oss 150 kroner!
Én manns usannheter ble hele verdens «sannhet».
Norge tok ikke ordre fra Anthony Fauci. Vi gjorde noe farligere: Vi importerte autoriteten hans uten å etterprøve premissene bredt og åpent nok.
De fleste har nok fått med seg senatshøringen 29. juli, der Fauci påberopte seg retten mot selvinkriminering og nektet å svare mer enn hundre ganger. Det er ikke bevis på skyld. Men når mannen som krevde verdens tillit, nekter å forklare forskjellen mellom sine private notater og offentlige uttalelser, blir tausheten en del av saken.
Nå viser Faucis egne notater at spørsmål som ble avvist offentlig, ble vurdert som reelle bak lukkede dører. Likevel brukte norske myndigheter og medier den internasjonale konsensusen til å definere hva som var sant – og hvem som fikk delta i samtalen.
Faucis autoritet ble importert
Ansiktet hans ble et fast innslag på TV-skjermer, nettaviser og nyhetssendinger. Fauci ble ikke bare presentert som én ekspert blant flere, men som en av verdens fremste stemmer i pandemihåndteringen.
Også norske medier ga ham denne rollen. I mai 2020 omtalte VG ham som myndighetenes «troverdige mann i kampen mot koronaviruset» og videreformidlet advarslene hans mot rask gjenåpning. VG, 12. mai 2020.
Han ble også brukt som autoritet i norsk dekning av virusvarianter, vaksiner, munnbind og sosial avstand. VG, 31. januar 2021.
Slik virket den indirekte påvirkningen: Fauci satte premisser for den internasjonale fortellingen. Norske medier importerte autoriteten hans, og norske myndigheter arbeidet innenfor mye av den samme konsensusen. Kritiske stemmer utfordret derfor ikke bare norske institusjoner, men et helt internasjonalt autoritetssystem.
Dagboken forteller en annen historie
Faucis dagbok viser at flere spørsmål som ble avvist offentlig, ble vurdert som reelle privat. Dette fremgår ikke bare av kritikeren Peter Navarros kronikk «The Fauci Diary Tells the Story of Institutional Cover-Up» i The Washington Times. Associated Press har gjennomgått dagboknotatene. Associated Press’ gjennomgang.
Navarro satt selv i møtene hvor pandemipolitikken ble diskutert. Da han utfordret Fauci om reiseforbudet, laboratorieopprinnelsen, hydroksyklorokin, munnbind og nedstengningene, svarte Fauci med personangrep.
Saken står likevel ikke og faller på Navarros omdømme. Bevisene finnes i Faucis egne notater.
Laboratoriet
Laboratoriehypotesen ble offentlig stemplet som en konspirasjonsteori. Bak lukkede dører ble den vurdert som reell.
Fauci skrev at forskere diskuterte laboratoriemanipulering og en mulig lekkasje. Etter ekspertsamtalen 1. februar 2020 noterte han at flertallet anså en bevisst genetisk innsetting som mulig, og at spørsmålet ikke kunne legges bort. Dette fremgår av The Hills gjennomgang av Faucis dagbok.
Dagboken beviser ikke at viruset kom fra et laboratorium. Den viser avstanden mellom den private usikkerheten og den bastante offentlige innrammingen.
Samtidig finansierte NIAID, instituttet Fauci ledet under NIH, koronavirusforskning ved Wuhan Institute of Virology gjennom EcoHealth Alliance. Amerikanske tilsynsmyndigheter har dokumentert både pengestrømmen og mangelfull oppfølging. HHS’ generalinspektør.
Dette skulle ha utløst full åpenhet. I stedet ble kritikerne stemplet.
Den samme stemplingen nådde Norge. Også her ble laboratoriehypotesen raskt avskrevet som en konspirasjonsteori før den faglige usikkerheten var synlig i den brede offentligheten. Aftenposten.
Nedstengningene
Fauci sa senere at han ikke var involvert i lokale beslutninger om skolestengninger. Dagboken viser at rådene og TV-opptredenene hans påvirket beslutningstakere direkte.
Han skrev at New Yorks ordfører besluttet å stenge skolene etter en samtale med ham. Fauci anbefalte også å stenge barer og restauranter og senere å innføre et generelt pålegg om å holde seg hjemme. En rådgiver for Californias guvernør fortalte at delstaten gjennomførte tilsvarende stengninger med henvisning til TV-opptredenene hans. The Hills gjennomgang.
Dette beviser ikke at Fauci bestemte norske tiltak. Det viser hans internasjonale, normgivende innflytelse mens Norge vurderte mange av de samme inngrepene.
Også her fikk skadevirkningene for liten plass. Barn mistet undervisning og fellesskap, pasienter fikk behandling utsatt, og eldre ble rammet av isolasjon og reduserte tjenester. Koronakommisjonen dokumenterte disse konsekvensene og konkluderte med at skolene burde ha blitt åpnet tidligere. Koronakommisjonen, NOU 2021: 6.
De som ba myndighetene vurdere hele skadebildet, ble for ofte møtt som om kritikken var mangel på solidaritet.
Munnbind og behandling
Fauci rådet først friske mennesker til ikke å bruke munnbind. Senere gjorde han maskebruk til et moralsk krav. Han endret ikke bare råd – han opptrådte som om den nye linjen alltid hadde vært den vitenskapelige sannheten.
Det samme skjedde med tidlig behandling. Fauci avviste støttende dokumentasjon som «anekdotisk», og uttalelsene hans bidro til å bestemme hvilke behandlinger som kunne diskuteres. Mulige alternativer ble skjøvet ut før spørsmålene var åpent og redelig undersøkt.
Fauci fikk nærmest enerett til å definere «vitenskapen». Leger, professorer og anerkjente forskere som utfordret linjen hans, ble ikke møtt med faglig nysgjerrighet. De ble oversett, stemplet eller holdt utenfor den brede samtalen.
Også Norge fulgte denne rammen. Én posisjon ble presentert som «vitenskapen», mens faglig uenighet ble behandlet som en trussel. Faucis autoritet ga stengingen av debatten et vitenskapelig skinn.
Da Norge stengte samtalen
Som folkevalgt tok jeg opp spørsmål om vaksinesikkerhet, forholdet mellom nytte og risiko og massevaksinering av unge. Svaret fra sentrale politikere var ikke å åpne dokumentasjonen og invitere til en bred samtale.
Budskapet ble angrepet. Personen ble gjort til problemet.
Daværende kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby kalte anklagen min «farlig og fullstendig useriøs». VG, 4. juli 2021.
Melby sa også at hun tidligere hadde tenkt at vaksineskepsis handlet om «grupperinger og utskudd som kan bli slått ned som ubetydelige». Dagsavisen/NTB, 4. juli 2021.
Dette kom fra statsråden med ansvar for kunnskap og inkludering. Ordene viste hvor trangt rommet for kritikk var blitt: Hun avfeide ikke bare en kritiker, men en folkevalgt stemme – og dermed også innbyggerne den var valgt til å representere.
Slik låses en samfunnsdebatt. Først definerer internasjonale autoriteter «sannheten». Deretter gjentar nasjonale myndigheter og medier den. Til slutt stemples menneskene som fortsatt stiller spørsmål.
Norske myndigheter må svare
Norske myndigheter kan ikke gjemme seg bak at de aldri formelt fulgte Fauci. Indirekte påvirkning er også påvirkning.
Norske medier gjorde ham til en troverdig autoritet, mens norske institusjoner arbeidet innenfor mye av den samme internasjonale konsensusen. Slik fikk vurderingene hans betydning for rammene rundt den norske samfunnsdebatten.
Myndighetene skulle ha etterprøvd premissene. Mediene skulle ha undersøkt makten. Fagmiljøene skulle ha beskyttet uenigheten.
I stedet beskyttet de for ofte hverandres fortelling.
Dette er faren ved sentralisert makt: Én feil kan gjentas i land etter land. Én interessekonflikt kan skjules av et helt system. Én manns usannheter kan bli hele verdens «sannhet».
Faglig uenighet er ikke en trussel mot samfunnet. Den beskytter oss mot gruppetenkning, maktmisbruk og katastrofale feil.
Alt beslutningsgrunnlag må åpnes. Personopplysninger kan sladdes, men taushetsplikt må ikke brukes til å skjule politiske vurderinger, faglig uenighet eller myndighetenes håndtering i 60 år. Befolkningen fortjener sannheten nå.
Norske myndigheter og medier må svare for hvorfor de ikke slapp den åpne samtalen til.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Susanne Heart.
Les også:
