Under lupen: Dagsrevyens Ukraina-dekning 2013/14 

0
Dmitro Jarsoj i koseintervju med NRKs Hans Wilhelm Steinfeld dagen etter Odessa-massakren.

nærmere bestemt fra 21. november 2013 til 29. mai 2014, perioden som førte fram til  krigen i 2014.

Av Lars Birkelund.

NRK og Dagsrevyen gir naturligvis ikke noe fullt og helt bilde av det som skjedde da. Men i alle fall er NRK det mest anerkjente og autoritative mediet i Norge mens Dagsrevyen er deres ‘flaggskip’. Og siden NRK heller ikke på noen måte kan kalles prorussisk er det verdt å merke seg at også Dagsrevyens dekning i denne perioden, tross antirussisk slagside, bekrefter en del av det som ofte kalles russisk propaganda, som at NATO-land støtta prosessen mot statskuppet 22. februar 2014, at antirussiske ekstremister var sentrale blant demonstrantene og at norske/vestlige ledere må ha vært klar over at prosessen de støttet kunne føre til krig i alle fall så tidlig som 2. desember 2013.    

November 2013  

21. EU krever at Yulia Timosjenko løslates før forhandlinger om samarbeid mellom EU og Ukraina kan komme i stand. Kommentar: hun hadde da sittet fengslet siden 2011 grunnet maktmisbruk. «Ifølge retten ‘gikk hun utover sine fullmakter da hun som statsminister inngikk gasskontrakter med Russland’. Påtalemyndigheten mente kontraktene skadet Ukraina økonomisk» (Wikipedia). 

24: I Ukrainas hovedstad Kiev er demonstranter misfornøyde med at myndighetene sa nei til en handelsavtale med EU. Ukraina kan i steden være på vei mot en tollunion med Russland. Kommentar: Arsenij Jatsenjuk, som USA pushet fram til å bli landets leder, og som ble statsminister etter kuppet, befinner seg midt i bildet 7 minutter og 47 sekunder inne i sendingen. 

25: «På fjerde dagen har opposisjonen vært høylytt ute i gatene. Kravet er at Ukraina skal inngå handelsavtale med EU, slik det var planlagt (…) Men den sittende regjeringa avlyste og sa nei også til å slippe Yulia Timosjenko fri. Dei mange demonstrantene prøvde stil slutt å ta seg inn i regjeringsbygget, men ble stoppa av tåregass». Kommentar: Dette skjedde ifølge en tidslinje på Wikipedia dagen før og viser at demonstranter allerede da synes å ha prøvd på å begå det statskuppet som lyktes nærmere tre måneder seinere. 

28. «Vi vil gjøre det klart at EU er klar til å ta opp Ukraina som assosiert medlem og skrive under en samarbeidsavtale (…) Døra er åpen» (Angela Merkel). Hvis Ukraina går inn for avtalen med EU «forfaller en gjeld på nesten 30 milliarder dollar til Russland og Russland vil kreve forhåndsbetaling av gass. For det tredje vil han stenge for ukrainske varer til det store tollunionssområdet med 170 millioner innbyggere». Min kommentar: Hans-Wilhelm Steinfeld utelater her at avtalen med EU også ville ha diskriminert Russlands handel med Ukraina.  «Store protester i Kiev mot at presidenten allikevel ikke vil underskrive samarbeidsavtalen med EU» (Jon Gelius). 

30: Politiet gikk hardt til verks mot demonstranter i Kiev. Vel 40 mennesker måtte til sjukehus og «politiet brukte køller og sjokkgaranater mot demonstrantene».  

Desember 2013 

1. Flere hundre tusen mennesker demonstrerer i Ukrainas hovedstad Kiev mot landets myndigheter. Demonstrantene krever at forhandlingene med EU tas opp igjen og opposisjonspolitikerne krever nyvalg. «Det som skulle være en fredelig demonstrasjon ble brått noe helt annet da en gruppe maskerte demonstranter forsøkte å bryte politisperringen med en hjullaster (bulldozer). Demonstrantene ropte på frihet og revolusjon (…) Over 100 politifolk skal være skadet i sammenstøtene (…)   «Innenriksministeren ga politisjefen i Kiev sparken pga vold».  «Demonstrantene stormet rådhuset i kveld og det er revolusjonær strategi fra 1917 (…) Demonstrantene på Maidan lar seg lede av den antirussiske parolen om at nazistene forsvarte Ukraina mot russere og jøder. Putin oppfordret EU til å fraholde seg fra betente uttrykksmåter» (Steinfeld, mine kursiver fra og med nå). Kommentar: denne linken viser fire minutter av den grove volden som ble brukt mot politiet og som også Dagsrevyen viste noen sekunder av: 

2: «Demonstrantene blokkerte et regjeringsbygg. Ingen kom seg på jobb (…) I dag ba opposisjonen (Jatsenjuk og Oleh Tyahnybok) om å skrive ut nyvalg».  Kommentar: Hvorfor spurte Dagsrevyen aldri ikke-demonstrerende ukrainere om hva de syntes om at gater og torv ble okkupert og slik hindret ferdsel til skole, arbeid og annet?  

«Og det er mer i vente. Studenter fra andre ukrainske byer reier nå til Kiev for å slutte seg til de iskalde demonstrasjonene (…) Faren er at Ukraina revner i det pro-europeiske vest og det prorussiske øst». Kommentar: allerede da var det med andre ord kjent at denne prosessen mot statskupp, som NATO/EU-land støttet, ville kunne føre til krig, da slik ‘revning’ som oftest skjer etter kriger. Allikevel fortsatte NATO/EU-land sin støtte til prosessen, som ganske riktig førte til den krigen som pågår fortsatt og som eskalerte voldsomt da Russland invaderte 24. februar i år. 

«I morgen skal nasjonalforsamlingen stemme over et mistillitsforslag til den sittende regjering (…) Nå pågår det en debatt om at ikke de ultraekstreme nasjonalistene som angrep presidentens kontor tar over demonstrasjonene (…) for da kan de bli et blodbad» (Steinfeld). «Erna Solberg ber om at volden mot demonstrantene opphører».  

3: «I Ukraina overlevde regjeringen et mistillitsforslag i ettermiddag (…) regjeringen lover forandringer».  

4. «Internasjonale politikere strømmer til Ukraina (…) De vil møte opposisjonen og avlegger visitt hos en hardt presset regjering (…) På plassen var ikke studenter, men godt forberedte provokatører»   (Mykola Azarov, utenriksminister i Ukraina). «Lavrov ble vred over det han kaller innblanding i interne saker». Kommentar: her siktet Russlands utenriksminister naturligvis til vestlige politikeres innblanding, deriblant Erna Solbergs.   

5. «Demonstrantene og opposisjonen i Ukraina fikk i dag støtte fra vestlige stormakter som fordømmer voldsbruken mot demonstrantene og pressefolk (…) Tilbake på OSSE-møtet har Børge Brende tatt opp kritikken av politivolden med den ukrainske utenriksministeren (…) Vi kommer til å følge det meget nøye og hvis det ikke skjer blir det kraftige protester» (Brende).  

8. «Nesten en million mennesker har tatt til gatene (i Kiev) med krav om tettere samarbeid med EU» (Jarle Roheim Håkonsen uten kilde for antallet).  «Den fengsla Tymosjenkos datter krever at presidenten må gå av innen 48 timer (…) «Rundt en halv million demonstranter er samla i Kiev i kveld (Eyvind Molde uten kilde). Bård Vegard Solhjell (da stortingsrepresentant for SV) var i likhet med Solberg ikke opptatt av demonstrantenes voldsbruk da han sa «det et er viktig at det er folk der fra andre land (…) som kan bidra til å begrense myndighetenes voldsbruk». Hvorfor fordømte norske politikere kun myndighetenes eller politiets voldsbruk når vi vet så vel at de ikke aksepterer vold mot politiet i Norge?  

10. «Demonstrantene holder stand sjøl om fristen de fikk for å fjerne seg er passert (…) Janukovitsj fordømmer det han kaller oppfordringer til revolusjon».   

11. Janukovitsj inviterer opposisjonen til samtaler for å finne en løsning på krisa i landet. «De rundt 10 000 demonstrantene nekta å fjerne seg».  

15: «EU er nå lei Ukrainas vaklende kurs og stopper forhandlingene om en samarbeidsavtale». Deretter Guri Norstrøm med helteportrett av opposisjonens Vitalij Klitsjko: «Uredd på barrikadene, ingen lettvekter, doktorgrad i statsvitenskap, en av Ukrainas mest populære opposisjonspolitikere».  

17: «EUs utenriksministere begynner å bli utålmodige på Ukrainas president Janukovitsj (…) Russland kjøper ukrainske statsobligasjoner for mer enn 90 milliarder kroner og kutter kraftig i prisene på gass (…) De to landene skal styrke det økonomiske samarbeidet». Kommentar: her ser vi altså årsaken til at presidenten, regjeringen og nasjonalforsamlingen valgte denne avtalen framfor den med EU. Den var simpelthen langt bedre, men allikevel ikke bra nok for den EU-støttede opposisjonen, som delvis var motivert av at en avtale med EU ville ha gitt ukrainerne fri utvandring og tilgang til EUs (og Norges) arbeidsmarked.  

Januar 2014 

22: «Fem er drept og tre hundre skadet i sammenstøt mellom politi og demonstranter i Ukraina.   (…) Vesten truer med at dette vil få følger for regimet. Ukrainas statsminister sier opposisjonens ledere må ta ansvar for volden (…) Opprørspolitiet bestemte seg for å rydde gaten som leder opp mot presidentadministrasjonen og parlamentet. De ble møtt med brannbomber og steiner. Politiet svarte med gummikuler og tåregass (…) Krav om nyvalg evt at regjeringen går av (…) hvis ikke vil de angripe videre, sier Klitsjko».   

24: «Janukovitsj lover endringer i regjeringen neste uke og at parlamentet skal vurdere de omstridte lovene mot demonstrasjoner. Men han sier også at alle midler blir tatt i bruk hvis dette ikke bidrar til ro».  

25: «Etter uker med voldelige demonstrasjoner har det nettopp kommet meldinger om at presidenten i landet tilbyr opposisjonen to av de tre viktigste postene i regjeringen (statsminister Arsenij Jatsenjuk og visestatsminister Vitalij Klitsjko) mens Janukovitsj fortsetter som president (…) For folket i Ukraina er dette et lenge etterlengtet kompromiss».   Kommentar: men ikke nok for ‘opposisjonen’, skulle det snart vise seg. 

26: «Etter at opposisjonen i går sa nei (…) til å gå inn i regjeringen fortsetter nervekrigen i Kievs gater (…) Opprøret har spredd seg videre (fra Kiev og Vest Ukraina) til Odessa og Zaporosja (…) til og med i Donetsk, helt øst i landet har det vært demonstrasjoner». Kommentar: her er det uklart om det dreier seg om demonstrasjoner for eller mot regjeringen. Jfr det som skjer seinere.  

27: «Flere forsøk på å okkupere statlige bygninger (…) Aktivistene var nøye med å vise at de har full kontroll over Justisdepartementet (…) De er i fred med å organisere seg på militært vis (…) foreløpig ingen synlige skytevåpen å se. Men mange frykte at situasjonen skal komme helt ut av kontroll og at mer blod vil flyte». 

29: «Landet er på randen av borgerkrig ble det sagt i den ukrainske nasjonalforsamlingen i dag».  

Februar 2014 

1. «I dag ble situasjonen drøfta på en konferanse i München (…) Klitsjko mener at det er fare for borgerkrig og at det er viktig med vestlig støtte (…) USA og EU står sammen med det ukrainske folk i denne kampen (USA-senator John McCain).  

7. «Drakampen mellom øst og vest tok en ny vending etter at en samtale mellom USAs statssekretær Victoria Nuland og USAs Ukraina-ambassadør ble kjent (…) Angela Merkel er veldig opprørt over at USA (i denne samtalen) ber EU om å dra til helvete for sin Ukraina-politikk». Kommentar: Under samtalen kommer det også fram at USA ønsker Jatsenjuk som leder av Ukraina. 

18: «Minst fem demonstranter og to politimenn er drept (…) i Kiev og over hundre er skadet. Politiet har varslet at de vil storme plassen der flere tusen har demonstrert mot president Janukovitsj (…) Demonstranter angrep partihovedkvarteret til Janukovitsj».  «Hvem er det som står igjen på Maidanplassen og demonstrerer og protesterer nå» (Jarle Roheim Håkonsen)? «Det er ikke så mange som demonstrerer, det er flere som sloss, og de er høyrenasjonalister ledet av Svoboda, et ganske ytterliggående og aggressivt nasjonalistparti. Dette er folk som ikke vil ha fred» (Steinfeld)   

19: «EU (Frankrikes Hollande og Tysklands Merkel) diskuterer sanksjoner mot de de ukrainske lederne, minst 26 mennesker er drept (…) i Kiev i natt» 

«Gamle og unge hjalp til med å spa opp brustein og nye molotov cocktails blir gjort klar (…) Flere ganger prøvde politiet å storme Maidanplassen uten å lykkes (…) Da kampene raste som verst var opposisjonen i møte med presidenten. De ba han om å trekke tilbake politistyrkene (…) Politiet har kontroll med ca 1/3 av Maidanplassen (…) Janukovitsj skal ha sparket sjefen for de væpnede styrkene i landet».   

20: Det meldes om skyting og drepte på begge sider. «Tre europeiske utenriksministere møtte i dag Janukovitsj for å presse ham til å strekke ut ei hand til opposisjonen». 67 er bekreftet drept «det siste døgnet». 27 politifolk tatt som gisler.  NRK viser videoer fra høyreekstreme RadioSvoboda.org   

21. Avtale om at opposisjonen skal bli med i ny samlingsregjering og at en del av presidentens makt skal overføres til nasjonalforsamlingen. Nytt presidentvalg i løpet av året. Amnesti for alle fengslede demonstranter. Utenriksministrene fra Tyskland og Polen har vært sentrale i forhandlingene der de skal ha lagt press på begge sider i konflikten. 

22. «Parlamentet avsatte Janukovitsj (…) Nyvalg 25. mai». Kommentar: dette altså dagen etter avtalen om samlingsregjering (også tidligere kompromisser ble avvist av opposisjonen, som vist tidligere) og dagen etter at Hans-Wilhelm Steinfeld sa (på Dagsrevyen) at Janukovitsj sannsynligvis ville stille til nytt presidentvalg.  Her ser vi dessuten at USA/NATOs allierte i Ukraina har den samme totale mangel på kompromissvilje som USA/NATO har vist overfor Russland i 30 år. Er det tilfeldig eller dreier det som avtalt spill? 

Det har vært strid om lovligheten av denne avstemningen i parlamentet, men det lar jeg ligge her. I alle fall skal Janukovitsj allerede natta til 22. februar ha rømt østover, til Kharkiv, etter hvert til Russland, da han fryktet for sitt liv. Janukovitsj sjøl kalte det et statskupp, som NRKs Gro Holm bekreftet i en artikkel seinere samme år.

Les: Bidro USA til krisen i Ukraina?

Etter kuppet 

23. Midlertidig president Oleksandr Turtsjynov for samlingsregjering utnevnt.  

24. «Den er ikke så stor demonstrasjonen i Donetsk, øst i Ukraina (kommentar: bildene tyder tvert imot på at den var ganske stor) og heller ikke særlig velorganisert. Men slike mindre demonstrasjoner dukker nå opp flere steder øst i landet. Og mange snakker om at de ønsker at landet deles». Det trekkes en sammenligning med den fredelige splittelsen av Tsjekkoslovakia. Min kommentar: Slike demonstrasjoner førte snart til at rådhus og andre offentlige bygninger ble overtatt. Dette ble kimen til krig etter hvert som Ukrainas nye regjering prøvde å ta tilbake kontrollen.  

26. Store demonstrasjoner på Krim. Sammenstøt flere steder. En mann mistet livet i regionhovedstaden. 

27. Tungt væpnet gruppe har okkupert parlamentet i Simferopol  

Mars 2014

1. Sergej Aksjonov, den nye statsministeren på Krim, ba Russland om hjelp. Demonstrasjoner og uro i flere byer øst i landet. Særlig i Odessa og Kharkiv. Russland-vennlige demonstranter brøt seg inn i bygningen til distriktsadministrasjonen og heiste det russiske flagget. 20 000 pro-russere. Rundt 97 mennesker skadet i Donetsk  

5. Russland-vennlige demonstranter trenger seg inn i rådhuset i Donetsk.  

6. Parlamentet på Krim utlyser folkeavstemning 16. mars. Kommentar: folkeavstemningen endte med overveldende flertall (96 %) for gjenforening med Russland. 

17.  Fortsatt demonstrasjoner i Donetsk til støtte for Russland. Ukrainske sikkerhetstyrker passer på da de frykter at Donetsk kan «lide samme skjebne som Krim».  

30. Russland sier at de ikke har planer om å angripe Ukraina, men at de ønsker sikkerhet for russere som bor i Ukraina. 

April 2014 

7. Demonstranter øst i landet ønsker uavhengighet. Tok seg inn i rådhuset i Kharkov. «Sinnet går mot de nye makthaverne i Kiev, sympatien går mot Russland», heter det på Dagsrevyen. «Den suverene staten Folkerepublikken Donetsk» blir erklært opprettet. Ønsker folkeavstemning om løsrivelse 11. mai. «I de tre østlige provinsene vil det åpenbart bli et flertall for løsrivelse fra Ukraina». Men til forskjell fra Krim har disse aldri vært del av Russland. Så dette kan bli «en meget alvorlig konflikt».  

8. «Etter dager med nøling og beslutningsvegring valgte ukrainske myndigheter i natt og dag tidlig å slå tilbake mot de pro-russiske demonstrantene som hadde okkupert administrasjonsbygningen i Kharkiv». Arsen Avakov, innenriksminister, sier at de beslagla våpen og slukket branner og at bygningen er under deres kontroll med væpnede vakter. Både i Donetsk og Luhansk holder «prorussiske aktivister stand og får delvis støtte fra de lokale myndighetene».  Borgermester Oleksander Lukjantsjenko sier at «dette er en følge av feilaktig politikk fra myndighetenes side fram til nå. Myndighetene har heller ingen vilje til å forstå problemet». «Nå i ettermiddag ruller ukrainske panserkjøretøyer mot flyplassen i Luhansk, ikke langt fra grensen mot Russland». Tilbake i Kiev er det scener med slåsskamper i det ukrainske parlamentet. Europarådet skal overvåke etterforskningen av det som skjedde på Maidan (Torbjørn Jagland). Også store folkemengder i Donetsk med massiv applaus for separatister. Den ukrainske regjeringen mener Russland står bak. Steinfeld er skeptisk til dette.  Kommentar: 23 mars 2022 spurte jeg Jagland, som da ledet Europarådet, om hvordan det hadde gått, men har ikke fått noe svar så langt (29. mars).  

10: De prorussiske aktivistene som beleiret statlige bygninger øst i Ukraina har fått et ultimatum: I løpet av to døgn må de begynne å forhandle om en politisk løsning ellers vil de bli fjernet med makt. 

11. Ukrainas midlertidige statsminister Jatsenjuk tilbyr den østlige delen av landet større sjølstyre etter samtaler med ledere i den delen av landet som føler en sterkere tilknytning til Russland. Han lover at ukrainske styrker foreløpig ikke vil storme de statlige bygningene som prorussiske separatister har okkupert.   

12. Politisjefen i Donetsk gikk av etter at prorussiske demonstranter tok over politistasjonen.  Også i Sloviansk og andre byer med flertall av russere (Luhansk, Donetsk og Kharkiv). Ønsker å fri seg fra ukrainsk styre. «De ble heiet fram av folket» (…) ble også støttet av byens (Sloviansk) ordfører (Nelja Sjtepa).  Krever folkeavstemning «slik det ble gjort på Krim».  

13. «Den fungerende presidenten i Ukraina beskylder Russland for å drive krig og stå bak uroen øst i landet (…) Flere er drept og Ukraina har satt inn militæret i det de kaller en fullskala anti terror-operasjon». Utenriksminister Børge Brende er bekymret, men denne gangen for opprørerne og Russland. «Norge vil følge EU, NATO og USA» (Brende).  «Det bygger seg opp til krig i Øst-Ukraina» (Sidsel Wold). Det avdekkes diskriminering av russisk språk i Latvia og engstelse for russisk invasjon. «Vi føler oss som annenrangs borgere bare fordi vi er russisk-språklige» – Aleksandrs Gaponenko, russisk-språklig latvisk professor i landet med 40 % russere. Myndighetene i Latvia har sagt at de vil bruke hæren mot pro-russiske demonstranter, ifølge professoren.  

Markedsføring av Petro Porosjenko foran presidentvalget. Han mener både at det er sannsynlig at Krim blir tilbakeført (til Ukraina) og at det blir nedtrapping av konflikten mellom Russland og Ukraina. 

14. By etter by øst i Ukraina faller for demonstranter og militser som overtar politistasjoner og rådhus. Kommentar: dette foregår nesten uten motstand fra lokale ledere, noe som tyder på at de føler liten lojalitet til Kiev, og det står i sterk kontrast til regjeringen Janukovitsjs sterke motstand mot slikt noen måneder tidligere.  

15.  «Stor aksjon mot opprørerne i landet». Russland advarer.  «Ukrainas militære viser styrke».  «Flyplass gjenerobret». Kun Russland har interesse av at Ukraina er ustabilt, hevder Øyvind Nyborg, etter måneder med NATO/EU-lands aktive destabilisering av landet. Kommentar: Nevnte tidslinje på Wikipedia viser at Ukrainas president Olexander Turchynov denne dagen annonserte begynnelsen på det han kalte en «anti-terrorist operasjon». 

18. Russisk-vennlige opprørere nekter å gi seg til tross for Geneve-avtale mellom Russland, EU, Ukraina og USA.  

20. Opprørerne i Sloviansk ber Russland om å sende fredsbevarende styrker etter at to mennesker ble drept. 

21. Joe Biden, da visepresident, besøker Ukraina og truer Russland.  

24. Flere dødsfall etter at ukrainske styrker gikk inn i Sloviansk. De trakk seg tilbake etterpå. «Hvis det fungerende regimet i Kiev setter inn hæren mot landets befolkning vil det uten tvil være en alvorlig forbrytelse mot deres eget folk. Hvis Kievs myndigheter har beordret dette er det en junta» (Putin).  USA truer med flere sanksjoner mot Russland. 

25. Ukrainsk helikopter eksploderte etter at det ble truffet av en granat.  

28. Ordføreren i Kharkiv skutt.  

29. Regjeringsbygget i Luhansk stormet uten at byens politistyrker gjorde motstand.  

30. Regjeringen har mistet kontroll over egne sikkerhetsstyrker mange steder i øst. Kommentar: dette tyder heller ikke på at de lokale myndighetene da var lojale til landets nye sentralmakt. 

Mai 2014 

2. Ukrainske styrker møter motstand fra ubevæpnede sivile egne landsmenn i Sloviansk, minst 3 drept og 15 skadet, to militærhelikoptre skutt ned. Oppstand i Odessa med kraftige sammenstøt mellom demonstranter fra begge sider. Minst tre drept, flere såret. Bygning i brann.  

3. Nye kamper I flere østlige byer.  Minst 42 drept i kamper i går, de fleste i havnebyen Odessa «Mange mener at ekstreme ukrainske nasjonalister har skylden for gårsdagens blodbad». Folk fra Høyre Sektor med brannbomber, sier Steinfeld.  

Kommentar: 

«Høyre sektor er et ultranasjonalistisk politisk parti og paramilitær organisasjon i Ukraina. Partiet ble dannet etter et samarbeid mellom de høyreekstreme organisasjonene Sosialnasjonalistisk forsamling, Ukrainske patrioter, Tryzub, UNA-UNSO, Sich og Den hvite hammer. Høyre sektor bruker det svart-røde flagget som i mellomkrigstiden var symbol for den høyreekstreme Organisasjonen av ukrainske nasjonalister. Høyre sektor spilte en avgjørende rolle i demonstrasjoner i Kiev 2013-2014. Man samlet da unge menn fra høyreekstremistiske organisasjoner som brukte masker, hjelmer og forskjellig utstyr i voldsomme sammenstøt med opprørspolitiet Berkut» (Wikipedia). 

4. Prorussiske demonstranter angrep politistasjonen i Odessa. «Rasende krever de sine kamerater løslatt». 50 satt fengslet etter demonstrantene dagen før. Politiet ga opp og slapp fangene fri. Politiledelsen ble «løst fra sine stillinger». Opprørerne skal ha blitt trengt noe tilbake fra Sloviansk, men klarte å skyte ned et ukrainsk helikopter. Minst fire ukrainske soldater skal ha mistet livet, men det ble ikke sagt noe om tap blant opprørerne.  

Steinfelds beryktede intervju med Dmytro Yarosh mot slutten av sendingen. Wikipedia om Yarosh: «Fra 2013 til 2015 ledet han Høyre Sektor (…) Han ble tilbudt en stilling som visesekretær for Ukrainas nasjonale sikkerhets og forsvarsråd (…) Yarosh avslo avviste denne posisjonen som ‘under ham’ (…) Yarosh kaller seg en tilhenger av Stepan Bandera (…) Yarosh foreslo å forby Regionpartiet så vel som kommunistpartiet i Ukraina. Han anser Russland som en hovedmotstander i Ukraina (…) I årevis har Yarosh kjempet for ‘de-Russifisering’ av Ukraina (og han har sagt at) ‘før eller senere er vi dømt til å utkjempe en krig med Moskva-imperiet’».  

6. Putin møter OSSE og ber separatistene om å ‘bremse opp’ og utsette valget som er planlagt 11. mai.  

7. Ukrainske styrker prøver å drive separatistene vekk fra en rekke byer før folkeavstemningen 11. mai. Mer enn 20 døde under harde kamper i Odessa.  

11. Kiev kaller folkeavstemningen en «kriminelle farse» og skal ha prøvd å hindre folk i å delta. Lav deltagelse de stedene der det har vært mest uro. 

12. Et overveldende flertall ønsker å løsrive Donetsk og Luhansk fra Ukraina, iflg valgkomiteen. Et resultatet som må aksepteres, sier Lavrov, den russiske utenriksministeren. Kiev og EU kaller valget en farse og EU innfører flere sanksjoner mot Russland. 

22. Minst 14 ukrainske soldater drept av «russisk-vennlige aktivister» utenfor Donetsk 

23. Brende møter Poroshenko «sjokoladekongen» som lover reform og regnes som storfavoritt foran valget.  

25 «Jeg er overbevist om at valget i dag endelig vil bringe fred til Ukraina» Steinfeld spør: «Hva vil du si til alle som hevder at det var vestlige ledere og vestlige medier som valgte deg som president for ukrainerne»?  Poroshenko svarer avvisende. 16 ukrainske soldater drept i Donetsk. 

26. Regjeringsstyrker med kraftige angrep på flyplassen i Donetsk. Poroshenko ønsker «normaliseringsdialog» med Putin.  

27. Minst 50 separatister drept i kamper i Donetsk med hjelp av helikoptre og jagerfly.  

29. Militærhelikopter skutt med ved Slavjansk. USA øker støtte til Ukrainas regjering. 

Kommentar:

Wikipedias tidslinje av 26. mai forteller om bruk av «Mi-24 helicopters, Sukhoi 25 and MiG-29 aircraft». 6. juni meldes det at separatister skjøt ned et ukrainsk overvåkingsfly av typen An-30. 13. juni meldes det om flere tilfeller av ukrainske grensekrenkninger inn i Russland:

«En ukrainsk APC (pansret personellkjøretøy) med 8 ukrainske tjenestemenn ombord krysset den russiske grensen. APCen brøt sammen og et annet kjøretøy fulgte etter for å hente tjenestemennene. Dette var ikke den første grenseinntrengingen i Russland av ukrainske tropper (ifølge Russland). Tidligere hadde også russisk luftrom blitt krenket av det ukrainske flyvåpenet».  

Dagen etter ble nok et ukrainsk militærfly skutt ned. «Ukrainske tjenestemenn uttalte at et Il-76 transportfly ble skutt ned av separatister da det nærmet seg en flyplass i Luhansk, og drepte ni besetningsmedlemmer og 40 tropper om bord. Innbyggere sa at ukrainske styrker satte i gang luftangrep mot separatistiske posisjoner i nærheten noen timer senere. Pressetjenesten i Donetsk People’s Republic uttalte at et ukrainsk Su-24 bombefly ble skutt ned nær Horlivka». 14. juli ble et ukrainsk militært transportfly av typen An-26 skutt ned i 6 400 meters høyde. I dette tidsrommet leste jeg også en artikkel der det ble påstått at ukrainske bombefly ‘gjemte seg’ bak passasjerfly.

Les: Ukraine – MH17 like Shoot Down Predicted a Month Ago plus Russian Defense Chief in English

Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart hadde advart alle land mot «den ekstra store risiko ved å fly over Ukrainas luftrom». Allikevel fortsatte flere sivile flyselskaper å bruke luftrommet, noe som førte til den tragiske hendelsen 17. juli 2014, da et malaysisk passasjerfly, MH17, med 298 mennesker om bord ble skutt ned på vei fra Nederland til Malaysia. 

Når det gjelder USAs støtte til prosessen fram mot kuppet 22. februar var det flere svært synlige tegn på det. Som 11. desember 2013, da USAs viseutenriksminister Victoria Nuland og USAs ambassadør i Kiev, Geoffrey Pyatt, delte ut mat til demonstrantene i Kiev. Nuland sa seinere at USA hadde brukt mer enn 5 milliarder dollar på å støtte ukrainske opposisjonelle fra 1991 til 2013.

Og som da USA-senatoren John McCain 16. desember 2013, fra en stor utendørs scene, fortalte demonstrantene/opprørerne i Kiev at han og USA er med dem. 

YouTube player

Gro Holm bekrefter USAs støtte til opposisjonen i nevnte artikkel: «I februar 2010 dekket jeg presidentvalget i Ukraina, og fotfulgte seierherren Viktor Janukovitsj i noen timer på valgkvelden. Han er verken noen stor taler eller stor demokrat. Men han ble demokratisk valgt, selv om han var kjent som Russlands-vennlig. Det likte det amerikanske Fondet for demokrati dårlig, og trappet derfor opp sin støtte til opposisjonen».

Norske myndigheter støttet altså prosessen fram mot statskupp og støtten til kuppmakerne fortsatte etter kuppet. NRK bekreftet i en artikkel 6. mars 2014 det som ofte blir avfeid som russisk propaganda, at kuppmakerne besto av folk fra ytterste høyre:   

«Faktisk har hele ni medlemmer av landets nye innerste maktsirkel bakgrunn fra høyreekstreme organisasjoner. Det nasjonalistiske partiet Svoboda eller «frihet» er et av landets største og mest populære partier for øyeblikket. Frem til revolusjonen på Maidan har de hatt liten reel politisk innflytelse, men nå kommer fire av de totalt 20 statsrådene fra partiet som har tette bånd til ulike militante nasjonalistiske organisasjoner. 

– I Europeisk målestokk ligger Svoboda langt til høyre og lenger til høyre enn Jean Marie Le Pens franske Front National, sier seniorforsker Jakub Godzimirski ved NUPI til NRK. 

Visestatsminister Oleksandr Sych, forsvarsminister Ihor Tenyukh, landbruksminister Igor Shvaika og miljøvernminister Andrej Moknyk er alle medlemmer av det tidligere nasjonalsosialistiske partiet. 

Partiet ble opprinnelig grunnlagt som det Nasjonalsosialistiske partiet SNPU i 1995 med klare referanse til Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske naziparti. Paritet var kun for etniske ukrainere og i en periode kunne ikke ateister eller tidligere medlemmer av kommunistpartiet være med i SNPU. Hovedsakelig foregikk rekrutteringer blant fotball-hooligans og skinheads. 

I 1999 etablererne de en paramilitær gruppe som kalte seg «Ukrainas patrioter» som blant annet hadde et svastikalignende symbol. Gruppen ble senere kastet ut av Svoboda i 2004 i forbindelse med reformeringen av partiet. Men fortsatt deltar mange av partiets medlemmer på arrangementene til «Ukrainas patrioter». 

Svoboda og «Ukrainas patrioter» har også nære bånd til den høyreorienterte gruppen «Høyre-sektor» som ledes av Dmitrij Jarush. Han er en av heltene fra Maidan og nå nestleder for det Nasjonale sikkerhetsrådet.

Les: Gir penger til tidligere nasjonalister og fascister

Det sies med god grunn at sannheten er det første offeret i enn krig. Men det betyr ikke at alt som sies før og under en krig er løgn, heller ikke alt av det som kalles russisk propaganda. Deler av den russiske propagandaen av i dag bekreftes, som vist her, av hva NRK sa i 2013 og 2014.

Forrige artikkelNazister har ikke fått så vennlig omtale i NRK siden 1945
Neste artikkelFrank Zappa og trebeinet