oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Norge nærmer seg den politiske behandlingen av de virkelig problematiske sidene av norsk energipolitikk; utbyggingen av vindkraft, produksjonen av hydrogen, elektrifiseringen i Norge, særlig av sokkelen, eksporten av energi osv. – alt bidrar som kjent til økte strømpriser og ustabil krafttilgang i Norge. Det står i nesten alle pressemeldinger fra bransjen at målsettingen for norsk kraftpolitikk er at «mer ny fornybar kraft i Norge vil redusere de globale klimagassutslippene». Slike myter blir mer og mer høylytte og mindre og mindre sanne.
Elektrisitet til sokkelen betyr som kjent at CO2-utslippene på sokkelen flyttes fra det norske klimaregnskapet til klimaregnskapet i EU, altså en kreativ måte å lyve på (tror mange). Og produksjonen av hydrogen er et ufattelig sløseri av energi: Hvis man bruker 10 kWh for å produsere hydrogen, får man igjen ca. 4 kWh strøm (når gassen også skal gjøres flytende). Men det finnes også annen tåkelegging av energipolitikken – her er noen få eksempler fra Energi Norge:
For ei uke siden publiserte «De Facto» (et kunnskapssenter for fagorienterte) en energirapport (vedlegges), der det bl.a. ble slått fast at strømproblemene i Norge har sammenheng med de nye eksportkablene som kom i 2021 (til Tyskland og England). – Ikke bare pga omfanget av eksporten, men også pga de markeder eksporten går til. Norge har eksportert kraft, og importert kraftpriser. Den norske kraftbransjen trenger ikke å selge strømmen til norske forbrukere – den kan selge til de som betaler best. De nye kablene har muliggjort den endrede eksportprofilen.
Markedsdirektøren i Energi Norge, Toini Løvseth, hevder i et intervju at «De Factos» synspunkter «er grunnleggende feil», men hun klarer å finne et eneste overbevisende argument mot rapporten. Det blir bare ei liste med irrelevante og forvirrede påstander:
1. «Kraftprodusentene får den prisen som settes i sitt prisområde, uavhengig av om strømmen går til norske eller utenlandske forbrukere». Det er jo akkurat dette som er så meningsløst: Kraftmarkedet er liberalisert, og åpner for en markedsstrategi som forverrer den økonomiske situasjonen for de fleste av oss.
2. «Vi ville hatt rekordhøye priser også uten disse kablene». Bare en påstand, ingen argumenter. Poenget for de fleste er selvfølgelig at de 3-4 siste kablene ikke burde vært bygd. Og Løvseth har i alle fall ingen argumenter som kan bidra til å styre en kraftbransje som er i ferd med å gå av skaftet pga av de siste, store kraftkablene.
3. Løvseth argumenterer med «flaskehalsinntekter» med formuleringer som det er helt umulig å forstå. Normalt er slike inntekter i prinsippet klare nok, men hva de har å gjøre med den aktuelle strømsituasjonen til norske strømkunder er uforståelig.
4. Løvseth argumenterer med at nedleggingen av kullkraft, kjernekraft og mindre gass fra Russland til EU fører til økt etterspørsel etter norsk kraft og høyere strømpriser. I forhold til de klimaargumentene som brukes, blir dette en forvrengning av de politiske realitetene: Klimaargumentasjonen handler som kjent om at den fornybare energien etter hvert skulle utkonkurrere den fossile energien, dels fordi den skulle være billigere og dels fordi fossil energi skulle pålegges avgifter som skulle gjøre fossil energi dyrere. Men når fornybar og fossil energi får de samme avgiftene og havner på det samme kraftmarkedet, blir det ingen prisforskjell på energiformene. Altså juks.
5. Situasjonen i Ukraina er ikke årsaken til kraftkrisen i Norge, slik Løvseth antyder. Boikotten av billig russisk gass skal erstattes av dyr norsk og amerikansk gass i Europa, men ikke i Norge.
6. Når det blir «overskudd på vind og sol» vil «vi da importere, noe som drar prisen ned». Bare tull: Vi importerer ikke vind- og solkraft fra EU, men den krafta som befinner seg på nettet i EU, og som består av bortimot 80 % «elektrisitet» lagd av kull og gass. Litt av et «klimatiltak».
7. Løvseth trekker også inn at det skal ha vært «lite tilsig til sørnorske vannmagasiner» og at det skal ha vært «en lang tørkeperiode» i Sør-Norge. Bare tull: I 2021 ble det eksportert 25.5 TWh (nettoeksport: 17.3 TWh), og hittil i år har Norge eksportert 10.1 TWh (nettoeksport: 4.1 TWh). Det virker rett og slett som om Løvseth ikke skjønner hva hun snakker om.
Myndighetenes energipolitikk er uten fornuftige mål – ønsket om å bygge ut mer fornybar energi i Norge vil verken bidra til lavere strømpriser eller til reduserte utslipp av CO2. Hensikten er dessverre å skaffe energi for å dekke den enorme sløsingen av fornybar energi til sokkelen, til hydrogenproduksjon, til eksport til EU, til fangst og lagring av CO2-utslipp m.m.
Her er utredningen til «De Facto»:
