oss 100 kroner!
Av Jan Herdal.
Canada er et enormt, tynt befolket land, større i utstrekning enn USA. Landet er delt opp i 10 provinser og tre territorier. Provinsene har et sterkt sjølstyre, og slik vil kanadierne ha det. En fra før upopulær statsminister i Ottawa som aktiverer unntaksloven spiller et farlig spill.
Mange misliker at en føderal regjering i Ottawa gir seg sjøl fullmakter. Spesielt hvis statsministeren bare har 16 prosent av befolkningen i ryggen.
Emergencies Act ble vedtatt i 1988, og har aldri vært brukt før. Forgjengeren med det mer tydelige navnet War Measures Act fra 1914, ble bare brukt en gang i fredstid. Det var da Justin Trudeaus far Pierre Trudeau slo ned det regionale opprøret i fransktalende Quebec i 1970.
Mottakelsen i provinsregjeringene har følgelig vært lunken. Da dette ble skrevet, hadde bare Doug Ford i Ontario gitt åpen støtte til unntakstilstanden. Jason Kenney i Alberta har erklært at han har nok ressurser til å håndtere demonstrasjonene, og at dette bare vil virke mot sin hensikt.
Hva vil Trudeau oppnå? Ikke godt å si. Klokelig nok forsikrer han at det er uaktuelt å sette inn hæren. Dagens unntakslov inneholder dessuten en uttrykkelig erklæring om at den ikke kan sette Canadas sterke menneskerettslovgivning til side.
Ser ut til at det er prestisjen som prioriteres. En svak politiker vil gjenopprette sin tapte ære. Leke sterk mann. Det er ingen god resept på deeskalering og konfliktløsning.
Hva man ellers måtte mene om landets såkalt konservative parti, så har det tatt seg opp i løpet av konflikten. Lederen Candice Bergen er nå befriende klar. Unntakstilstand er feil kurs. Det hele er enkelt – opphev koronarestriksjonene, og saken er løst.
Hun vet at hun ikke bare har 54 prosent av folket i ryggen. Det er den veien det går i verden nå. Ikke minst takket være kampen til en gjeng standhaftige kanadiske trailersjåfører og deres støttespillere som våget å stå opp mot overmakten.
