Det finnes ingen erstatning for kunnskap

0
Rafael: Skolen i Athen. Utsnitt

Fire artikler om systemtenkning. Del 1

Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.

Vi er midt i en skjebnetid i vårt land. Strømprissjokket, pandemien og krigsforberedelsene er store systemer som påvirker og vil påvirke oss. Disse krisene kom ikke av seg selv, men. Skyldes beslutninger som gradvis utviklet systemene dynamisk. Ved å forstå dette bedre, kan vi gjøre bedre valg, også politisk.

Men også små kriser i våre egne liv.

Som mennesker gjør vi av og til feil. De fleste med små konsekvenser, men noen med store og alvorlige. Sett i ettertid, tenker vi – hvis jeg bare hadde visst!
Ja, hvis vi bare hadde hatt bedre kunnskap på det tidspunktet vi tok den gale avgjørelsen?

Kunne feilen vært unngått? Kunne strømkrisa vert unngått. Hadde det vært mulig å ikke ødelegge store deler av barns oppvekst? Finnes det en bedre metode for å skaffe seg bedre kunnskap raskere?

La oss begynne med spørsmålet:

Hva er kunnskap? 

Uten kunnskap kunne vi ikke stått opp av senga om morgenen. Vi kunne ikke løst de enkleste oppgavene. Kunnskap er det vi bygger livet og samfunnet på. Kunnskap er individuelle og felles mentale modeller vi bruker for å ta valg i livene våre. Kunnskap er våre ideer og våre oppfatninger om hvordan den virkelige verden rundt oss fungerer. Kunnskap om alt fra de nære ting i dagliglivet og til å svare på de store spørsmålene i livet og i verden. Følelser består også av kunnskap. «Magefølelse», «Intuisjon».

Men – vi må også skille kunnskap fra hva det ikke er:

Kunnskap er ikke det samme som informasjon

Kunnskap er hva vi får ut av informasjon eller data, hvordan vi tolker og får mening ut av den. En tabell med tall er en tabell med tall. For eksempel busstider eller stopptider. Hvis vi lager en visuell struktur av disse tallene, for eksempel å merke ut reiseruter og stoppesteder med egne farger, lager vi struktur ut av informasjonen og får dermed kunnskap til å ta riktige beslutninger, som å velge riktige buss. Altså – informasjon + struktur gir kunnskap. Det samme gjelder fag som historie, matematikk, geografi og vitenskap om politikk.
 Vi strukturerer data og informasjon slik at de gir mening, forståelse og bedre kunnskap.

Kunnskap er heller ikke å være god til å huske

En som er god til å svare på en kviss, har ikke nødvendigvis god kunnskap, men først og fremst god hukommelse. En som for eksempel husker hvordan verdens mest berømte ligning E = MC2 skrives (Einsteins ligning for energi), har ikke nødvendigvis kunnskap om energi. Hen husker formelen og ville kanskje fått god karakter ved å svare «riktig». Deler av skolesystemet praktiserer ennå denne ytterst skadelige formen for læring. Elever og studenter får «riktig» svar ved å huske det som sto i læreboka. En god karakter for hukommelse er ikke nødvendigvis en god karakter for kunnskap!

La oss rydde litt i begrepene

  • Kunnskap er en samling av delte (felles) og individuelle mentale modeller vi har om verden rundt oss. Det er tankesettet vi bruker for å ta veivalg og navigere i livene våre. Forstå store og små problemer.
  • Læring er prosessen for å utvikle og forbedre våre mentale modeller for å bli enda bedre til å navigere i livene våre. Og i store systemer – ta riktige veivalg.
  • Vitenskap er systematiske prosesser for å utvikle og validere (sikre) kunnskap som bedre samsvarer med den virkelige verden.

Så til hovedspørsmålet. Finnes det en metode for raskere og bedre kunnskap?

Svaret er ja og det heter systemtenkning. Systemtenkning har to ord. System og tenkning. Verden rundt oss og vi selv er systemer. Systemer består av sammenhenger mellom elementer som til sammen utgjør en helhet som leverer en virkning. For eksempel vår egen kropp. Hjertet alene får oss ikke til å leve, det fungerer sammen med blodomløpssystemet som igjen henger sammen med oksygenopptak, rensing av avfall fra kroppen og mye, mye annet. Systemtenkning starter med å anerkjenne verden som systemer.  En virksomhet er et hovedsystem og mange delsystemer. Naturens kretsløpssystem lærer oss om energi, sammenhengen mellom solenergi, vann, termiske systemer osv. Å akseptere at verden er systemer betyr også å akseptere at mesteparten av informasjonen om dem er skjult. Vi kan ikke forklare vulkanutbruddet som nå foregår på Kanariøyene med å se på lava som renner nedover fjellsiden. Det henger sammen med jordas skjulte krefter under jordoverflaten. Et annet eksempel på et system er kraftsystemet som er i fokus i disse dager. Å lytte til debatten i Stortinget eller direktørene i kraftselskapene, forteller oss at enten lyves det bevisst om dette systemet, eller så er nøkkelpersonene uten virkelig kunnskap. Mer om det senere.

Den andre ordet i systemtenkning er tenkning. Som nevnt er det å tenke å strukturere informasjon (det vi ser, hører og føler). Dette er såkalt kognitive funksjoner vi er født med. Dr. Derek Cabrera oppdaget de enkle funksjonene som tenkning består av. Det er funksjoner vi er født med, men som vi kan øve opp til å bli mye sterkere og mer effektiv.  

Disse fire tenkefunksjonene er

  • Distinksjon. Å skille en ting eller en ide fra hva det ikke er.
  • System. Å se det vi ser, hører og leser som en del av en helhet. Som del av større og mindre systemer.
  • Relasjon. Å se ting eller ideer i sammenheng med andre ting.
  • Perspektiv. Alle ting eller ideer kan ses fra ulike perspektiver

Vi kan også kalle disse for grunnreglene for systemtenkning – DSRP.

Uten disse funksjonene kan du rett og slett ikke tenke.

La oss teste systemtenkning og DSRP på kraftsystemet.  Det vi observerer på strømregninga er at prisen har gått opp flere hundre prosent. Og varierer sterkt fra time til time.

Vi vet at vi har mer en nok strøm i Norge selv i et såkalt tørrår. Derfor kan vi eksportere overskuddet som er på ca. 20 TWh. Vi vet også at kraftbransjen har gjennom strømkablene eksportert omtrent dette.

Distinksjon: Hva er problemet og hva er det ikke. Ekstrem kraftpris skyldes IKKE kraftmangel, det er en priskrise. De som snakker om kraftkrise, snakker altså usant. (Fra Stortingets talerstol er dette særdeles ugreit).

System: Kraftpris fastsettes gjennom kjøp og salg i et børssystem basert på hva strøm koster i Europa. Problemet med ekstreme priser er en del av prisfastsettelsessystemet.

Relasjon: Her må vi se på aksjon-reaksjon sammenhenger eller årsak-virkninger. Da må vi teste flere hypoteser. – Skyldes ekstremprisen, mangel på vann? Det gjør det ikke. Da må vi se på en annen relasjon. – Skyldes ekstremprisene prisfastsettelsesprosessen? Gjør din egen refleksjon!  Men vi må gå dypere. Hva er det ved prisfastsettelsen som skaper slike enorme variasjoner mellom norsk kostpris på ca. 15 øre og prisen vi må betale som er 10-30 ganger høyere? Det må skyldes en helt avgjørende relasjon, nemlig kablene som knytter oss sammen med det europeiske energisystemet. Dette systemet er basert på kull, gass, vind atomkraft og litt vann. Samt såkalte miljøavgifter (C02-avgift). Det betyr at prisfastsettelsen er relatert til prisen på disse energikildene pluss C02 avgifter.  

Perspektiv. Alle fenomener kan ses fra ulike synsvinkler eller perspektiver. Vi kan studere det fra kraftbransjen synsvinkel, fra den kraftforedlende industrien, fra vanlige husholdninger. Men vi kan også studere det fra en historisk sammenheng. Nemlig Stortingets vedtak om innføring av børssystemet. Kraft ble en handelsvare.

Systemtenkning er kritisk tenkning, men tenkning basert på en dypere og dypere forståelse for systemene. Og ved å forstå dem bedre, kan vi gjøre bedre valg og unngå mange feil. Men vi mennesker har en del medfødte handikap. Gjennom mange hundre år har vi trodd på myter og fortellinger som ikke er knyttet til kunnskap.

Mer om dette i neste artikkel: Om å tenke etter hvordan vi tenker

Illustrasjonen til denne artikkelen er Rafaels maleri Skolen i Athen som er en freske i rommet Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma. Fresken er et av de mest kjente verkene til renessansemaleren Rafael, som også laget de tre andre freskene i det samme rommet. Rafael utførte fresken fra 1509 til 1511 og motivet viser mange av antikkens mest kjente greske filosofer.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.