Om å tenke etter hvordan vi tenker

0

Det finnes ingen erstatning for kunnskap! Del 2

Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.

  • Om å tenke etter hvordan vi tenker
  • En gammel kjenning og to nyvinninger i systemtenkning

Når virkeligheten gir oss tilbakemelding om at våre mentale modeller er feil, må vi endre dem slik at de stemmer bedre med virkelig verden.

Les: Det finnes ingen erstatning for kunnskap (del 1)

Som vi beskrev i første artikkel, er kunnskap mentale modeller vi bruker til å ta alle store å små veivalg i livene våre. Gode mentale modeller (god kunnskap) fører til gode valg, feilaktige mentale modeller fører til dårlige valg, der problemer ikke løses, men forsterkes. Dårlige valg gir oss tilbakemelding i form av mer trøbbel. Da er det den virkelige verden som gir oss feedback om at våre mentale modeller må endres. For progressive mennesker som ønsker å utvikle folkestyret, er bør det bli en hovedoppgave å bringe de mentale modellene best mulig i samsvar med virkeligheten. De som regner seg som marxister skal ikke betro seg til et trossystem, men en tenkemåte som prøver å forstå virkelig verden, for så å forandre den.

Tenkebevissthet

Dr Edwards Deming (1900-1993) introduserte i sin tid ”System of Profound Knowledge” – (SoPK) det dype kunnskapssystemet. Her lanserte han systemforståelse som grunnlaget for all kunnskap.  Han introduserte forståelse for variasjon (skille normal og spesiell årsak til variasjon) og for hvordan vi utvikler kunnskap gjennom å forstå eksperimenter basert på en teori (mental modell). På slutten av sitt liv skriver Deming at det er forståelse for psykologi som er det nye gjennombruddet (1992 New Economics). Men Deming var statistiker og kunne ikke mye om psykologi! Etter hans bortgang i 1993 har det vært en revolusjon i kunnskap inne psykologi og om hjernens kognitive funksjoner. 

For å bli bedre systemtenkere må vi forstå en gammel og to viktige kunnskapsmessige gjennombrudd (det finnes mange flere):

Først en gammel kjenning – Panta Rei – «alt flyter»

Du har kanskje hørt uttrykket Panta Rei – ”alt flyter”, som vitenskapsmannen og filosofen Heraklit formulerte 400 år før Kristus. – Vi kan ikke stige ned to ganger i den samme elva, fordi neste gang er både du og elva forandret. Alt er i bevegelse. På jobben vår neste dag, er naturligvis mye det samme, men både du og virkeligheten har endret seg litt.  Bare ta hjernen vår. Den er plastisk, og forskerne sier at 70 % av hjernen endrer seg hvert døgn. Å tenke dialektisk betyr å se på den virkelig verden som systemer som er sammenhenger i bevegelse.  Vi kan sette to tenkemåter opp mot hverandre. Mekanisk eller dialektisk. Den mekaniske tenkemåten betrakter ting statisk. ”Slik er det”. Den dialektiske tenkemåten betrakter ting som dynamisk: ”Slik ser det ut for øyeblikket”. Eller bilde av en organisasjon, den ene er organisasjon som maskin, det andre organisasjon som en flokk i bevegelse.  Hvis vår mentale modell for organisasjon er mekanisk (tall, KPI-er, struktur, rapporteringslinjer osv.) skaper vi flere problemer enn vi løser. Dialektisk tenkemåte en tettere på virkeligheten fordi den alltid prøver å finne ut hva som har skjedd og skjer og hva som gjør at ting er i bevegelse. Og som vi skal se i punkt 3, ved å bli bedre til å bruke de tenkemessige redskapene vi alle er født med vil vi redusere feilslutninger og problemer. Panta Rei er en av mange lange utviklingsløp innen tenkning. Marxistisk filosofi knyttet seg til denne filosofiske og vitenskapelige tradisjonen ved å undersøkte fenomeners grunnårsaker og ved å studere b motsetningsforhold i systemer og hvordan det endrer seg dynamisk over tid.

Nyvinning 1 Hjernens system 1 og system 2

Den første nyvinningen tett på nåtida er det nobelprisvinneren Daniel Kahnemann  (økonomi 2002) kaller de system 1 og system 2.  Hjernen vår har to systemer – ett raskt, intuitivt system som i brøkdeler av et sekund lager en tolkning og en forklaring på informasjon (S1), og ett system 2 – tankesystem som tenker etter og bearbeider informasjon. S1 trenger lite energi, S2 krever mye energi. Derfor vil hjernen hele tiden avvise det vanskelige og klistre seg til kjente mentale modeller.

Forskning indikerer at hjernen vår først og fremst er utformet for å beskytte oss og for å sikre vår overlevelse for videreføring av arten. System 1 (det intuitive) trenger lite energi, S2 krever mye energi. Derfor vil hjernen hele tiden avvise det vanskelige og klistre seg til kjente mentale modeller.

System 1 er raskt og vi kan ikke klare oss uten det. Problemet er at system 1 ofte tar feil. Vi danner oss en mental modell som ”sitter fast” i hodet.  Ofte sitter den så fast at vi nekter å endre forestillingen selv om fakta roper at vi må endre den. Jeg hadde en kamerat som gikk seg vill på Hardangervidda, enda han hadde både kart og kompass. Problemet var at hjernen hans trodde vest var øst. Hjernen hans fikk kartet til å stemme med terrenget. Han til og med mistrodde kompasset (fabrikkfeil!). Inntil det kom et FAKTA han ikke kunne argumentere mot: Sola kom opp på feil side!

Nå i Covid-tider ser vi dette fenomenet utfolde seg daglig. De fleste har bestemt seg for å tro på informasjonen fra smittevernstaten. Informasjon som viser at mange av tiltakene er høyst tvilsomme, nekter hjernen å godta. Øst er vest, vest er øst..

 – Tenk etter hvordan du tenker

Når vi er bevisst system 1 sin styrke og svakhet — når vi vet at system 1 ofte tar feil, kan vi utvikle bevissthet som gjør oss til bedre tenkere. På arbeidsplassen kan vi designe møterom, vegger og tavler slik at det visuelle gjør at vi kan bruke både hjernens system 1 og 2 mer effektivt. En av nøklene her er utvikling av visuelle «kontrollrom». Vi kommer tilbake til det i neste artikkel. Et annen metode er det som er nærmest en grunnregel i selskaper som Toyota: Ingen ting kan erstatte direkte observasjon.

Nyvinning 2 Oppdagelsen av de fire tankemessige grunnreglene for systemtenkning – DSRP

Derek og Laura Cabrera oppdaget de enkle reglene vi kan bruke for å skaffe oss best mulig kunnskap. Dette er ikke et nytt konsept, men slik hodet vårt egentlig fungerer.

  • Distinksjon: Enhver ide eller ting, kan skilles fra andre ideer eller ting. Det betyr å se hva en ting eller ide er, og hva den ikke er.
  • System: Enhver ide eller ting må ses som en del av en helhet – system (Ref. Deming)
  • Relasjon: Enhver ide eller ting kan relateres til andre ideer eller ting (aksjon-reaksjon, årsak-virkning)
  • Perspektiv: Enhver ide eller ting kan ses fra ulike perspektiver.

Kanskje har hjernen din nå ubevisst dannet seg et bilde av at dette er vanskelig, ta et eller annet problem og tenk etter hvordan du tenker om det. Virkeligheten er kompleks, men systemtenkning følger disse enkle reglene.

Ta for deg noe som gjør deg forbanna, enten i ditt eget liv eller et større politisk problem (for eksempel strømprissjokket). Still spørsmålene:

  • Hva er problemet og hva er det ikke? 
  • Hvilket system er det en del av? (Del av en helhet)
  • Hvilke relasjoner ser du? Hva påvirker hva (for eksempel årsak-virkning)
  • Hvordan ser det ut fra ulike synsvinkler/perspektiver?

Dette gjør du samtidig som du observerer problemet mest mulig direkte. (Gå å se selv!)

I neste artikkel Del III: Om POSIWID. – Et systems formål er hva det faktisk gjør.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.