oss 100 kroner!
I et representantforslag fra SVs stortingsrepresentanter Marian Hussein og Audun Lysbakken blir det pekt på at den parlamentariske kontrollen med smitteverntiltakene er blitt svekket under «pandemien». Forslaget ble stilt 13. desember 2021, men er under behandling nå i begynnelsen av februar 2022.
De to skriver i forslaget: Representantforslag om å sikre demokratisk forankring og kontroll av inngripende smitteverntiltak
Koronaloven
I mars 2020 fremmet regjeringen Solberg et lovforslag som ville gitt regjeringen en generell adgang til å innføre forskrifter som gjør unntak fra alle lover innenfor grensene av Grunnloven og menneskerettighetene, jf. Prop. 56 L (2019–2020).
At regjeringen skulle ha fullmakter til å treffe slike inngripende tiltak, førte til sterke reaksjoner i Stortinget. Stortinget anerkjente behovet for unntak fra ordinære forvaltningsregler for å kunne håndtere pandemien, men slo entydig fast at en slik lov måtte ha en klar parlamentarisk forankring, jf. koronaloven § 5 og Innst. 204 L (2019–2020).
Smittevernloven
Koronaloven hjemlet inngripende tiltak, men de mest inngripende tiltakene var hjemlet i smittevernloven. Forslagsstillerne mener derfor at prinsippet om at inngripende tiltak skal forankres i Stortinget, også må gjelde for tiltak hjemlet i smittevernloven – også kjent som de mest inngripende tiltak i fredstid.
Representanter fra Sosialistisk Venstreparti foreslo i mai 2020 å endre smittevernloven for å innføre en modell for parlamentarisk kontroll, jf. Dokument 8:109 S (2019–2020) og Innst. 56 S (2020–2021).
Dette ble nedstemt på grunnlag av to argumenter:
- Det sentrale lovverket for pandemihåndteringen skal ikke endres midt i en krise.
- Regjeringen må raskt kunne iverksette nødvendige tiltak for å beskytte befolkningen, og har ikke tid til å forankre i Stortinget.
Smittevernloven har blitt endret flere ganger
En sentral bestemmelse i smittevernloven § 7-12 om parlamentarisk forankring ble allerede endret gjennom koronaloven § 8, før Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om å endre smittevernloven.
I etterkant ble smittevernloven endret flere ganger. I stedet for å innføre bestemmelser om forankring i Stortinget slik § 7-12 opprinnelig la opp til, har endringene i stedet tilført regjeringen enda flere fullmakter til å innføre svært inngripende tiltak uten parlamentarisk kontroll.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
- Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til midlertidige endringer i smittevernloven som sikrer at alle inngripende smitteverntiltak forankres i Stortinget, enten før de vedtas, eller umiddelbart etterpå dersom forankring på forhånd ikke er mulig på grunn av en akutt situasjon.
- Stortinget ber regjeringen sette ned et lovutvalg som skal gå gjennom eksisterende lovverk og rammeverk for bekjempelse av pandemier med særlig til hensyn til forholdsmessighet, smittevern og rettsikkerhet ved innføring av smitteverntiltak. Utvalget skal ha som mandat å se på hvordan regjeringen kan sikres nødvendige fullmakter, samtidig som det sikres en demokratisk kontroll og vurdering av tiltakenes karakter, rekkevidde og forholdsmessighet ved innføring. Utvalget skal gi anbefalinger til hvordan myndighetene kan legge til rette for offentlig og demokratisk forankring der berørte interesser blir hørt og involvert i utarbeidelse av restriksjoner, og gi bidrag til å generere ny kunnskap i krisesituasjoner.
Kommentar: Regjeringa har tatt makt fra Stortinget og svekket demokratisk kontroll
Det er urovekkende at regjeringa har gjort flere endringer i smittevernloven under koronakrisa. Den loven som skulle avgrense og definere regjeringas handlingsrom eller mangel på handlingsrom er blitt endret for å gi regjeringa stadig videre fullmakter. Det er helt på sin plass at SV tar opp dette. Men de bør ikke stanse der. Hele kritikken av utviklinga fra rettsstat til smittevernstat burde tas opp i sin fulle bredde, og da kan man starte med analysen til Hans Petter Graver:
