Vi trenger en grundig politisk oppvask om pandemihåndteringen

0
Illustrasjon: Shutterstock

Studier sår betydelig tvil om myndighetenes muligheter til å kontrollere smitten.

Av professor og overlege Halvor Næss.

Frem til mars 2020 var folkehelseeksperter, inkludert WHO, negative til tiltak som munnbind, meteren og nedstengninger ved influensapandemier. Grunnen til det var at det ikke fantes holdepunkter for at slike tiltak hadde noen effekt på smittespredning av virale luftveisinfeksjoner, og at nedstengninger ville ha svært negative konsekvenser.

Likevel valgte de fleste land å innføre nettopp slike tiltak da koronaviruset spredte seg over verden. Det kan virke som om myndighetene i de fleste land trodde de kunne kontrollere smittespredningen av en luftveispandemi. Tiltak som først bare skulle vare få uker, har vi hatt siden i varierende grad inntil nå.

Nå ser det ut til at myndighetene ikke lenger vil «kontrollere» smitten, og de fleste tiltakene er fjernet.

Det naturlige forløp til alle virale luftveisinfeksjoner er at smitten sprer seg som en bølge, med rask økning av syke til å begynne med. Så flater kurven ut og faller. Slik har det vært for alle smittebølger under covid-pandemien.

Hvor stor bølgen blir, er avhengig av virusets egenskaper, covid-immuniteten i befolkningen, kryssimmunitet fra andre koronavirus, styrken til den medfødte immuniteten, årstid og andre faktorer både kjente og ukjente, og mye er ukjent.

Typisk har vært at politikere og mediene rapporterer om kontroll når smittetallene går ned, og det ser ut til at svært mange ureflektert tar det for gitt at dette i stor grad skyldes tiltakene.

Men har myndighetene på noe tidspunkt hatt kontroll på smittespredningen? Dette er etter min mening et særlig viktig spørsmål i lys av de alvorlige konsekvensene tiltakene har. Hvis vi tror at myndighetene har hatt kontroll på smitten, kommer myndighetene til å innføre liknende tiltak igjen når vi rammes av nye pandemier i fremtiden.

En viktig grunn til at mange tror myndighetene har hatt kontroll på smitten, er datamodeller. Den mest kjente er Imperial College-modellen som spådde mer enn 500.000 døde i Storbritannia våren 2020 hvis det ikke ble innført tiltak. Strenge tiltak ble innført, og antallet døde ble langt lavere.

Tiltakene fikk æren, men den samme modellen brukt på Sverige spådde 90.000 døde våren 2020 uten tiltak. Sverige stengte som kjent ikke ned, og antall døde ble «bare» 6000. Modellen tok grundig feil. Tilsvarende har Folkehelseinstituttets modeller bommet stygt på antall innleggelser på sykehus de siste ukene.

Empiriske studier sår betydelig tvil om myndighetenes muligheter til å kontrollere smitten. Sverige med få og England med strenge tiltak har hatt nokså like smittebølger. I USA har det vært store forskjeller på hvordan statene har håndtert pandemien. Florida opphevet tiltakene høsten 2020, mens California fortsatte med strenge tiltak. Smittebølgene er nokså like i de to statene, og det finnes en rekke lignende empiriske eksempler.

Nylig er det publisert en foreløpig ikke-fagfellevurdert metastudie av professor Steve H. Hanke (og samarbeidspartnere) ved Johns Hopkins Institute, basert på en rekke empiriske studier som har sett på effekten av myndighetenes tiltak i mange land. Konklusjonen er at tiltakene har minimal eller ingen effekt på covid-død.

Les også: Forskning: Lockdown har liten eller ingen positiv helseeffekt

I Norge sammenlikner vi oss med Sverige, hvor langt flere har dødd av covid, men sammenliknet med de fleste andre land har Sverige gjort det bra. Faktisk var det en aldersjustert underdødelighet i Sverige fra januar 2020 til juni 2021 sammenliknet med de forutgående årene.

Øystater og perifere land som Norge har hatt lav covid-dødelighet, og en grunn til det er trolig at disse landene har kunnet føre strenge grensekontroller. Størst suksess i denne sammenheng har New Zealand hatt, men vi ser nå at isolasjonen fra resten av verden har ført landet inn i et uføre som det viser seg vanskelig å komme ut av.

En rimelig tolkning av empiriske studier er at myndighetene har hatt liten eller ingen kontroll på smitten. Det er ikke myndighetenes tiltak som gjør at smittebølgene snur. Dette er gode nyheter. Det betyr at vi i fremtiden må unngå de strenge tiltakene vi har opplevd til nå.

Vi vil da unngå tiltakenes meget uheldige konsekvenser for barn, ungdom, kultur, idrett, reisevirksomhet, annen næringsvirksomhet og andre sykdommer enn covid, mens vi følger de smitteverntiltakene som var anbefalt før covid-pandemien, hvor frivillighet er grunnleggende.

Det er min mening at vi trenger en politisk oppvask etter det vi har opplevd.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.