Dystopi på høring II – Muligheten til å ta i bruk koronasertifikatet forlenges

17. juni 2022

Cctv,Is,Checking,Information,About,Citizen,In,Surveillance,Security,System — Cctv is checking information about citizen in surveillance security system concept. Big brother is watching you concept. 3D rendering

Stortinget har vedtatt at muligheten til å ta i bruk koronasertifikatet skal forlenges. 2. juni tok Stortinget stilling til om de midlertidige bestemmelsene i smittevernloven og helseberedskapsloven skulle forlenges, og et flertall av de oppmøtte stemte for. Saken ble behandlet på Stortinget for andre gang tirsdag 7. juni og sendes nå videre til Kongen for å godkjennes og underskrives.

Nå, i juni 2022, fire måneder etter at Norge åpnet opp igjen, har de fleste glemt alt som heter smitteverntiltak og restriksjoner. Hverdagen er tilbake, og vi forholder oss som vanlig til jobb, familie, venner og sosiale sammenkomster, uten å tenke så mye på alle begrensningene som preget livene våre store deler av de to siste årene. Men i det stille, uten mediedekning, har politikerne vedtatt å forlenge mulig bruk av koronasertifikatet frem til sommeren 2023.(1)

Det ene kontrolltiltaket som det var en overveldende enighet om at ikke hadde noen effekt på smittebegrensning, og som ville føre til splittelse i befolkningen ved å skille vaksinerte og uvaksinerte. Skillet er heller ikke veldig tydelig: de som er vaksinert med to doser, kan ende opp med å bli definert som «uvaksinerte» hvis de ikke vil ta dose tre. De som støtter forslaget om forlengelse mener koronasertifikatet gir oss et åpent samfunn, med mer frihet.

Ny rekord i antall høringssvar

I februar i år la Helse- og omsorgsdepartementet ut et høringsnotat med forslag om å forlenge de midlertidige bestemmelsene om koronasertifikatet. Fristen for å sende inn høringssvar var 4. mars. Scenariene som ble beskrevet i høringsnotatet «Forlengelse av reglene om koronasertifikat» var dystre. Et avsnitt lød slik:

«Dersom et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom har oppstått, kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert må oppholde seg innenfor bestemte områder, skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, eller at de må ta nødvendige forholdsregler. Dersom det i slike situasjoner er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering eller de nevnte tiltakene.»

Forslaget om forlengelse ble først lagt ut på høring 11. februar 2022. Dagen etter fjernet Regjeringen alle tiltak mot Covid-19. «Koronapandemien utgjør ikke lenger en stor trussel for oss. Vi kan gå tilbake til en mer normal hverdag,» sa statsminister Jonas Gahr Støre. Allikevel skal vi ha koronasertifikatet i bakhånd. (2)

Allerede den 22. februar hadde det kommet inn 13 831 høringssvar til forslaget, kunne Faktisk.no melde. Til tross for over 14.000 høringssvar, som er en ny rekord i antall tilbakemeldinger, velger Regjeringen å gå videre med saken og forlenge muligheten til å bruke sertifikatet.

Les mer om høringsnotatet her: Eirik Værnes: Fem friheter koronasertifikatet tar fra deg.

Offensiv vaksinestrategi

Politikerne som støtter forslaget om forlengelse mener at sertifikatet vil gi mer frihet og mulighet til å holde samfunnet åpent i en krisesituasjon. Slik koronasertifikatet har fungert til nå, har det vært basert på at man har tatt antallet vaksinedoser som myndighetene krever eller en positiv test. Man viser det på steder som er åpne kun for dem som er vaksinerte. Vaksinene har vist seg å ikke hindre smitte, i tillegg kan de gi alvorlige bivirkninger. Vaksinering er et personlig helsevalg, og må være frivillig. Med et koronasertifikat blir ikke vaksinering frivillig. Å ta antall doser som er påkrevd blir en forutsetning for å kunne delta i samfunnet.

Ledene vaksineforskere både i Norge og andre land har gått ut og bekreftet at vaksinene ikke kan hindre smitte, og advarer mot bruken av dem, spesielt for barn.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland mener vi må veie nytten opp mot risikoen når det gjelder vaksinering av barn:

Lege og forsker Mette Kalager setter fokus på usikkerhetene knyttet til vaksinering av barn:

Og hun bekrefter at vaksinene ikke kan hindre smitte:

Dr. Robert Malone, virolog, forsker og oppfinneren av mRNA-teknologien, gir gode grunner for at foreldre bør tenke seg ekstra godt om før de bestemmer seg for om de vil la sine barn bli vaksinert:

https://rumble.com/vtknea-dr.-robert-malone-gives-warning-to-parents.html

5. april kom helseminister Ingvild Kjerkol med en redegjørelse for regjeringens videre håndtering av koronapandemien. «Å sikre høy grad av immunitet ved vaksinasjon er et sentralt tiltak i regjeringen sin strategi. Det aller viktigste virkemidlet vi har er en offensiv vaksinestrategi. Høy vaksinasjonsgrad reduserer sykdomsbyrden, og vi kan unngå belastende smitteverntiltak. I befolkningen fra 18 år og oppover er nå 90,6% vaksinert med to doser og vi ønsker at andelen skal øke ytterligere.»

Antallet bivirkninger etter vaksinering er høyt (3) – 59 303

meldinger om mistenkte bivirkninger, av dem 6256 alvorlige, per 17. mai 2022 – og allikevel vil myndighetene legge til rette for at tvang eller ekstremt press kan taes i bruk for å vaksinere. Og det gjelder ikke bare voksne, men også barn og unge, som har liten eller ingen risiko for å bli alvorlig syke.

For mer informasjon om bivirkningene etter vaksinering, les Eirik Værnes: «Dystopi på høring».

Det er myndighetene som bestemmer om samfunnet skal holdes stengt. Skoler, barnehager, treningssentere har vært stengte, til tross for forskning som indikerer at nedstengingen av disse stedene ikke har hatt noe å si for smittespredningen. I stedet har det ført til mer ensomhet, angst og andre mentale lidelser.

Det er med andre ord ikke myndighetene som gir oss frihet. De har tatt den fra oss, og vil selge den tilbake til oss, mot mer kontroll.

Klebrige kontrolltiltak

Som med andre kontrolltiltak som har blitt innført i etterkant av kriser, er dette tiltaket også «sticky». Det blir værende lenge etter at krisen er over. Ta for eksempel anti-terrorlovene som ble vedtatt etter angrepet 11. september 2001. De skulle gi myndighetene friere tøyler til å overvåke sine innbyggere, i jakten på terrorister. (4) Nå, over 20 år senere, er det mer overvåking enn noensinne. Både av privatpersoner og politikere.

NSA spionerte på privatpersoner og politikere gjennom telefonsamtalene deres og aktiviteten på internett. (5) De samlet inn amerikaneres telefonlogger og hevdet at overvåkingen hadde bidratt til å hindre terrorangrep. I den eneste saken NSA viser til når de mener innsamlingen av data fra millioner av mennesker har bidratt til å hindre terrorisme, slår dommer Marsha Berzon fast at NSA sine funn ikke var til nytte for dommen i saken, og la til at innsamlingen var ulovlig. (6)

Hvis man ønsker å se hva formålet med tiltakene er, så kan man se på resultatene de fører med seg. Overvåking har ikke ført til mer trygghet. Krigen mot terror har ikke ført til mindre terror. Det tiltakene har ført til er mer kontroll over sivilbefolkningen.

Sosiale kredittpoeng

I Kina har de et sosialt kredittsystem. Befolkningen belønnes og får poeng hvis de oppfører seg bra. Men de kan også straffes og få en lav score. Da mister de tilgang på tjenester i samfunnet.

Koronasertifikatet må vises for å komme over grensene i EU-land. Men det kan lett få andre bruksområder. Det kan også kobles mot digitale betalingssystemer, noe som utarbeides i flere land. Bank of England vurderer å innføre digital valuta som britene kan ta i bruk. (7) Systemet kalles ‘central bank digital currency’ (CBDC). Valutaen vil kunne lagres i en digital lommebok. Det vil være lettere å overvåke transaksjoner. Australske myndigheter vurderer det samme. Koronasertifikatet kan også lagres i digitale lommebøker som Apple Wallet og Samsung Pay. Vipps tilbød seg å bruke sitt system for å lagre koronasertifikatet i Norge.

I Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat fra 11. februar står det at koronasertifikatet kan bli et krav for å reise med kollektivtransport, besøke restauranter, kafeer og barer, og delta i barnehage eller skole.

Koronasertifikatet må vises når du reiser flere steder utenlands, men det kan også bli brukt innenlands til mer enn bare å krysse grenser. Det kan være du må vise det ved inngangen til forskjellige arrangementer, til cafeer og restauranter, kollektivtransport, og butikker. Se for deg at du har en utestående regning og ikke kommer inn på butikken for å handle mat før du har betalt den, fordi sertifikatet du går rundt med er koblet til banken din.

Hvem skal bestemme hva som er moralsk riktig? Noen ganger, når myndigheter og maktmennesker misbruker sin posisjon, er ulydighet faktisk en god ting. Regjeringer og statsoverhoder har tatt feil før. Om ingen turte å stå opp mot dem og kjempe ville vi ha stått på stedet hvil.

Vår uavhengighet og individualisme holder på å bli låst fast i et system hvor vi knapt kan bevege oss, og vi mister muligheten til å si ifra. For hvis vi gjør det blir vi trukket i poeng. Sosiale kredittpoeng. Og mister sjansen til å delta i og bruke tjenestene som samfunnet tilbyr.

Vi har sett det før. Det skal så lite til for folk i maktposisjoner å misbruke den makten, og når deres opposisjon er satt ut av spill, kan de regjere som de vil. Men det skal også så lite til for at vanlige borgere trekker vekk sløret foran øynene, og ser den dystopiske virkeligheten vi nærmer oss og legger til rette for med disse vedtakene.

Ser du det? Da må du begynne å stå imot, og først og fremst snakke om dette temaet med dem du kjenner. Er det greit å innføre et koronasertifikat uten at det begrenser smitte? Av frykt for virus og sykdom, er det verdt det å tillate at et kontrollpass kan bli en del av livene våre? Hvordan er situasjonen i Kina, og er det sånn vi vil ha det i Norge?