Hemmelige FHI-argumenter mot vaksinepass

0

Av Ole-Martin Jensen, advokat, publisert i Inngrep 

Fagmyndigheten FHI har liten tro på at preventiv bruk av vaksinepass kan forebygge smittespredning i vesentlig grad. Denne opplysningen forsøkte Helsedirektoratet å hindre offentlig innsyn i. 

Jurister tilknyttet fagnettverket inngrep.no har over lang tid søkt innsyn i flere sentrale dokumenter for pandemihåndteringen. Et inntrykk er at informasjon er vanskelig tilgjengelig, særlig når det gjelder vaksinepasset, som er omstridt i Norge: 

Da et forslag om vaksinepass ble lagt ut på høring av forrige regjering i mai 2021, ble det satt norgesrekord i negative svar i en lovhøring: Rundt 10.000 mennesker og foretak markerte motstand mot lovforslaget. 

Samtidig sier helseminister Ingvild Kjerkol at hun beklager hemmelighold om begrunnelsene for tyngende inngrep overfor folk, nærings- og kulturliv.

«’Mer fristilt fra smittevernloven’ vil innebære at innbyggerne må fremvise gyldige pass selv om smittesituasjonen ikke tilsier nedstenging»

Helsedirektoratet (HDIR) og Folkehelseinstituttet (FHI) er tydeligvis ikke på linje når det gjelder vaksinepass. I hvert fall ikke når det gjelder offentlig innsyn i deres faglige vurderinger: 

I fjor høst sendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en bestilling til sine to fagetater (HDIR og FHI) om å utrede bruk av vaksinepass som «preventivt» tiltak i Norge. «Preventivt» betyr at passet ikke skal brukes til å lette på gjeldende tiltak, men til å forebygge mulige, fremtidige tiltak. Som helseministeren formulerer det: – Nå sender vi ut på høring et forslag til lovhjemmel for å kunne bruke coronasertifikat mer fristilt fra smittevernloven.  

«Mer fristilt fra smittevernloven» vil innebære at innbyggerne må fremvise gyldige pass selv om smittesituasjonen ikke tilsier nedstenging.  

FHI var ferdig med sitt notat om dette spørsmålet i november, og sendte notatet videre til HDIR (som i sin tur vurderer, supplerer og gir råd til HOD).  

Undertegnede valgte å be HDIR om innsyn i FHI-notatet. HDIR avslo innsyn, og begrunnet avslaget med at saken er et pågående arbeid (!).

FHI, derimot, har nå gitt innsyn i notatet.  

Først et sitat fra oppdraget som HOD hadde gitt til sine etater: 

«- Hvorfor og hvordan det er ønskelig å bruke koronasertifikat på en preventiv måte, gjerne med henvisning til reguleringen i Danmark eller andre europeiske land 

(…) 

– En smittevernfaglig begrunnelse for at loven ikke bør stenge for dette» 

Merk den siste formuleringen.

FHI: «Vi har liten tiltro til at preventiv bruk av koronasertifikat kan forebygge smittespredning i vesentlig grad»

Deretter kommer FHIs besvarelse. FHI uttaler blant annet: 

«FHI har lav tiltro til at utvidet bruk av koronasertifikat kan forebygge smittespredning i vesentlig grad.

(…)  

Det er et viktig prinsipp i Norge at vaksinasjon skal være frivillig, og Folkehelseinstituttet legger til grunn at koronasertifikat ikke skal brukes med formål om å motivere innbyggerne til å vaksinere seg.

(…)  

Flere land har hatt en ganske omfattende bruk av koronasertifikat nasjonalt over lang tid. Vi ser tilsvarende økning i smitte i disse landene (for eksempel: Italia, Frankrike, Østerrike, Tyskland). Den indirekte effekten av bruk av koronasertifikat har vært at flere vaksinerer seg. Norge har svært høy vaksineoppslutning, og denne effekten vil være moderat til liten hos oss.

(…)  

Ulempene med koronasertifikat er særlig at folk må vise sin vaksinasjonsstatus, at det skapes en todeling av befolkningen, og at det legges press på befolkningen om å vaksinere seg, noe som kan stimulere til økt motstand mot vaksinasjon. (…)  

Det er også fare for at bruken kan bli normalisert slik at kommuner vil vegre seg for å fjerne ordningen når smittesituasjonen er roligere. Bruk av koronasertifikat kan forsterke ulikhet i helse, og kan føre til svekket oppslutning om andre smitteverntiltak.  

(…) 

Opplevelse av begrensninger i tilgjengelige aktiviteter kan føre til økt forventing og press til å ta vaksine. Dette kan føre til en følelse av håpløshet og tap av kontroll. Frivillighetsprinsippet kan bli utfordret. Dersom nytten av tiltaket er liten eller usikker, kan det føre til svekket tillit til helsemyndighetene. 

(…) 

FHI har tidligere argumentert for at koronasertifikat kun bør benyttes som et alternativ til nedstenging og andre strenge restriksjoner, altså for å lette på tiltak i kommuner med mye smitte. Helsedirektoratet foreslo i oppdrag 552 at det skulle utredes om koronasertifikatet kan tas i bruk innenlands for å forebygge smittespredning og nedstengninger. 

(…) 

Utbredt bruk av koronasertifikat som ekskluderer deler av befolkningen fra aktiviteter og sosiale arenaer som inngår i deres vanlige liv kan medføre redusert livskvalitet, forsterke ulikhet i helse og føre til svekket oppslutning om andre smitteverntiltak. Begrensningene i tilgjengelige aktiviteter kan føre til økt forventing og press til å ta vaksine» .

Konklusjon, med FHIs understreking: 

«Vi har liten tiltro til at preventiv bruk av koronasertifikat kan forebygge smittespredning i vesentlig grad.»

Dette ville altså ikke Helsedirektoratet at offentligheten skulle få innsyn i.  

I dag er de faglige argumentene mot vaksinepass mer kjent, blant annet takket være FHI-ansattefremtredende smitteverneksperterprofessorer og andre. Det er et tankekors at HDIR ikke ønsket at FHIs notat, som synliggjør noen av disse motargumentene, skulle tilflyte offentligheten.

Den 1. februar 2022 opphevet regjeringen en rekke inngrep mot befolkningen, etter å ha blitt presset over tid på at inngrepene ikke kan «datostemples», men må oppheves straks grunnlaget forsvinner eller inngrepet blir uforholdsmessig

Lovforslaget som nå skal legges ut på høring, vil innebære at inngrep mot «uvaksinerte», «grunnvaksinerte» eller hvem enn myndighetene ønsker å endre adferden til, kan iverksettes uten datostempling. Preventivt. Eller «mer fristilt fra smittevernloven», som det heter.  

Tenk selv.

Forrige artikkelVi trenger en grundig politisk oppvask om pandemihåndteringen
Neste artikkelFreedom Convoy 2022
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.