Si hei til russisk gull og Kinas petroyuan

0

Av Pepe Escobar. The Cradle. 15. mars 2022.

Det har tatt sin tid, men endelig kommer noen av hjørnesteinene i den multipolære verdens nye fundament til syne.

På fredag, etter en videokonferanse, ble Den eurasiske økonomiske union (EAEU) og Kina enige om å lage et uavhengig internasjonalt system for valuta og finans. EAEU består av Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan og Armenia. De er i ferd med å etablere handelsavtaler med andre eurasiske land, og blir i økende grad integrert med Kinas «silkeveibelte» (BRI).

I praksis kommer ideene fra Sergei Glazyev, Russlands fremste uavhengige økonom, tidligere rådgiver for president Vladimir Putin, og minister for integrering og makroøkonomi for Eurasias økonomiske kommisjon, EAEUs reguleringsorgan.

Glazyevs sentrale rolle i å utforme den nye russiske og eurasiske strategien for økonomi og finans har blitt undersøkt her. Han så vestens finansielle skvis av Moskva komme lysår før andre gjorde det.

På diplomatisk vis forteller Glazyev at inspirasjonen var «de felles utfordringene og risikoene assosiert med den globale økonomiske nedsvingen, og de restriktive tiltakene rettet mot eurasiske land og Kina.»

Oversettelse: siden Kina er en eurasisk stormakt like mye som Russland er det, må de koordinere en felles strategi for å omgå USAs unipolare system.

Det eurasiske systemet skal basere seg på «en ny internasjonal valuta», mest sannsynlig med yuan som referansevaluta, og indeksen man kan bruke for å kalkulere de nasjonale valutaene til deltakerlandene, så vel som prisene på varer. Førsteutkastet kommer til å bli diskutert ved utgangen av måneden.

Det eurasiske systemet kommer til å bli et reelt alternativ til den amerikanske dollaren, ettersom EAEU ikke bare kommer til å tiltrekke seg land som allerede er medlem av BRI (Kasakhstan er medlem av begge), men også de ledende aktørene i Shanghaigruppen, så vel som ASEAN. Det er uunngåelig at vestasiatiske aktører – Iran, Irak, Syria og Libanon – også kommer til å bli interessert.

På middels til lang sikt vil utbredelsen av det nye systemet innebære en svekkelse av Bretton Woods-systemet, som også seriøse amerikanske markedsaktører og strateger innrømmer er et råttent system. Den amerikanske dollaren og dets imperialistiske hegemoni er i ferd med å havne i uvær.

Vis meg gullet

I mellomtiden har Russland en alvorlig situasjon som de må ordne opp i. Forrige helg bekreftet finansminister Anton Siluanov at halvparten av Russlands gull og fremmede valutareserver har blitt fryst på grunn av de unilaterale sanksjonene. Det er svært overraskene at Russlands finanseksperter har plassert en stor del av landets formue der den lett kan nås, og konfiskeres av «løgnenes imperium» (Putins uttrykk).

I begynnelsen var det ikke klart hva Siluanov mente. Hvordan kunne sentralbankens Elvira Nabiulina lagre halvparten av utenlandsreservene, og gullet, i vestlige banker og velv. Eller er dette en listig avledningsmanøver fra Siluanov?

Ingen er bedre rustet for å besvare disse spørsmålene enn Michael Hudson, forfatter av Super Imperialism: The Economic Strategy of the American Empire.

Og Hudson la ikke noe imellom: «Da jeg først leste ordet ‘fryst’ trodde jeg at det betydde at Russland ikke kom til å bruke sine verdifulle gullreserver til å støtte rubelen i kampen mot et Soros-aktig tokt fra vesten. Men nå viser det seg at ordet ‘fryst’ virker til å bety at Russland har plassert det utenlands, hvor de ikke har noe kontroll over det.»

«Det ser ut som alt russisk gull, i det minste frem til juni, var i Russland. Samtidig ville det vært normalt å ha sine verdipapirer og bankinnskudd i USA og Storbritannia, siden det er der de fleste innblandinger i verdens valutamarkeder skjer,» la Hudson til,

I hovedsak er det fortsatt uklart hva som har skjedd: «Min første antakelse var at Russland driver med noe lurt. Hvis det var lurt å flyte gullet sitt utenlands, var det kanskje for å gjøre det samme som andre sentralbanker: ‘låne’ det til spekulanter for rentebetaling eller avgift. Før Russland forteller hvor de har plassert gullet sitt, og hvorfor, kan vi rett og slett ikke fatte det. Var det i Bank of England, etter at England konfiskerte Venezuelas gull? Var det i New York Fed, etter de konfiskerte Afghanistans gullreserver?»

Så langt har det ikke kommet noen avklaring fra hverken Siluanov eller Nabiulina. Man kan lure på om det blir noen deportasjoner til det nordlige Sibir for forræderi. Hudson tilføyer puslespillet flere viktige brikker:

«Hvis reservene er fryst, hvorfor betaler Russland renter på sin utenlandsgjeld, som forfaller? De kan instruere de som holder gullet til å betale, de kan skylde på dem for misligholdet av lånet. De kan vise til Chase Manhattan som fryser Irans bankkontoer, som Iran ønsket å bruke for å betale renter på sin gjeld, som er denominert i dollar. De kan kreve at betalinger fra NATO-land gjøres opp på forhånd, i gull. Eller det kan settes inn fallskjermjegere på Bank of Englands tak, og ta tilbake gullet – litt som Goldfinger i Fort Knox. Det som er viktig er at Russland forteller hva som har skjedd, og hvordan de har blitt angrepet, for slik å advare andre land.»

Til slutt kunne ikke Hudson la være å gi et vink til Glazyev: «Kanskje Russland burde utpeke en som ikke spiller på lag med vesten som sjef for sentralbanken.»

Utfordreren til petrodollaren

Det er fristende å tolke Sergey Lavrovs tale på det diplomatiske toppmøtet i Antalya forrige torsdag som en tilslørt innrømmelse om at Moskva kanskje ikke var helt forberedt på det tunge finansielle skytset som amerikanerne har brukt:

«Vi skal løse det, og løsningen er at vi ikke lengre kan være avhengige av våre vestlige partnere, hverken regjeringer eller firmaer som opptrer som nyttige idioter for vestlig politisk aggresjon mot Russland, istedet for å gjøre det som er i beste interesse for sitt lands egen økonomi. Vi skal sørge for at vi aldri igjen finner oss i en lignende situasjon, og at hverken Uncle Sam eller noen andre kan fatte beslutninger som rammer vår økonomi. Vi kommer til å avslutte dette avhengighetsforholdet. Vi skulle gjort det for lenge siden.»

Så, «lenge siden» starter tydeligvis nå. Og en av bærebjelkene kommer til å være det eurasiske finanssystemet. Samtidig har «markedet» (det spekulative casinoet som USAs opererer) «beregnet» (ifølge sine egenavlede orakler) at russiske gullreserver, det som fortsatt er i Russland, ikke er nok til å holde rubelen oppe.

Men det er ikke det saken handler om. De egenproduserte oraklene, hjernevaskede i flere tiår, tror at Hegemon dikterer det «markedet» gjør. Det er simpelthen propaganda. Et viktig moment er at NATO, i det fremvoksende nye paradigmet, bare utgjør 15 prosent av verdens befolkning. Russland blir ikke nødt til å praktisere autarki (fullstendig selvforsyning, oversetters anm.) fordi de ikke trenger det: mesteparten av verden, som illustreres med den lange lista av land som ikke er med på sanksjonene, er klare for å handle med Moskva.

Iran har vist hvordan. Næringsmenn i Persiabukta har bekreftet overfor The Cradle at Iran selger 3 millioner oljefat om dagen, uten å ha signert JCPOA (Joint Comprehensive Plan of Action agreement, forhandles i Wien akkurat nå). Oljen får nytt navn, smuggles, og overføres fra tankskip til tankskip på natta.

Et annet eksempel: India Oil Corporation (IOC), et stort raffineri, kjøpte 3 millioner fat med russisk råolje fra Ural gjennom Vitol, som leveres i mai. Det er ingen sanksjoner mot russisk olje, ikke foreløpig.

Washingtons reduksjonistiske plan er å manipulere Ukraina til innta offerrollen i en brent jords taktikk mot Russland, og så Kina. Med andre ord splitt og hersk for å smadre ikke bare en, men to likeverdige konkurrenter i Eurasia. To konkurrenter som avanserer sammen, og med et omfattende strategisk partnerskap seg imellom.

Slik Hudson ser det: «Kina er i siktet, og det som skjer med Russland kan bli generalprøven for det som kan skje med Kina. Det er best å bryte vekk før enn senere, under disse forholdene, fordi presset er størst nå.»

Alt gnålet om å kræsje russiske markeder, stanse utenlandske investeringer, knuse rubelen, en komplett handelsblokade, utvise Russland fra verdenssamfunnet, også videre – det er bare spill for det zombifiserte galleriet. Iran har levd med det samme i fire tiår, og de har overlevd.

Historisk poetisk rettferdighet, slik Lavrov hintet til, vil føre til en historisk avtale mellom Russland og Iran, en avtale som muligens blir tilsvarende den mellom Iran og Kina. De tre hovednodene for eurasisk integrering perfekterer sin interaksjon på sparket, og kan snart komme til å ta i bruk et nytt, uavhengig monetært og finansielt system.

Men det er mer poetisk rettferdighet på vei, og dette vil bli den ultimate game-changeren. Og den kom mye tidligere enn vi trodde.

Saudi Arabia vurderer å bruke kinesiske yuan, istedet for amerikanske dollar, når de selger olje til Kina. Med andre ord: Beijing fortalte Riyadh at dette er det nye sporet. Slutten på petrodollaren er nær, og det er den sertifiserte spikeren i kista for den uunnværlige Hegemon.

Mens vi venter kan vi lure på hvor det fryste russiske gullet er.

Oversatt av Martin Langvad for steigan.no.

Forrige artikkelWolf-time or the story of thirty years of war to divide the world
Neste artikkelEt kritisk blikk på vår egen propaganda
Pepe Escobar er spaltist i The Cradle, redaktør i Asia Times og en uavhengig geopolitisk analytiker med fokus på Eurasia. Siden midten av 1980-tallet har han bodd og jobbet som utenrikskorrespondent i London, Paris, Milano, Los Angeles, Singapore og Bangkok. Han er forfatter av utallige bøker; hans siste er Raging Twenties.