Koronahåndteringen svekker lege pasient forholdet

0

Av professor og overlege Halvor Næss.

Halvor Næss.

Jeg har jobbet som lege i snart 40 år og min legegjerning er basert på at mennesker er autonome, selvbevisste personer. Som personer er vi rasjonelle og kan argumentere og gi grunner for våre valg som vi står moralsk ansvarlige for.

Min erfaring er at pasienter utsettes for depersonifisering og behandles i økende grad som dyr. Dyr er ikke selvbevisste eller rasjonelle, men som mennesker har dyr bevissthet og kan føle smerte og behag og bør behandles med omtanke. Men mennesker er i tillegg autonome personer og kan derfor ikke behandles som dyr.

Depersonifiseringen av pasienter startet for lenge siden, men har akselerert under koronapandemien. I 1927 ble det ved lov bestemt at å kalle seg og praktisere som lege krevde autorisasjon fra staten. Tilhengerne mente autorisasjon ville sikre legenes skikkethet og at pasientene møtte en lege med faglig forankring i skolemedisinen basert på naturvitenskapelige prinsipper. Motstanderne fryktet for legenes uavhengige stilling og for å bli underlagt en stat «avhængig av folkeopinioner og utstyret med effektive magtmidler». Både tilhengere og motstandere har i ettertid fått rett. Dagens leger er kunnskapsrike og dyktige, men har samtidig mistet mye av sin autonome stilling og måttet underkaste seg et økende antall direktiver fra myndighetene. Det utarbeides for eksempel nasjonale retningslinjer for behandling som ofte oppfattes som bindende. Tilsvarende utvikling har skjedd i andre land. Et grelt eksempel på politikeres medisinske hovmod er Folketinget i Danmark som vedtok at ME ikke er en funksjonell lidelse (noe leger strides om).

Under koronapandemien har denne utviklingen akselerert. Myndighetene innførte en rekke tiltak som mangler forankring i skolemedisinen. Nedstengninger var før mars 2020 eksplisitt frarådet av folkehelseeksperter. Munnbind ble i mange tilfeller gjort obligatorisk selv om det mangler vitenskapelig belegg for effekt og kan til og med være skadelig. Leger har til alle tider hatt lov til off-label behandling hvilket vil si foreskriving av medisiner utenfor godkjent bruksområde. Off-label behandling åpner for medisinske framskritt, men dette var åpenbart uønsket under koronapandemien. Bruk av velkjente medisiner som ivermectin og hydroksyklorokin med potensielt god effekt mot covid og lite bivirkninger, ble motarbeidet eller til og med kriminalisert i noen land. Det er all grunn til å mistenke at dette kan ha hatt sammenheng med de regler som gjelder for hastegodkjenning av vaksiner. Uansett årsak var det et meget alvorlig brudd på hevdvunnen medisinsk praksis mellom lege og pasient. I California er det et lovforslag som forbyr leger å komme med informasjon som strider med autorisert informasjon om covid.

I samsvar med den Hippokratiske ånd møtes lege og pasient som personer og kommer i samarbeid fram til enighet om undersøkelser og behandling. Under koronapandemien ble leger og pasienter depersonifisert og underlagt myndighetenes bestemmelser som om befolkningen er myndighetenes husdyr og ikke autonome personer. Beslutninger om tiltak som munnbind, tester, vaksiner og behandling eller forbud mot behandling ble gjort av myndighetspersoner som overkjørte det tradisjonelle lege pasient forholdet basert på personlig gjensidighet og tillitt. Et spørsmål som melder seg er om vi lenger trenger lisensiering av legerollen nå som politikere og byråkrater uten medisinsk kompetanse har tatt på seg oppgaven med makt å bestemme hva som er god eller dårlig medisinsk behandling.

Det er urovekkende at så få leger har stått opp mot myndighetenes overgrep under pandemien. Et eksempel er at de fleste leger har gått med munnbind selv om de burde kjenne til den manglende medisinske dokumentasjonen. Det er trolig mange grunner til at legene har underkastet seg myndighetenes tiltak uten protester. En viktig grunn er at legene over mange år gradvis har mistet sin autonome rolle.

Det er ikke den autonome pasienten som står i sentrum, men pasientrollen bestemt av myndighetene. Konsekvensen er at det skjer en gradvis depersonifisering av pasientene og at legene ikke lenger tør å stole på sin egen vurderingsevne. Koronapandemien har synliggjort denne utviklingen, og det bør være en vekker.

Andre artikler av Halvor Næss på steigan.no se her.

Forrige artikkelPolens president: «Det vil ikke lenger finnes noen grense mellom Polen og Ukraina»
Neste artikkelRødt sin skepsis til alternative media fører til splittelse og et svekket parti på sikt
Halvor Næss er overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.