«Exile on Main Street»: Lyden av den unipolare verden som svinner hen

0


Den fremtidige verdensordenen, allerede i gang, vil bli dannet av sterke, suverene stater. Toget har gått. Det er ingen vei tilbake.

Av Pepe Escobar. 22. juni 2022.

La oss gå rett på sak og liste Putins Topp Ti i den nye epoken, kunngjort av den russiske presidenten direkte på St. Petersburg Forum til både den vestlige og ikke-vestlige verden.

Tiden for den unipolare verden er over.

Bruddet med Vesten er irreversibelt og definitivt. Intet press fra Vesten vil endre det.

Russland har fornyet sin suverenitet. Forsterkning av politisk og økonomisk suverenitet er en absolutt prioritet.

EU har fullstendig mistet sin politiske suverenitet. Den nåværende krisen viser at EU ikke er klar til å spille rollen som en uavhengig, suveren aktør. Den er bare en samling av amerikanske vasaller fratatt sin politisk-militære suverenitet.

Suverenitet kan ikke være delvis. Enten er du en suveren eller en koloni.

Sult i de fattigste nasjonene vil tynge samvittigheten til Vesten og euro-demokratiet.

Russland vil levere korn til de fattige nasjonene i Afrika og Midtøsten.

Russland vil investere i intern økonomisk utvikling og omlegging av handel med nasjoner uavhengig av USA.

Den fremtidige verdensordenen, som allerede er i gang, vil bli dannet av sterke suverene stater.

Toget har gått. Det blir ingen tilbakevending.

Hvordan føles det for Vesten å bli fanget i en slik storm? Vel, det blir enda mer knusende når vi legger til det nye veikartet på energifronten.

Administrerende direktør for Rosneft, Igor Sechin, understreket i St. Petersburg at sanksjonene forverrer den globale økonomiske krisen; Europa begår «energi-selvmord» ved å sanksjonere mot Russland; sanksjonene mot Russland har gjort det hyllede ‘grønne skiftet’ overflødig da det ikke lenger trengs for å manipulere markeder; og at Russland, med sine enorme energiressurser, «er verdensøkonomiens Noahs ark».

For sin del kunne Gazproms administrerende direktør Alexey Miller ikke være mer kritisk til den kraftige nedgangen i gasstrømmen til EU på grunn av at Siemens nektet, eller var ute av stand til å reparere pumpemotoren til Nord Stream 1: «Vel, selvfølgelig ble Gazprom tvunget til å redusere volumet av gassforsyninger til Europa med 20%+. Men du vet, prisene har ikke økt med 20%+, men blitt mangedoblet! Derfor beklager jeg hvis jeg sier at vi ikke føler oss særlig fornærmet av noen da vi er ikke spesielt opptatt av denne situasjonen».

Hvis dette ikke var nok til å få det kollektive vest eller NATOstan i fullstendig hysteri, så gjorde Putins skarpe kommentar om å muligens la Mr. Sarmat (Sarmat = langdistanserakett) komme til «beslutningssentre i Kiev» hvor det beordres rakettangrep og drap på sivile i Donetsk, definitivt susen:

«Når det gjelder de røde linjene, la meg holde dem for meg selv, fordi dette vil bety ganske tøffe reaksjoner mot beslutningssentrene. Dette er noe som ikke bør avsløres for personer utenfor den militær-politiske ledelsen i landet. De som fortjener passende reaksjoner fra vår side, bør selv trekke konklusjonen om hva de kan forvente hvis de krysser linjen».

Baby please, stop breaking down

Alastair Crooke har mesterlig skissert hvordan trekktvangen mot Vesten har fått den til å vakle rundt, ør og forvirret. La oss nå undersøke hvordan det står til med spillet på motsatt side av sjakkbrettet, med fokus på BRICS-toppmøtet i Beijing torsdag.

I tillegg til Belt and Road Initiative (BRI), Shanghai Cooperation Organization (SCO), Eurasia Economic Union (EAEU) og ASEAN, er det nå på tide at et gjenopplivet BRICS trapper opp spillet sitt. Sammen er dette de viktigste organisasjonene / verktøyene som skal bane vei for den post-unipolare epoken.

Både Kina og India (som tilsammen utgjorde de største økonomiene i verden i århundrer før den korte vestlige koloniale perioden i mellom) nærmer seg allerede å bli ‘verdensøkonomiens Noahs ark’.

G20 – gislene til den Michael Hudson-definerte FIRE-svindelen som er kjernen i det finansstyrte nyliberale kasinoet – falmer sakte bort, mens et potensielt nytt G8 kommer til syne, i direkte sammenheng til BRICS-utvidelsen, som et av de viktigste temaene for denne ukens toppmøte. Et utvidet BRICS med en parallell G8-konfigurasjon vil lett komme til å gå forbi den vestlige i betydning så vel som i BNP kjøpekraftsparitet (purchasing power parity, PPP).

BRICS la allerede i 2021 Bangladesh, Egypt, UAE og Uruguay til sin nye utviklingsbank New Development Bank (NDB). Etter debatter blant utenriksdepartementene i mai, ble Argentina, Egypt, Indonesia, Kasakhstan, Nigeria, UAE, Saudi-Arabia, Senegal og Thailand lagt til de 5 BRICS-medlemmene. Ledere for noen av disse nasjonene vil være koblet til toppmøtet i Beijing.

BRICS spiller et helt annet spill enn G20. De sikter mot grasrota, og det handler om sakte å «bygge tillit» – et veldig kinesisk konsept. De oppretter et uavhengig kredittvurderingsbyrå – vekk fra den anglo-amerikanske svindeloperasjonen – og forsterker valutareserveordningen. NDB – inkludert sine regionale kontorer i India og Sør-Afrika – har vært involvert i hundrevis av prosjekter. Tiden vil vise: en dag vil NDB gjøre Verdensbanken overflødig.

Sammenligninger mellom BRICS og Quad, et amerikansk sammenkok, er håpløse. Quad er bare nok en simpel mekanisme for å stagge Kina. Likevel er det ikke tvil om at India bedriver balansekunst her, da det er medlem av både BRICS og Quad, og tok en enorm feilaktig beslutning om å gå ut av Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP) –  den største frihandelsavtalen på planeten – for i stedet å følge det amerikanske luftslottet Indo-Pacific Economic Framework (IPEF).

Likevel blir India, dyktig veiledet av Russland, styrt til å finne fram til en essesiell felles plattform med Kina i flere viktige spørsmål på lang sikt.

BRICS, spesielt i sin utvidede BRICS+ -versjon, er bundet til å øke samarbeidet om å bygge virkelig stabile forsyningskjeder, og en oppgjørsmekanisme for ressurser og råstoffhandel, som uunngåelig må være basert på lokale valutaer. Da vil veien være åpen for den hellige gral: et BRICS -betalingssystem som et troverdig alternativ til den militariserte amerikanske dollaren og SWIFT.

I mellomtiden har en strøm av bilaterale investeringer fra både Kina og India i produksjons- og servicesektoren hos naboene deres helt sikkert løftet opp mindre aktører i både Sør- og Sørøst-Asia: Tenk Kambodsja og Bangladesh som viktige tannhjul i et stort forsyningshjul.

Yaroslav Lissovolik hadde allerede foreslått et BEAMS-konsept som sentralt i arbeidet med BRICS-integrasjonen, til å forene «de viktigste regionale integrasjonsinitiativene til BRICS-økonomier som BIMSTEC, EAEU, ASEAN-Kina frihandelsavtale, Mercosur og SADC/SACU».

It’s only (BRICS) rock’n roll

Beijing virker nå ivrig etter å markedsføre «et inkluderende format for dialog som spenner over alle hovedregionene i det globale sør gjennom å samle de regionale integrasjonsplattformene i Eurasia, Afrika og Latin-Amerika. I fremtiden kan dette formatet utvides ytterligere til å omfatte andre regionale integrasjonsblokker fra Eurasia, for eksempel GCC, EAEU og andre».

Lissovolik bemerker hvordan veien videre ideelt skal være «en større inkludering av BRICS via BRICS+ som gjør at mindre økonomier med de regionale partnerne i BRICS har et ord med i rammeverket for den nye globale styringen».

Før han henvendte seg til St. Petersburg -forumet på video, ringte president Xi til Putin personlig for å si blant annet at han har Kinas støtte når det kommer til «suverenitet og sikkerhet». De diskuterte naturligvis også relevansen av BRICS som en hovedplattform for den multipolare verden.

I mellomtiden synker det kollektive vest dypere inn i kaos. En massiv nasjonal demonstrasjon av fagforeninger sist mandag lammet Brussel – hovedstaden i EU og NATO – da 80 000 mennesker uttrykte sitt sinne over de økende levekostnadene og ba om at elitene skulle «bruke penger på lønn, ikke på våpen»; og ropte unisont «Stopp NATO».

Det er trekktvang igjen. Putin understreket at EUs «direkte tap» «kan overstige 400 milliarder dollar i året» som følge av sanksjonshysteriet. Russlands energiinntekter er på rekordnivåer, og rubelen har ikke vært sterkere på 7 år i forhold til euro.

Evigunge Rolling Stones, som et av symbolene på vestlig overherredømme i den kalde krigen, sang ‘It’s a Blast’ og er for tiden på turné i en ‘Caught in a Crossfire Hurricane’ EU. På hver konsert de holder, fremfører de for første gang live en av deres tidlige klassikere: ‘Out of Time’.

Det høres ut som et rekviem. Så la oss alle synge, ‘Baby Baby / You’re Out of Time‘, da det er Vladimir ‘It’s a Gas, Gas, Gas‘ Putin og hans sidekick Dmitry “Under My Thumb” Medvedev som ser ut til å være gutta som virkelig får steinene til å rulle. It’s only (BRICS) rock’n roll, but we like it.

PS:

Exile on Main St. er et dobbeltalbum av The Rolling Stones, utgitt i mai 1972.

Originalen: Exile on Main Street: The Sound of the Unipolar World Fading Away

Oversatt til norsk av Runar B.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.