at barn må beskyttes fra eksponeringen og budskapet i pride.

Pride feires ikke likt i alle land eller i aller byer. Det er forskjeller. Men for meg har det ingenting om det skjer på mars eller i Berlin, om barnene bor i Oslo eller i Hammerfest. Pride har en unektelig overseksualisert fremtoning med barn til stede. Det er mye nakenhet og S/M klær som lenker, lær, nagler, håndhjern og andre seksuelle hjelpemidler. De fleste fetisjer er representert, inklusivt de som ønsker å late som de er forskjellige dyr i seksuelle sammeheng. Dildoer kan man se i de fleste farger og fasonger. Og seksuelle handlinger og posisjoner blir demonstrert, simulert og parodiert i utallige variasjoner. Noen parader har dragshow med barn under 10 år som får penger og applaus.

Barn har ingenting i en pride parade å gjøre, barn trenger ikke å se dildoer eller få et større innblikk i voksnes sexliv og preferanser, barn trenger ikke å lære om regnbueflagg før det lærer hva flagg er, barn trenger ikke å lære om analsex før blomster og bier.

Barn lærer og er mottakelige, og pride lærer dem ikke om et inkluderende samfunn, om toleranse og akstept, og definitivt ikke om kjærlighet.

Pride lærer barn å fokusere på seksualitet, attraksjon, begjær og ekshibisjonisme.

Kan vi feire stolthet, kjærlighet og toleranse på en annen måte?

Vi kan feire stolthet ved å faktisk være stolte. 

Vi kan feire toleranse ved å være tolerante.

Vi kan feire kjærlighet ved å gi kjærlighet til vår partner og ektefelle, til våre barn og vår familie. Ved å ønske dem de beste og være villig til å gi alt for dem.

Ved å gi hele sitt liv og sin sjel uten ønske om å få noe tilbake.

Å feire toleranse og felleskap må inkludere kvinner og menn, heterofili og monogami, ikke bare alt som er på utsiden av dette.

Istedenfor gruppetenk og identitetspolitikk kan vi erklære at alle mennesker er unike individer som ikke trenger å klassifiseres etter kjønn, legning eller andre variasjoner og identiteter. Og på den måten skape forståelse og aksept. 

Vi er noe mer enn vårt kjønn og legning. Vi er alle unike mennesker som går gjennom våre egne prøvelser og leksjoner.

Hvilke grupper vi tilhører sier ikke like mye om oss som hvordan vi behandler andre mennesker.

Kanskje vi burde trene på noe vi mennesker syntes er vanskelig, istedenfor å løpe nakne rundt i gatene. Nemlig nestekjærligheten, som er å overføre vår kjærlighet til menneskene rundt oss, uavhengig status, kjønn, hudfarge, alder, legning, politisk syn, nasjonalitet, religion, utseende eller kroppsfasong.

Dette er mye vanskeligere enn å gjøre forskjellige ting med kjønnsorganet med menneskene rundt oss.

La barn være barn.

Husk at barn lærer, blant annet, ved å imitere oss voksne.

Ikke la politisk korrekthet og gruppepress styre hva dere vet innerst inne er riktig og galt.

Beskytt barna igjen.

Glenn Richard Bergstø

Menneskerettsforkjemper.


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

Forrige artikkelLegers krav til Storbritannias innenriksminister: – Ikke utlever Assange!
Neste artikkel«Det skal være vanskelig å ha rare meninger»