oss 100 kroner!
Elon Musks foreslåtte overtakelse av Twitter i «ytringsfrihetens navn» har ført til mange kommentarer.
«Musk er feil leder for Twitters vitale oppdrag,» lød en overskrift på Bloomberg . Nettverket insisterte også på at: «Ingenting i Tesla-sjefens merittliste tyder på at han vil være en forsiktig forvalter av en viktig medieeiendom.» «Elon Musk er den siste personen som bør ta over Twitter,» skrev Max Boot i The Washington Post, og forklarer at «[han] ser ut til å tro at alt går på sosiale medier. For at demokratiet skal overleve, trenger vi mer innholdsmoderering, ikke mindre.» Ironien med mediekanaler som eies av multimilliardærene Michael Bloomberg og Jeff Bezos advarer om farene ved å tillate en milliardær-oligark å kontrollere mediene, ble knapt kommentert, skriver Alan Macleod i MintPress. (Vi gjengir utdrag av artikkelen Elon Musk Is Not a Renegade Outsider – He’s a Massive Pentagon Contractor.)
I tillegg forlot en rekke kjendiser offentlig den sosiale medieplattformen i protest mot det foreslåtte kjøpet på 44 milliarder dollar. Dette så bare ut til å bekrefte for mange ytringsfrie individer at den sørafrikanske milliardæren var en frafallen outsider på et oppdrag for å redde internett fra autoritær elitekontroll (til tross for at han låner penger fra regjeringene i Qatar og Saudi-Arabia i for å gjøre det).
Musk har bevisst dyrket dette bildet av seg sjøl: en virkelig Tony Stark-figur som tenker sjøl og ikke er en del av den etablerte orden. Men bak denne nøye konstruerte fasaden er Musk nært knyttet til den amerikanske nasjonale sikkerhetsstaten, og fungerer som en av dens viktigste forretningspartnere. Elon er kort sagt ingen trussel mot den mektige, befestede eliten: han er en av dem.
Til Ukraina, med kjærlighet
Musk, hvis anslåtte formue på 230 milliarder dollar er mer enn det dobbelte av bruttonasjonalproduktet til Ukraina, har høstet mye positiv publisitet for å donere tusenvis av Starlink-terminaler til landet, for å hjelpe folket med å komme tilbake på nett etter kamper mot internett i store deler av landet. Starlink er en internettjeneste som lar de med terminaler koble seg til en av over 2400 små satellitter i lav jordbane. Mange av disse satellittene ble skutt opp av Musks SpaceX-teknologiselskap.
Imidlertid viste det seg snart at det er mye mer enn det man ser med det blotte øyet i Musks ekstraordinære «donasjon». Faktisk betalte den amerikanske regjeringa SpaceX topp dollarpris for å sende utstyret deres til krigssonen. USAID – et statlig anti-opprørsbyrå som regelmessig har fungert som en organisasjon for regimeskifte – er kjent for å ha satt opp penger for å kjøpe og levere minst 1330 av terminalene.
Starlink er ikke en massemarkedsløsning. Hver terminal – som faktisk er en liten, bærbar parabolantenne – har en markant begrenset rekkevidde, og er kun nyttig i hyperlokale situasjoner. Mykhailo Fedorov, Ukrainas minister for digital transformasjon, anslo at de 10 000 Starlink-terminalene tillot rundt 150 000 mennesker å være online.
Et så lite antall personer som bruker enhetene hever skeptiske øyenbryn. Hvem er viktig nok til å få en slik enhet? Sikkert bare høyverdige individer som spioner eller militære operatører. At Starlinks tjener et militært formål er nå alt annet enn uklart. Faktisk, i løpet av noen uker har Starlink blitt en hjørnestein i det ukrainske militæret, og lar det fortsette å gjennomføre presise angrep på russiske styrker via droner og andre høyteknologiske maskiner avhengig av en internettforbindelse. En tjenestemann sa til The Times of London at han «må» bruke Starlink for å ramme fiendens styrker via termisk avbildning.
«Starlink er det som endret krigen i Ukrainas favør. Russland gjorde alt for å sprenge alle kommunikasjonene våre. Nå kan de ikke. Starlink jobber under Katyusha-ild, under artilleriild. Det fungerer til og med i Mariupol,» sa en ukrainsk soldat til journalisten David Patrikarakos.
Henvisninga til Mariupol henspiller på den beryktede nazigruppa, Azov-bataljonen , som også skal ha brukt Musks teknologi. Selv i en underjordisk hule under Mariupols stålverk, var Azov-krigere i stand til å få tilgang til internett og kommunisere med omverdenen, til og med å gjøre videointervjuer fra undergrunnen. I 2015 forsøkte kongressen å legge til en bestemmelse til amerikansk militærhjelp til Ukraina som bestemte at ingen støtte kunne gå til Azov på grunn av deres politiske ideologi. Denne endringa ble senere fjernet etter ordre fra Pentagon.
Dave Tremper, direktør for elektronisk krigføring ved Pentagon, sang lovprisninger for SpaceX. «Hvordan de gjorde det [å holde ukrainske styrker på nett] var pirrende for meg,» sa han , og la til at det amerikanske militæret i framtida «må være i stand til å ha denne smidigheten.»
Verdens rikeste mann, finansiert av skattebetalerne
I tillegg til milliardbeløpene i statlige kontrakter Musks selskaper har sikret seg, har de også mottatt tilsvarende tall i offentlige subsidier og insentiver. Den øverste blant disse er Tesla, som drar stor nytte av komplekse internasjonale regler rundt produksjon av elbiler. I et press for å redusere karbonutslipp har regjeringer over hele verden innført et system med kreditt for grønne kjøretøy, der en viss prosentandel av hver produsents produksjon må være nullutslippskjøretøyer. Tesla produserer kun elbiler, så de har ingen problemer med å kvalifisere.
Systemet tillater imidlertid også Tesla å selge sine overskytende kreditter til produsenter som ikke kan oppfylle disse kvotene(!) I et konkurranseutsatt marked der hver produsent må nå bestemte mål, er disse kredittene gull verdt, og gir Tesla milliarder i overskudd hvert år. For eksempel, mellom 2019 og 2021 alene, punget Stellantis, som eier merkene Chrysler, Fiat, Citroen og Peugeot, ut nesten 2,5 milliarder dollar for å kjøpe Teslas amerikanske og europeiske grønne sertifikater.
Dette bisarre og sjølødeleggende systemet forklarer til en viss grad hvorfor Tesla er verdt mer i markedsverdi enn Toyota, Volkswagen, Mercedes-Benz, BMW, GM, Ford, Honda, Hyundai, Kia og Volvo til sammen, til tross for at de ikke en gang er topp-15 bilprodusent når det gjelder antall solgte enheter.
(PS: I Norge ble Tesla-eiere subsidiert med 7,5 milliarder kroner fra 2013 til 2018, en raus gaveordning som har fortsatt.)
Om Elon Musk og Twitter på steigan.no.
