FNs klimarapport nr. seks (del tre) – «Hva må gjøres»?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Odd Handegård.

I går kom altså den tredje del av den sjette rapporten fra FNs klimapanel, altså den delen som i klartekst skulle fortelle oss «hva som må gjøres for å løse klimakrisen». Så vidt jeg kan se inneholder ikke rapporten et eneste nytt klimatiltak. Alt har vært formulert i tidligere FN-rapporter. I tillegg er «klimatiltakene» så generelle at det er umulig å forstå hva rapporten egentlig foreslår rent konkret. På den andre siden er formuleringene enda sterkere enn i tidligere rapporter: «Nå eller aldri». «Vi går i søvne mot en klimakatastrofe». Her er Aftenpostens sammendrag: Ny FN-rapport: Slik kan klimakatastrofen avverges.

(Rapporten ligger her: Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change).

De intetsigende forslagene som repeteres i rapporten, handler om at produksjon og bruk av fossil energi må opphøre innen 2050 (netto nullutslipp), og halveres innen 2030 («umiddelbare og omfattende utslippskutt» uten at det foreslås konkrete tall). Alle former for fossil energi må reduseres kraftig: Bruken av kull, olje og gass må kuttes med hhv 95 %, 60 % og 45 % innen 2050 (NB! EU planlegger nå en omfattende gjenåpning av nedlagte kullkraftverk, for å erstatte gassen fra Russland). Videre må den fornybare energien bygges videre ut, særlig sol, vind og overraskende nok skog og annen utbygging av planter (mens det advares mot storstilt produksjon av biodrivstoff!). Veksten i fornybar energi må være så omfattende at den økonomiske veksten i verden kan opprettholdes.

I tillegg drøfter rapporten fangst og lagring av CO2, ikke bare fra gass, men også fra atmosfæren, noe rapporten har stor tro på. Energieffektivisering oppfattes som viktig, men «geoengeneering» er det en viss skepsis til. – Konklusjonen er ganske selvfølgelig: Verken nedbyggingen av fossil energi eller utbyggingen av ny, fornybar energi er mulig. Egentlig er det også akkurat det FN-rapporten skriver. Det finnes ingen støtte i noe fossilproduserende land for forslagene, heller ikke i Norge. Klimapanelets rapport er et komplett irrelevant eventyr. Men hva sier norske politikere og forskere?

Jo, ifølge norske politikere finnes likevel litt håp i den dystre rapporten, først og fremst at kostnadene på sol- og vindkraftutbygging skal ha sunket kraftig de siste årene (statsråd Barth Eide). Og Cicero synes det er «litt positivt» at «utslippene hadde vært mye høyere dersom vi ikke hadde hatt offentlig klimaomstilling» (!??).

Det verste er imidlertid den generelle reaksjonen: Rapporten fra FN gjør det enda viktigere å realisere den eksisterende, mislykte norske energipolitikken. Vindkraft, også på land, må prioriteres, solkraft må bygges, hydrogen må produseres, elektrifiseringen av Norge må prioriteres og fangst og lagring av CO2 må på plass – selv om nesten alle teknologiske spørsmål mangler løsninger. Altså: En FN-rapport som i realiteten sier at «klimatiltakene» i verden ikke virker, skal ifølge norske politikere følges opp av enda mer galskap i Norge.

Forrige artikkelXi Jinpings umulige dilemma i Shanghai
Neste artikkelDen kommende finansielle revolusjonen – Russland følger dreieboka til USA
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).