oss 100 kroner!
Vindkraftplanene i Salten er knust til pinneved
Sørfold kommune og Fauske kommune ønsker ikke vindkraft i fjellene sine. Det blir ikke noe vindkraftanlegg plantet midt i mellom Rago Nasjonalpark, Laponia (på UNESCOs verdenarvliste) og Junkerdal Nasjonalpark. Det vil ALDRI bli en realitet, skriver Motvind Salten på sin Facebook-side.
«Dette er en stor dag for Salten, og en stor dag for nasjonen Norge. Unike naturområder er reddet fra å bli forvandlet til industriområder, og kan overlates «i god stand» til fremtidige generasjoner.
La oss håpe dette er vendepunktet. Folk har innsett at vindkraft i norsk natur hverken er grønt eller bærekraftig.»
I et opprop som er lagt ut til underskrift på nettet skrev Innbyggere i Salten og ulike brukere av naturområdene i og rundt tiltaksområdet til de planlagte vindkraftverkene i Sørfold og Fauske:
Nei til vindkraft i Sørfold og Fauske
Innbyggere i Salten og ulike brukere av naturområdene i og rundt tiltaksområdet til de planlagte vindkraftverkene i Sørfold og Fauske markerer med dette oppropet sitt krystallklare standpunkt: NEI TIL VINDKRAFT I SØRFOLD OG FAUSKE.
Vi krever av våre folkevalgte i Sørfold og Fauske kommuner at de sier et kontant NEI til de planlagte vindkraftverkene og et kontant NEI til at konsekvensutredningsarbeidet igangsettes.
Vindkraft er IKKE en bærekraftig og miljøvennlig måte å produsere kraft på. Store arealer uberørt natur omgjøres til industriområder, landskapet endres totalt, biologisk mangfold går tapt, forurensningspotensialet er stort og avfallsmengden er enorm da omløpstiden til vindturbinene er svært kort. Andre brukerinteresser som blant annet reindrift, friluftsliv og reiseliv blir fortrengt og naturverdier vil for all tid være ødelagt og forringet for våre etterkommere.
Les: Manipulasjon med vindkraftutbygging i Fauske
Motvind Norge skriver:
Industriselskapet Blastr Green Steel, som står bak vindkraftplanene, hevder at de vil investere 20-50 milliarder i produksjon av «grønt stål» i Fauske og Sørfold. Det lokkes med 1200 arbeidsplasser. Tillatelse til etablere vindindustri tilsvarende 6 TWh i fjellområdene i Sulis-fjellene, Siso-fjellene og Silhopfjellet, er satt som betingelse for den lovede investeringen. Etter å ha jobbet i hemmelighet med kommunene i et halvt år, opplyste Blastr Green Steel i april at kraftbehovet på 6 TWh vil kunne dekkes av 100 turbiner innenfor et planareal på 80-100 kvadratkilometer. Da planene ble kjent, pekte Motvind Salten umiddelbart på den manglende realismen i tallene. Blastr Green Steel rykket dermed ut i media og påsto at Motvind Norge og Motvind Salten «tar tallene rett ut fra løse lufta».
Det viser seg nå at Blastr Green Steel har sjonglert med sine tall. I saksframlegget til formannskap- og kommunestyremøtene i juni, har selskapet økt planarealet fra 100 til 170 kvadratkilometer. Installert effekt er utvidet fra 1000 MW til 1500 MW, noe som tilsvarer 150 turbiner i 250-300 m høyde – og ikke 100 som de oppga tidligere. Velger Blastr Green Steel å benytte «normal» turbinstørrelse på 4,2 MW, vil det dreie seg om 350 turbiner. Hva har skjedd på disse to månedene? Gjennomsnittlig planareal av alle vindkraftanlegg i Norge tilsier at Blastr Green Steel og Njordr trenger 210 kvadratkilometer planareal for å oppnå en ustabil årsproduksjon på 6 TWh. Hvor er det kritiske blikket til kommunedirektørene?
Les: Industri, stålverk, vindkraft og «fleksibilitet»
Odd Handegård skriver:
«Den planlagte vindkrafta i Fauske som angivelig skal brukes til et stålverk i Sørfold, kan naturligvis i liten grad brukes til stålproduksjon. Stålverket, hvis det bygges, trenger stabil energi fra ordinær kraftproduksjon. Den ustabile vindkrafta skal i stedet brukes av norske husstander! Myndighetene sier ikke dette direkte, bare indirekte med sitt krypto-språk: Norske husstander skal etter hvert tilpasse seg NVEs krav om en mer «fleksibel» strømbruk. Framtidige utkoplinger av strøm i store områder blir antydet uten å forklare årsaksammenhengene. Vi ser her de reelle konsekvensene av de såkalte «smarte» strømmålerne og av den nye nett-tariffen som det norske «demokratiet» har påtvunget oss.»
Mer om prosjektet her.
