Forskning: Lockdown har liten eller ingen positiv helseeffekt

0
Illustrasjon: Shutterstock

En systematisk studie som er gjennomført av forskerne Jonas Herby, Lars Jonung og Steve H. Hanke ved Johns Hopkins Institute for Applied Economics, Global Health, and the Study of Business Enterprise påviser det vi har pekt på mange ganger på steigan.no, nemlig at lockdowns har liten eller ingen positiv helseeffekt, men påfører samfunnet enorme økonomiske og sosiale kostnader.

Studien har tittelen A Literature Review and Meta-Analysis of the Effects of Lockdowns on COVID-19 Mortality, og kan lastes ned her. Steve H. Hanke er grunnlegger og meddirektør for instituttet.

Analyse av 18.590 studier – sammendrag

Forskerne skriver i sammendraget av studien:

Denne systematiske oversikten og metaanalysen er designet for å avgjøre om det er empirisk bevis for å støtte troen på at «nedstenginger» reduserer COVID-19-dødeligheten. Lockdowns er definert som pålegg om minst én obligatorisk, ikke-farmasøytisk intervensjon (NPI).

NPIer er ethvert regjeringsmandat som direkte begrenser folks muligheter, for eksempel politikk som begrenser intern bevegelse, stenger skoler og bedrifter, og forbyr internasjonale reiser.

Denne studien benyttet en systematisk søk- og screeningprosedyre der 18 590 studier er identifisert som potensielt kan adressere troen som stilles. Etter tre nivåer av screening, 34 studier til slutt kvalifisert. Av de 34 kvalifiserte studiene, kvalifiserte 24 for inkludering i metaanalysen. De ble delt inn i tre grupper: studier av strenghetsindeks for lockdown, «hold deg hjemme»-ordre (SIPO) studier, og spesifikke NPI studier.

En analyse av hver av disse tre gruppene støtter konklusjonen om at nedstengninger har hatt liten eller ingen effekt på COVID-19-dødeligheten. Mer spesifikt finner strenge indeksstudier at nedstengninger kun er i Europa og USA reduserte COVID-19-dødeligheten med 0,2 % i gjennomsnitt. SIPO-er var også ineffektive, som bare reduserte COVID-19 dødelighet med 2,9 % i gjennomsnitt.

Spesifikke NPI-studier finner heller ingen bred evidens av merkbare effekter på COVID-19-dødelighet.

Mens denne metaanalysen konkluderer med at nedstengninger har hatt liten eller ingen folkehelseeffekter, de har påført samfunnet enorme økonomiske og sosiale kostnader der de har blitt anvendt. I konsekvens er lockdown-politikk dårlig fundert og bør avvises som en pandemipolitikk instrument.

Konklusjonen i tråd med tidligere studier i WHO

Denne konklusjonen burde være velkjent for WHO, fordi den samsvarer med en studie gjort av World Health Organization Writing Group (2006) der det heter:

«Rapporter fra 1918 influensapandemi indikerer at sosialdistanserende tiltak ikke stoppet eller ser ut til å i noen betydelig grad redusere smitte […] I Edmonton, Canada, ble isolasjon og karantene innført; offentlige møter ble forbudt; skoler, kirker, høyskoler, teatre og andre offentlige samlingssteder ble stengt; og åpningstidene ble begrenset uten åpenbar innvirkning på epidemien.»

Entydig konklusjon: liten eller ingen effekt

I konklusjonen skriver forskerne:

Til slutt, la oss utvide vårt perspektiv etter å ha presentert vår metaanalyse som fokuserer på følgende spørsmål: «Hva forteller bevisene oss om effekten av nedstengninger på dødelighet?» Vi gir et tydelig svar på dette spørsmålet: Bevisene gir ikke støtte for at lockdowns har noen betydelig effekt for å redusere COVID-19-dødeligheten. Effekten er liten eller ingen.

Kommentar: Drakoniske tiltak uten positiv virkning må veies opp mot massive skader av den samme politikken

Ethvert helsepolitisk tiltak må veies opp mot direkte og indirekte virkninger. En sentral formulering i den hippokratiske eden er «Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.»

Hvis det hadde vært helsemessige gevinster av lockdownpolitikken som hadde vært større enn de skadene denne politikken medfører, så ville man ha hatt et argument for den.

Men her har man altså en situasjon der en drakonisk politikk som ikke gir noen målbar gevinst har påført samfunnet og enkeltindivider enorme skader, og da burde den naturligvis ha vært forkastet i utgangspunktet.

Men vi vet nå at det ikke forelå noen konsekvensanalyse da nær sagt alle regjeringer i verden 12. mars 2020 slo inn på en kurs som var stikk i strid med alle de regler, anvisninger og anbefalinger som forelå fram til da.

Nå begynner vi å ane hvor store menneskelige lidelser, hvor mye fattigdom, hvor mange dødsfall, hvor mye ødelagt livskvalitet og hvor store kortsiktige og langsiktige økonomiske og sosiale skader denne politikken har medført. Og det er det store og små helsediktatorer fra nå av skal måles opp mot, fra Anthony Fauci til Solberg, Høie, Guldvog, Nakstad og Støre. At det må komme et kjempemessig rettsoppgjør er nokså opplagt. Om de ikke visste bedre, så burde de ha visst bedre.

Ni millioner barn drevet ut i barnearbeid på grunn av lockdown.

Lockdown tar liv – svært mange liv

Koronatiltakene gir massiv økning av global fattigdom og sult og voldsom nedgang i lønn

Johns Hopkins: – Lockdown tar liv

WHO: – Pandemien har påført mer traume enn 2. verdenskrig

Forrige artikkel– Den globale matvaremangelen kan bli vesentlig verre enn vi har fått vite til nå
Neste artikkelFaste, ukentlige koronaprotester i over 2000 tyske byer