Det viktigste møtet du ikke hørte om denne uka

0

Det eurasiske økonomiske forumet, Eurasian Economic Forum, får ikke akkurat overskrifter i vestlige medier. For å være ærlig blir det knapt omtalt i det hele tatt. Men det handler om integrasjon på det eurasiske kontinentet og det ville ikke være dumt å følge med på hva de gjør. Denne uka hadde de møte i Bishkek, hovedstaden i Kirgisistan, og der var i tillegg statsledere fra Russland, Kasakhstan, Hviterussland og Armenia, men vel så viktig: 14 andre land sendte delegasjoner, inkludert Kina, Vietnam og flere land i Latin-Amerika. Det var altså slett ikke bare Russlands venner innen det området som tidligere var Sovjetunionen.

Fra dette forumet går det tette forbindelseslinjer til det som kalles Greater Eurasian Partnership (GEP) og til Shanghai Cooperation Organisation (SCO).

Vladimir Putin, som var en av talerne på forumet, la vekt på den økonomiske og politiske integrasjonen på det eurasiske kontinentet.

Putin understreket hvordan drivkrafta for å utvikle bånd «innenfor rammen av det større eurasiske partnerskapet» (…) «ikke var den politiske situasjonen, men globale økonomiske trender, fordi sentrum for økonomisk utvikling er gradvis (…) i ferd med å bevege seg inn i Asia-Stillehavsregionen.»

Han la til, «i de nåværende internasjonale forholdene når, dessverre, tradisjonelle handels- og økonomiske koblinger og forsyningskjeder blir forstyrret», «får det større eurasiske partnerskapet en spesiell betydning.»

Putin etablerte en direkte forbindelse ikke bare mellom det større eurasiske partnerskapet og EAEU-medlemmer, men også «BRICS-medlemmer som Kina og India», «Shanghai-samarbeidsorganisasjonen, ASEAN og andre organisasjoner.»

Og det er kjernen i hele den pågående, flerlagsprosessen med Eurasia-integrering, med de Kina-ledede New Silk Roads som krysser Eurasia Economic Union, SCO, BRICS+ og andre konvergerende strategier.

Pepe Escobar skriver at:

Lavrov sa denne uka at Argentina og Saudi-Arabia ønsker å slutte seg til BRICS, hvis neste sommer møte i Kina blir godt forberedt. Ikke bare det: Lavrov nevnte hvordan ganske mange arabiske nasjoner ønsker å bli med i SCO. Han var nøye med å beskrive denne prosessen med konvergerende allianser som «ikke antagonistisk».

En historisk prosess

Denne prosessen har vært i gang lenge. Den fikk delvis en form da Kina lanserte sitt «silkeveibelte», Belt and Road Initiative. Den forsterkes av utviklinga av Shanghai-gruppa, SCO. BRICS var en periode, da Lula var president i Brasil, et viktig element i denne integrasjonen, og nå som Lula igjen kan bli president, kan den få en ny vår. Iran ble permanent medlem av SCO i februar 2022. Egypt og Syria har søkt om å få bli observatører og Israel og Saudi-Arabia har søkt om å være «dialogpartnere».

Denne prosessen gror altså organisk og ikke ut fra et overordnet kommandosentrer, ikke slik som NATO. Den eurasiske integrasjonen vokser fordi de ulike landene sjøl ser seg tjent med det og fordi samarbeidet er så fleksibelt at det kan tilpasses land med svært forskjellige tradisjoner og styresett.

Europa burde naturligvis ha vært med på denne prosessen. Men Europa har mer enn nok å gjøre med å skade seg sjøl og er for hengt opp i minner om «forstora dar», som det heter i Sveriges nasjonalsang, til at vårt lille hjørne av det veldige eurasiske kontinentet skjønner hva de går glipp av. Det bryr Asia, Afrika og Latin-Amerika seg lite om. De ser at sammenbruddet i USAs hegemoni gir muligheter de aldri har sett før, og de vet å utnytte dem.

Forrige artikkelTre interessante rettsavgjørelser
Neste artikkelTåkelegging i energipolitikken