Politikernes mål er høyere strømpriser

0
Statsminister Jonas Gahr Støre presenterer regjeringas strømpakke

Det pågår en forvirrende debatt med argumenter som ikke henger sammen

Av Odd Handegård.

Debatten i NRK den siste uka om nye energipolitiske tiltak (særlig havvind og strømpris), var preget av argumenter som ikke henger sammen. Debattene var så ille at dersom jeg hadde gitt en saklig og korrekt framstilling av hva som ble sagt på Dagsnytt 18 (onsdag) og i programmet «Debatten» (torsdag) til personer som ikke hadde sett programmene, ville jeg ikke blitt trodd. Gahr Støre hevdet f.eks. at enormt kostbar havvind var et «klimatiltak» som ville «bidra til lavere strømpris» for norske strømkunder. Da programlederen for «Debatten» (Fredrik Solvang) spurte om «hva som skjer med strømprisen når alle plattformene skal ha masse strøm», svarte Støre at Norge fortsatt «skal ha lave priser og et overskudd på kraft». Og Vedum fulgte opp med at «vi må ha en kraftpolitikk som sikrer lave strømpriser i Norge», og det gjør vi ved å bygge ut mer havvind og landvind, m.m. Litt av en logikk: Minus 1 minus 3 = Pluss 5. Folks evne til å gjennomskue slike usannheter, er voksende.

Og når alle seks debattanter i Dagsnytt 18, uttrykker nøyaktig samme troen på at irrelevante klimatiltak vil føre til «målet» om å redusere klimagassutslipp, resignerer folk. Hostesaft forebygger som kjent ikke mot hjerneslag. Debatt-røret blir kanskje logisk og akseptabelt for enkelte, men fører til politikerforakt hos de fleste (og til kvalme for undertegnede). Fortsatt er det langt fram til en energipolitikk som samsvarer med folks interesser. I «Debatten» var heldigvis Ketil Solvik-Olsen fra Frp og (overraskende nok) MDGs Rasmus Hansson med, og fikk i alle fall sagt noen sannhetsord om den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen som skal koste 50 milliarder og 15 TWh, uten at CO2-utslippene i Europa reduseres med et eneste gram.

Altså: Reduserte klimagassutslipp og klimamålene fra Paris, kombinert med økt gassproduksjon og lavere strømpris til norske husstander, var det overordnede sammensuriet til de fleste som var plukket ut som deltakere i de to debattene. Men mangelen på logikk stanset ikke her. Omtrent alt som ble sagt om havvind, hybridkabler, hydrogen, batterier, datasentre, strømpris etc., var en serie påstander der de positive konsekvensene bli tatt som gitt – uten fnugg av dokumentasjon/sannsynliggjøring.

Nedenfor skal jeg kort repetere noen av de erkjennelser som det er viktig å holde fast på når energipolitikerne går av skaftet:

1. Klimasituasjonen i Norge er så gunstig i forhold til resten av verden at vi egentlig ikke trenger ny fornybar energi. Når behovet for ny kraft kommer, har vi andre muligheter enn vindkraft (litt vannkraft, mye energieffektivisering av bygg, litt solkraft m.m.). Norge er en grønn ener – også uten ytterligere elektrifisering.

2. Den offisielle klimastatistikken i Norge og verden lyver: CO2-utslipp som puttes inn og trekkes ut av den norske klimastatistikken er ikke de samme som i f.eks. EU:

3. I EU er CO2-opptak i skogen et klimatiltak, men ikke i Norge. I EU er bioenergi fra pellets en fornybar energi, men ikke i Norge. EU vil om kort tid vedta at naturgass er en «bærekraftig», grønn energi – Norge har ingen slike planer.

4. Den norske kraftkrevende industrien er i realiteten vårt viktigste klimatiltak. Konsekvensene av CO2-utslipp i verden ville blitt katastrofale om man hadde flyttet denne industrien til andre land.

5. Det er bare tull at Norge trenger hydrogrenproduksjon, datasentra og havvind for å erstatte arbeidsplassene i oljenæringen. Oljeutvinningen i Nordsjøen og Barentshavet skal som kjent opprettholdes. Det mener hele Stortinget. Ny arbeidskraft til slik eventuell sysselsetning vil i stor grad bli rekruttert fra utlandet.

6. Hybridkabler fra havvind er et oppdiktet problem. Uansett hvilken kabelløsning man velger, vil en vesentlig del av norsk vannkraft bli eksportert. Med kabler bare til Norge fra havvind, risikerer vi at ustabil og enormt kostbar vindkraft blir hovedløsningen for norske husstander. For øvrig: Om man i første omgang bare bygger en kabel til Norge, vil man i neste byggeprosjekt (7 TWh) kunne bygge kabler også til EU/England.

7. Norge ligger vesentlig lenger mot nord enn de fleste andre land, og trenger mer energi til oppvarming av hus.

8. I hele verden produseres i dag ca. 30.000 TWh elektrisitet (derav 150 TWh i Norge), det meste – unntatt i Norge – er lagd av kull og gass. 50-100 TWh ny norsk vindkraft betyr ingenting for å redusere CO2-utslippene i verden, spesielt ikke når konsekvensen er rasert norsk natur og vanvittige strømpriser i Norge.

9. Det er helt feil at EU har forbudt Norge å regulere eksporten av elektrisitet (makspris). Regulering er fullt mulig ifølge § 12 i EØS-avtalen. Norge kan gjøre nøyaktig hva vi vil med strømprisen til norske husstander. Det er litt tvil om subsidiering av kraft til norsk industri pga bestemmelser om konkurransesituasjonen i EU, men EU har foreløpig – i mange år – akseptert at norsk kraftkrevende industri har hatt subsidierte, langsiktige strømavtaler.

Konklusjon: Det er ingen grunn til å tro på politikernes tilsynelatende «ønskemål» om at lave strømpriser skal prioriteres. Energipolitikkens mål er tvert om høyere strømpriser. Den norske fornybare energien skal gi inntekter som kan finansiere den enorme vindkraftutbyggingen som er planlagt i Norge. Kommuner og fylker skal «bestikkes» til å akseptere nye vindkraftprosjekter.

Forrige artikkelEn av Spanias fremste eksperter: «Nei, mine damer og herrer, kliniske studier har ikke vist at ‘vaksiner’ redder liv»
Neste artikkelTrudeaus unntakstilstand er en lek med ilden