oss 100 kroner!
En høytstående russisk embetsmann har truet med å begrense eksporten av landbruksprodukter til «vennlige» land kun under sanksjoner fra vestlige nasjoner som svar på deres invasjon av Ukraina.
Dmitrij Medvedev, som var Russlands president fra 2008 til 2012 og nå er visesekretær for landets sikkerhetsråd, sa på Telegram 1. april at Russland vurderte dette trekket.
Medvedev har vært ansett som vestligorientert, nyliberal politiker.
Medvedev sa at mange land er avhengige av mat fra Russland, en stor global hveteeksportør, og skrev: «Det viser seg at maten vår er vårt stille våpen.»
«Prioriteten innen matforsyning er hjemmemarkedet vårt. Og priskontroll, fortsatte han. «Vi vil bare levere mat og avlinger til vennene våre (heldigvis har vi mange av dem, og de er ikke i Europa og ikke i Nord-Amerika i det hele tatt). Vi vil selge både for rubler og for deres nasjonale valuta i avtalte mengder.»
Deretter forklarte han at Russland ikke ville levere produkter og landbruksprodukter til de landene de anser som «fiender».
«Og vi vil ikke kjøpe noe fra dem (sjøl om vi ikke har kjøpt noe siden 2014, men lista over produkter som det er forbudt å importere kan utvides ytterligere),» fortsatte han. Russland innførte tidligere et forbud mot import av visse landbruksprodukter fra EU og andre vestlige land i 2014 etter annekteringa av Krim.
Norge blant de landene som rammes hardest av det russiske importforbudet
Russland er en stor global eksportør av flere varer, inkludert solsikkeolje, bygg og hvete; sistnevnte leverer den hovedsakelig til Afrika og Midtøsten.
Det er verdens største eksportør av hvete, ifølge Observatory of Economic Complexity , etter å ha eksportert 10,1 milliarder dollar i hvete i 2020 alene, til tross for den globale COVID-19-pandemien og ulike forsyningskjedeproblemer.
Den europeiske union og Ukraina er dens viktigste konkurrenter i hvetehandelen, og det påvirker markedet for pasta, brød, frokostblandinger og stekt mat for forbrukere.
Et forbud mot eksport av visse landbruksprodukter til såkalte «uvennlige» land kan legge ytterligere press på de nasjonene som allerede forbereder seg på potensiell matmangel som følge av Russlands invasjon av Ukraina og påfølgende vestlige sanksjoner, skriver The Epoch Times.
Mislyktes i å kræsje Russlands økonomi, rubelen er tilbake
Da de harde sanksjonene ble innført etter Russlands invasjon i Ukraina, trodde vestlige politikere og medier at dette ville kræsje Russøand økonomi, og entusiasmen var stor da rubelen falt som en stein mot dollar. Men Russland tok nødvendige mottiltak, og det varte ikke lenge før den var nesten tilbake igjen på samme nivå som før.
Dette har blitt forsterket av at rubelen nå knyttes til gull og at Russland vil avvise handel i dollar. Rubelen er dermed blitt en råvaretilknyttet valuta med ryggdekning i gull. Det gjør den til an hard valuta i motsetning til alle fiat-valutene, som bare er basert på tillit, og intet annet. Og tillit er som kjent ikke en høyt vurdert vare i dag.
Les: Si hei til russisk gull og Kinas petroyuan
Nå begynner sanksjonskrigen for alvor
USA og Vesten har innledet det som de facto er en økonomisk verdenskrig mot Russland. Gjennom drakoniske sanksjoner prøver man å ramme landet så hardt at folket eller deler av eliten skal reise seg mot Vladimir Putin, slik at USA kan få det regimeskiftet som Joe Biden har sagt at han ønsker.
Dette er teori, og det er foreløpig ingenting som tilsier at sanksjonene virker slik. Russland rammes, men siden landet har nok energi og mat, samt strategiske råvarer, kan det slippe unna de verste virkningene. Hardest rammet er USAs allierte i Europa. De har verken overskudd av mat eller energi, og Biden har innrømt at sanksjonene vil føre til matmangel.
Russland har ventet med å svare på de vestlige sanksjonene, men nå kommer Kremls mottiltak, og de kommer til å svi. The Sanctions War Is Just Beginning skriver Foreign Affairs.
«En katastrofe på toppen av en katastrofe …»
Krigen i Ukraina og tilhørende sanksjoner forverrer den allerede eksisterende sultkrisa i verden, skriver Monthly Review Online. FNs mat- og landbruksorganisasjon fant at «nesten én av tre mennesker i verden (2,37 milliarder) ikke hadde tilgang til tilstrekkelig mat i 2020.»
«Ukraina har bare forsterket en katastrofe på toppen av en katastrofe,» sa David M. Beasley, administrerende direktør for FNs verdensmatprogram.
Det finnes ikke maken til dette siden annen verdenskrig – ikke i nærheten en gang.
«Hvis du tror vi har et helvete på jorda nå, bare gjør deg klar,» advarte Beasley.
Uavhengig av de ulike meningene om Ukraina, er det klart at milliarder av mennesker rundt om i verden vil lide av denne sultkrisen inntil krigen og sanksjonene tar slutt, skriver MR Online.
Enda en grunn til at vi er imot krigen
På redaksjonell plass har steigan.no slått fast at vi er imot Russlands invasjon i Ukraina, og at vi er imot denne krigen. Vi støtter ingen av partene, og vi mener at hver dag krigen fortsetter vil dra verden et skritt lenger i retning av katastrofen.
Krigen kunne ha vært unngått. Vladimir Putin og Russland har ansvaret for invasjonen, men USA og Vesten har ansvaret for at det ikke ble noe kompromiss på forhånd. Russland ba om sikkerhetsgarantier som virket rimelige. Men Vesten bare hånte dem og avviste kravet om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Resten er historie.
Nå har krigsgalskapen tatt de fleste politiske partier og medier i Norge. Man snakker entusiastisk om å «nedkjempe» Russland i Ukraina og «kjeppjage» russiske styrker ut av landet. Dette er totalt uansvarlig, og det er arbeiderklassen og de fattige i verden som er de første ofrene for så uvettig politikk.
Denne krigsentusiasmen er livsfarlig for hele menneskeheten. Sanksjoner av det omfanget vi ser nå er krig, det må man innse. Økonomisk krig kan bli varm krig, når det hardner til. Sanksjoner er en «glatt skråning», det er ikke gitt at de kan stoppes før vi havner i avgrunnen.
