De drakoniske sanksjonene mot Russland har tvunget Russland til å utvikle en finansiell og valutamessig strategi som er som hentet ut av den dreieboka USA brukte da de etablerte dollaren som verdensvaluta. Dette skriver Ellen Brown i artikkelen: The Coming Global Financial Revolution: Russia Is Following the American Playbook.
Ellen Brown er grunnlegger av Public Banking Institute og har gitt ut et titalls bøker og hundrevis av artikler. Blant annet Web of Debt (2007, 2012) og The Public Bank Solution (2013). Hun stilte i sin tid som kandidat til California State Treasurer for Green Party i USA (2014).
Hun skriver:
I 1971 avsluttet president Richard Nixon konvertibiliteten fra dollar til gull internasjonalt (kjent som «lukking av gullvinduet»), for å unngå å tømme amerikanske gullreserver. Verdien av dollaren falt deretter i forhold til andre valutaer på globale børser. For å støtte den, inngikk Nixon og utenriksminister Henry Kissinger en avtale med Saudi-Arabia og OPEC-landene om at OPEC bare skulle selge olje i dollar, og at dollaren skulle settes inn i bankene på Wall Street og City of London. Til gjengjeld ville USA forsvare OPEC-landene militært. Økonomiforsker William Engdahl presenterer også bevis på et løfte om at oljeprisen vil bli firedoblet. Ei oljekrise utløst av en kort Midtøsten-krig førte til at oljeprisen ble firedoblet, og OPEC-avtalen ble sluttført i 1974.
Avtalen holdt fast til 2000, da Saddam Hussein brøt den ved å selge irakisk olje i euro. Libyas president Omar Qaddafi fulgte etter. Begge presidentene ble myrdet, og landene deres ble desimert i krig med USA. Den kanadiske forskeren Matthew Ehret noterer seg:
Vi bør ikke glemme at Sudan-Libya-Egypt-alliansen under kombinert ledelse av Mubarak, Gaddafi og Bashir, hadde flyttet for å etablere et nytt gullstøttet finanssystem utenfor IMF/Verdensbanken for å finansiere storskala utvikling i Afrika. Hadde ikke dette programmet blitt undergravd av en NATO-ledet ødeleggelse av Libya, utskjæringen av Sudan og regimeendring i Egypt, ville verden ha sett framveksten av en stor regional blokk av afrikanske stater som former sine egne skjebner utenfor det riggede spillet med anglo-amerikansk kontrollert finans for første gang i historien.
Framveksten av PetroRubelen
Den første utfordringen fra en stormakt mot det som ble kjent som petrodollaren kom i 2022. I måneden etter at Ukraina-konflikten startet, innførte USA og dets europeiske allierte tunge økonomiske sanksjoner mot Russland som svar på den ulovlige militære invasjonen. De vestlige tiltakene inkluderte frysing av nesten halvparten av den russiske sentralbankens 640 milliarder amerikanske dollar i finansielle reserver, utvisning av flere av Russlands største banker fra det globale betalingssystemet SWIFT, innføring av eksportkontroller rettet mot å begrense Russlands tilgang til avansert teknologi, stenge ned deres luftrom og havner til russiske fly og skip, og innføring av personlige sanksjoner mot høytstående russiske tjenestemenn og høyprofilerte oligarker. Bekymrede russere skyndte seg å ta ut rubler fra bankene sine, og verdien av rubelen stupte på globale markeder akkurat som den amerikanske dollaren hadde på begynnelsen av 1970-tallet.
Tilliten til den amerikanske dollaren som global reservevaluta, støttet av «USAs fulle tro og kreditt», hadde endelig blitt fullstendig brutt. Russlands president Vladimir Putin sa i en tale 16. mars at USA og EU hadde misligholdt sine forpliktelser, og at frysing av Russlands reserver markerer slutten på påliteligheten til såkalte first class assets. Den 23. mars kunngjorde Putin at Russlands naturgass ville bli solgt til «uvennlige land» kun i russiske rubler, i stedet for euro eller dollar som brukes i dag. Førtiåtte nasjoner regnes av Russland som «uvennlige», inkludert USA, Storbritannia, Ukraina, Sveits, Sør-Korea, Singapore, Norge, Canada og Japan.
Putin bemerket at mer enn halvparten av verdens befolkning fortsatt er «vennlig» mot Russland. Land som ikke stemmer for å støtte sanksjonene inkluderer to stormakter – Kina og India – sammen med store oljeprodusenter Venezuela, Tyrkia og andre land i «det globale sør». «Vennlige» land, sa Putin, kunne nå kjøpe fra Russland i forskjellige valutaer.
Sanksjonene fungerer som importrestriksjoner
Sjøl om det ikke var hensikten, fungerer nå sanksjonene mot Russland som importrestriksjoner som tvinger Russland til å utvikle egen industri og næringsliv som ikke er utsatt for utenaldsk konkurranse, slik USA i sin tid beskyttet sin egen industrialisering med importrestriksjoner.
Michael Hudson, som er forskningsprofessor i økonomi og forfatter av «Super-imperialism: The Economic Strategy of American Empire» blant mange andre bøker, bemerker at sanksjonene tvinger Russland til å gjøre det de har vært motvillige til å gjøre selv – kutte avhengigheten av import og utvikle egen industri og infrastruktur. Effekten, sier han, tilsvarer den av beskyttende tariffer. I en artikkel med tittelen “The American Empire Self-destructs,” skriver Hudson om de russiske sanksjonene (som faktisk går tilbake til 2014):
Russland hadde rblitt for betatt av frimarkedsideologi til å ta skritt for å beskytte sitt eget landbruk eller industri. USA ga den hjelpen som var nødvendig ved å pålegge Russland innenlandsk selvtillit (via sanksjoner). Da de baltiske statene mistet det russiske markedet for ost og andre gårdsprodukter, skapte Russland raskt sin egen oste- og meieri-sektor – samtidig som det ble verdens ledende korneksportør.
Russland oppdager (eller er på nippet til å oppdage) at de ikke trenger amerikanske dollar som støtte for rubelens valutakurs. Sentralbanken kan opprette rublene som trengs for å betale innenlandske lønninger og finansiere kapitaldannelse. De amerikanske konfiskasjonene kan dermed til slutt føre til at Russland slutter med den nyliberale monetære filosofien, slik Sergei Glaziev lenge har talt til fordel for MMT [Modern Monetary Theory]. …
Eurasisk Reset
Sergei Glazyev, som nevnes av Hudson ovenfor, er en tidligere rådgiver for president Vladimir Putin og ministeren for integrering og makroøkonomi i Eurasia Economic Commission, reguleringsorganet til Eurasia Economic Union (EAEU). Han har foreslått å bruke verktøy som ligner på «det amerikanske systemet», inkludert å konvertere Russlands sentralbank til en «nasjonalbank» som utsteder Russlands egen valuta og kreditt for intern utvikling. Den 25. februar publiserte Glazyev en analyse av amerikanske sanksjoner med tittelen “Sanctions and Sovereignty«, der han uttalte:
Skaden forårsaket av amerikanske økonomiske sanksjoner er uløselig knyttet til pengepolitikken til Bank of Russia …. Dens essens koker ned til en stram binding av rubelutstedelsen til eksportinntekter, og rubelkursen til dollaren. Faktisk skapes en kunstig mangel på penger i økonomien, og den strenge politikken til sentralbanken fører til en økning i kostnadene for utlån, noe som dreper næringsaktivitet og hindrer utviklingen av infrastruktur i landet.
Glazyev sa at hvis sentralbanken erstattet lånene som ble trukket tilbake av sine vestlige partnere med sine egne lån, ville russisk kredittkapasitet øke kraftig, og forhindre en nedgang i økonomisk aktivitet uten å skape inflasjon.
Kampen står om et paradigmeskifte i verdensøkonomien
Både Saddam og Gaddafi ble styrtet og drept da de forsøkte å trekke sine land ut av dollarsystemet. Så alvorlig anser USAs maktapparat at dette er. De skulle nok gjerne se at Vladimir Putin lider samme skjebne, men det er ikke like «lett» som i Irak og Libya.
Det vi ser er de globale smertene som oppstår når en hegemonisk storbank går mot avgrunnen, mens et nytt system med nye aktører og maktfordelinger bryter fram. Slikt har aldri foregått fredelig eller uten kamp.
Les: Det gjør vondt når imperier brister
Les resten av Ellen Browns artikkel her.