oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
Det kan bryte ut krig i Europa. Etter de siste dagers opptrapping av Kiev-regimets angrep på de russiskvennlige folkerepublikkene i Donbass, som utløste en masseevakuering av sivilbefolkningen til Russland, så russiske myndigheter seg 21. februar tvunget til å anerkjenne Donetsk og Lugansk som selvstendige stater og å sende russiske styrker inn i Donbass. Til tv-kanalen Rossija 24 har Russlands utenriksminister Sergej Lavrov uttalt at Russland ikke anerkjenner Ukrainas suverenitet siden det ukrainske regimet grovt undertrykker deler av sin befolkning.
I en tale til det russiske folk forklarte Putin hva som hadde fremtvunget beslutningen om å anerkjenne Donetsk og Lugansk. I tillegg den humanitære krisen i Donbass fremhevet Putin sikkerhetstrusselen et russiskfiendtlig Ukraina utgjorde. Både ved at USA eller Nato kunne utplassere offensive våpensystemer, inklusive kjernevåpen, på ukrainsk territorium, og ved at det ukrainske regimet selv skaffet seg atomvåpen.
Se Putins tale, en bred gjennomgang av forholdet mellom Russland og Ukraina, dubbet til engelsk, her.
På en pressekonferanse 22. februar, knyttet til møtet mellom Putin og den aserbajdsjanske presidenten Ilham Alijev, der flesteparten av spørsmålene dreide seg om Ukraina og krigsfaren, gjentok Putin budskapet om at et Ukraina utstyrt med kjernevåpen var uakseptabelt for Russland. Han sa også at den russiske anerkjennelsen av folkerepublikkene Donetsk og Lugansk omfattet hele deres territorium, inkludert områder som i dag er kontrollert av ukrainske styrker. Og han erklærte at Ukraina burde demilitariseres, siden det var den eneste garantien for at ukrainsk territorium ikke kunne brukes til aggresjon mot Russland.
Se utdrag fra pressekonferansen, dubbet til engelsk, her.
Man kan like det eller ikke, men Putin og den russiske ledelsen oppfatter et fiendtlig Ukraina – særlig om landet er i besittelse av atomvåpen – som en uakseptabel trussel. Og et Ukraina utstyrt med atomvåpen er en reell mulighet. Den ukrainske presidenten, Vladimir Zelenskij, har 19. februar i år, på Sikkerhetskonferansen i München, erklært at Ukraina vurderer å oppgi sin kjernevåpenfrie status, samtidig som kompetanse og utstyr fra sovjettiden gjør at landet raskt kan skaffe seg atomvåpen.
Å ta Donbass under russisk beskyttelse fremtvinger ingen demilitarisering av Ukraina og fjerner ikke trusselen om at Ukraina skaffer seg atomvåpen. Tvert imot er det grunn til å tro at den russiske anerkjennelsen av folkerepublikkene i Øst-Ukraina vil få Kiev-regimet til ytterligere å ruste opp og til å øke sine eventuelle bestrebelser for å skaffe seg atomvåpen, eventuelt i samarbeid med sine amerikanske kuratorer. Bare en storstilt invadering av Ukraina og innsettelsen av et russiskvennlig styre, eller en oppdeling av Ukraina i flere små og svake stater, fjerner eller reduserer den militære trusselen et russiskfiendtlig Ukraina ville kunne utgjøre.
Samtidig vil beskyting av Donbass fra ukrainske styrker, som har fortsatt etter den russiske anerkjennelsen av Donetsk og Lugansk, eller forsøk fra folkerepublikkenes side på å gjenvinne kontrollen over hele sitt territorium, kunne føre til full krig mellom Russland og Ukraina.
Tyskland og andre europeiske land – som i likhet med USA ikke har det ringeste ønske om å krige for Ukraina – har fratatt seg selv hva de måtte ha av innvirkning på situasjonen ved å annonsere så omfattende sanksjoner, blant annet i form av en kansellering av den nettopp anlagte Nord Stream 2-gassledningen fra Russland til Tyskland, at de knapt kan trappes ytterligere opp.
Dessuten har den russiske ledelsen utvilsomt regnet med sanksjoner. I sin tale til befolkningen sa Putin rett ut at sanksjoner var noe det alltid ville være, at de knapt hadde noen sammenheng med hva Russland måtte gjøre eller ikke gjøre, og at de sprang ut av Vestens ønske om å ødelegge Russland.
Sannsynligvis er det eneste som kan forhindre en russisk-ukrainsk krig, at Putin og den russiske ledelsen får sikkerhetsgarantier de oppfatter som tilfredsstillende. Det være ved at Ukraina får en internasjonalt garantert nøytral status, ved at landet demilitariseres eller ved en deling av Ukraina i flere stater.
Det Tyskland og Frankrike – som i motsetning til USA og Storbritannia ønsker fred i Europa – kunne gjøre var å ta initiativ til utsendelsen av en felles europeisk-russisk styrke til Øst-Ukraina og gjennomføring av en folkeavstemning om områdets status. Trolig ville et flertall stemme for en omdanning av Ukraina til en føderasjon med internasjonalt garantert nøytral status eller for opprettelsen av en egen østukrainsk stat. Ikke mange ville stemme for fortsatt tilknytning til dagens Ukraina der den styrende eliten forteller dem at de snakker feil språk og har feil kultur.
Men dessverre er det lite som tyder på at det vil komme et slikt initiativ fra Berlin eller Paris.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
