USA-imperiet ødelegger seg sjøl

Imperier oppfører seg ofte som greske tragedier. I desperate forsøk på å unngå sin skjebne framskynder de den. Dette er i høyeste grad tilfelle med USA-imperiet som avvikler seg sjøl i ikke-så-langsom film. Dette skriver finansanalytikeren Michael Hudson i artikkelen The American Empire Self-Destructs.

Hudson har sjøl beskrevet det kommendesammenbruddet til USAs imperium, men som han skriver i sin nye artikkel: «Ingen hadde ventet at det skulle skje så fort.»

I løpet av det halve århundret siden USA avskaffet gullstandarden i 1971, har verdens sentralbanker operert på Dollar Standard, og holdt sine internasjonale pengereserver i form av amerikanske statspapirer, amerikanske bankinnskudd og amerikanske aksjer og obligasjoner. Den Treasury-bill Standarden som kom ut av dette har gjort det mulig for USA å finansiere sine utenlandske militærutgifter og økonomiske dominans over andre land ganske enkelt ved å opprette gjeldsbrev i dollar. USAs underskudd på betalingsbalansen ender opp i sentralbankene i land med betalingsoverskudd som deres reserver, mens debitorer i det globale sør trenger dollar for å betale obligasjonseierne og drive utenrikshandelen.

Dette monetære privilegiet – dollarhegemoniet – har gjort det mulig for USAs diplomati å påtvinge nyliberal politikk på resten av verden, uten å måtte bruke mye militærmakt av seg selv, bortsett fra å hente olje fra Midtøsten.

Sanksjonene påfører USA og deres allierte enorme ekstrakostnader

Den nylige eskaleringa av amerikanske sanksjoner som blokkerer Europa, Asia og andre land fra handel og investeringer med Russland, Iran og Kina har påført amerikanske allierte enorme alternativkostnader – kostnadene ved tapte muligheter. Og den nylige konfiskeringan av gullet og utenlandsreservene i Venezuela, Afghanistan og nå Russland, sammen med målrettet raiding av bankkontoene til velstående utlendinger (i håp om å vinne deres hjerter og sinn, sammen med gjenvinning av deres beslaglagte kontoer), har gjort slutt på ideen at dollarbeholdninger eller deres i dets pund- og euro-satellitter er en trygg investeringshavn når verdens økonomiske forhold blir ustabile.

Det er ikke Russland, Kina og andre som bryter med dollaren, men USA som driver dem vekk fra den

I likhet med andre analytikere har Michael Hudson trodd at Imperiet ville gå ned i solnedgangen når dets rivaler ville bryte med dollarhegemoniet. Men i stedet er det USA som gjennom sine sanksjoner og økonomiske overgrep driver dem vekk fra dollaren – og dermed sjøl innleder dollarens sammenbrudd som verdensvaluta. Hvorfor skal man sitte med dollar eller godta gjeldsbrev i dollar som betaling, når de når som helst kan bli beslaglagt?

Hudson skriver:

Russland oppdager (eller er på nippet til å oppdage) at de ikke trenger amerikanske dollar som støtte for rubelens valutakurs. Sentralbanken kan opprette rublene som trengs for å betale innenlandske lønninger og finansiere kapitaldannelse. De amerikanske konfiskasjonene kan dermed endelig føre til at Russland slutter med den nyliberale monetære filosofien, slik Sergei Glaziev lenge har talt til fordel for MMT (Modern Monetary Theory).

Den samme dynamiske undergraving av tilsynelatende amerikanske mål har skjedd med amerikanske sanksjoner mot de ledende russiske milliardærene. Den nyliberale sjokkterapien og privatiseringene på 1990-tallet ga russiske kleptokrater bare én måte å tjene penger på eiendelene de hadde rappet fra det offentlige. Det var å notere dem som børsnoterte selskaper og selge aksjene i London og New York. Innenlandske sparepenger hadde blitt utslettet, og amerikanske rådgivere overtalte Russlands sentralbank til ikke å lage sine egne rubelpenger.

Resultatet var at Russlands nasjonale olje-, gass- og mineralarv ikke ble brukt til å finansiere en rasjonalisering og fornyelse av russisk industri og boligmasse. I stedet for at inntektene fra privatiseringen ble investert for å skape økonomisk sikkerhet for Russland, ble de brent opp på nye oppkjøp av britiske luksuseiendommer, yachter og andre globale flyktige kapitalverdier. Men effekten av å gjøre den russiske dollaren, pundet og eurobeholdningene til gisler har vært å gjøre City of London til et for risikabelt sted å holde sine formuer. Ved å innføre sanksjoner mot de rikeste russerne nærmest Putin, håpet amerikanske tjenestemenn å få dem til å motsette seg hans brudd med Vesten, og dermed tjene effektivt som NATO-innflytelsesagenter. Men for russiske milliardærer begynner deres eget land å se tryggest ut.

Imperiets sammenbrudd kommer fortere enn vi trodde

Ingen trodde at verdensordenen etter krigen 1945–2020 ville gi etter så raskt. En virkelig ny internasjonal økonomisk orden er i ferd med å dukke opp, selv om det ennå ikke er klart hvilken form den vil ha. Men å «terge bjørnen» med USA/NATO-konfrontasjonen med Russland har utviklinga passert kritisk masse (kritisk masse er det nivået som er høyt nok til å opprettholde en kjedereaksjon, red.). Det handler ikke lenger bare om Ukraina. Det er bare utløseren, en katalysator for å drive mye av verden bort fra USA/NATO-banen.

Neste oppgjør kan komme innenfor selve Europa. Nasjonalistiske politikere kan forsøke å føre an i et brudd med USAs overgripende maktovertakelse. Prisen for deres fortsatte lydighet er å påtvinge sin egen industri betydelige kostnader mens de gir avkall på sine muligheter til demokratiske valg.

Russland, Kina og Asia kan støtte sin valuta med produksjon – det kan ikke Vesten

Det globale dollarimperiet som Michael Hudson beskriver er basert på USAs militære og politiske makt, som igjen er hyllet og opphøyd at den Hollywood-aktig «kulturell» dyrking av USAs «verdier».

Men i jakten på maksimal profitt har kapitalen i Vesten for lengst flyttet mesteparten av den virkelige produksjonen til Kina og det globale sør.

Russland, Kina og Asia produserer virkelige verdier. Vesten produserer ideologi, for å sette det på spissen.

Men når USA nå tvinger sine motstandere til å finne alternativer til dollaren, oppdager de at de kan backe opp sin egen valuta uten å være avhengige av dollaren. De har gull, metaller og virkelig produksjon som kan skape fundamenter for nasjonale valutaer.

Vesten vil oppleve at uansett hvor mye de liker «woke», så er det ikke som mye den kan gjøre for å holde valutaen oppe. Når man ser hvor ødeleggende det er for Vesten å boikotte Russland, og det før Russland har tatt igjen, kan man bare ane hva som vil skje dersom/når man skulle finne på å boikotte Kina.