oss 100 kroner!
BBC beskytter makthaverne fra sannheten.
Av Vanessa Beeley.
Det ser virkelig ut til at BBC har fått i oppgave å drive revisjonisme om historien til Storbritannias rolle i destabiliseringen av Syria og den mislykkede UK/USA-ledede regimeendringskampanjen som startet før 2011.
Et nytt BBC-drama har blitt sluppet ut på markedet. Det har tittelen «Red Lines« og er skrevet av Sir Craig Oliver og Sir Anthony Seldon. Oliver er tidligere direktør for politikk og kommunikasjon for den britiske statsministeren David Cameron som presset hardt på for britisk militær intervensjon i Syria etter det påståtte kjemiske våpenangrepet i 2013 som ble tilskrevet den syriske regjeringa.
Oliver var tidligere kontrollør for engelsk nyhetsproduksjon for BBC Global News. BBC ledet det narrative angrepet mot Syria fra begynnelsen av den krigen fra 2011 som ble orkestrert utenfra.
Seldon er historisk rådgiver for 10 Downing Street. Som forfatter er han delvis kjent for sine politiske biografier om Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, Gordon Brown, David Cameron og Theresa May. Jeg er sikker på at det ikke er noen interessekonflikt (sarkasmevarsel) inne i bildet når det kommer til å skrive historien til krigen mot Syria som ble forberedt, dyrket fram og administrert av minst tre av disse politiske lederne.
Jeg spurte den tidligere britiske ambassadøren i Syria, Peter Ford, om en kort gjennomgang av hva vi kan forvente av denne BBC-innsatsen for å hvitvaske rollen til det britiske Foreign Office i å ødelegge Syria og kollektivt straffe det syriske folket i elleve lange år. Dette er hva han sa:
Ordtaket sier at seierherrer får skrive historien om konflikter. I Syrias tilfelle er det motsatt: taperne skriver historien. Vi kan ha mistet kontrollen over det meste av Syria og sett Russland hevde seg der, men med vårt monopol på offentlig framstilling av internasjonale hendelser gjennom vår kontroll over mainstream media kan vi fortsatt omskrive historien.
«Vår BBC», slik den statlige kringkasteren for tiden framstiller seg sjøl, i håp om at noe av glansen fra «vårt fantastiske NHS» vil smitte av på den og bidra til å avverge redusert finansiering, gir et prakteksempel på å omskrive historien med doku-fiksjonen som serveres som ‘Red Lines’.
Sannheten blir snudd på hodet med alle premissene i dette tullet.
Nei, Syria brukte ikke kjemiske våpen i 2013, det var oppspinn.
Nei, Russland la ikke til rette for å skjule lagre av kjemiske våpen, Russland hjalp faktisk med å lokke Syria til å oppgi sine kjemiske våpen, med internasjonale inspektører som finkjemmet landet og bekreftet at alle deler var rene bortsett fra de jihadi-kontrollerte områdene.
Nei, parlamentsmedlemmer holdt ikke tilbake støtte for bombing av Syria, de nektet å bli slått og stemte ned det som kan ha blitt til en reprise av invasjonen av Irak.
Nei, episoden illustrerte ikke hvor uklokt det skulle ha vært å la våre motstandere krysse røde linjer, den illustrerte vår imperiale arroganse i å sette røde linjer i andres land, den illustrerte hvordan vi ikke hadde lært noe av Irak, bortsett fra hvordan vi bedre kunne kontrollere fortellingen og dermed offentlig støtte til aggresjon, og det illustrerte at vi var klare til å sette i gang «humanitære intervensjoner» for å rettferdiggjøre disse aggresjonene.
I ettertid sett fra dagens synspunkt illustrerte episoden også at den historiske parlamentariske avstemningen mot bombing representerte høyvannsmerket for fredspartiet i Storbritannia, og at krigshetserne i alle partier har hatt det fullstendige overtaket hele tida siden.
Parlamentsavstemningen rystet det britiske sikkerhetsetablissementet i deres grunnvoller. Muligens for første gang noensinne hadde folket blitt representert av et modig flertall av sine parlamentsmedlemmer stått fast mot staten i et spørsmål om krig og fred.
Det er ikke rart at «the establishment» nå prøver å utnytte den følelsen i folket som er pisket fram i forbindelse med Ukraina for å omskrive historien og få folket til å tvile på sine egne minner og få det til å tro at den modige prinsipielle avstemninga mot aggresjon i Syria var en avvik.
At BBC skulle vie seg til å tjene interessene til marionettmesterne sine på denne måten kan kanskje hjelpe dem med å spare lisenspenger, men det vil være en patetisk suksess.
Denne artikkelen er fra Substack-sidene til Vanessa Beeley.
Originalens tittel: BBC rewriting history in Syria for Global Britain
