Hjem Ukategorisert

Statkraft pøser norske kraftmilliarder til Peru – og mange andre steder

0
Toppsjef Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft. Foto: Statkraft.

«Statkraft bygger sitt første vindkraftprosjekt i Peru», offentliggjorde det statseide selskapet i juni. Statkrafts Peru-sjef Enzo Contreras fortalte i juni hvordan Emma-prosjektet skulle bidra til en ambisjon om å «bygge skala» i Sør-Amerika.

Er det virkelig dette inntektene fra norsk vannkraft skal gå til? Var ikke poenget med hjemfallsretten og Statkraft at inntektene fra norsk vannkraft skulle tilfalle folket? Slik spør Are Søberg i Nettavisen.

Statens kraftinntekter kunne ha avlastet problemene norsk industri har med de skyhøye strømprisene, men mye av pengene går i stedet til veldig mye annet.

Søberg skriver videre:

«Energikomiteen på Stortinget instruerte riktignok Statkraft i fjor om å vurdere investeringer i norsk vannkraft før de ser etter alternative investeringer i utlandet, og Statkraft fulgte opp et par måneder senere med å love å snevre inn investeringsplanene.

Men lite skjedde – Statkraft kom nylig med en kvartalsrapport hvor toppsjef Birgitte Ringstad Vartdal igjen skrev at de «reduserer kompleksitet» og «reduserer geografisk fotavtrykk» i selskapet. Men den samme rapporten forteller om nye investeringer som er gjort dette kvartalet:

  • vindkraftanlegg i Peru,
  • vindkraftanlegg i Brasil,
  • solcelleanlegg i Peru,
  • solcelleanlegg i England og Irland,
  • batterilagringsprosjekter i England og Irland.

Når Statkraft skal fortelle hva de vil prioritere framover, forteller de blant annet at de skal prioritere «industriledende trading», de skal prioritere solceller, vind og batteriaktiviteter. De skal prioritere Norden, Europa og Sør-Amerika».

Statskrafts formål er ifølge selskapet: «Selv eller gjennom deltakelse i eller samarbeid med andre selskaper, å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg, forestår fysisk og finansiell energihandel, samt drive virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette».

Man skulle trodd at hensikten var å tjene det norske folkets interesser, men nei da.

I praksis og ifølge selskapets egen kommunikasjon handler det om å være Europas største produsent av fornybar energi og en global aktør innen energihandel. Visjonen er: «Vi fornyer verden med ren energi.»

Forrige artikkelMer enn tusen tyske jurister krever forbud mot AfD
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).