Selvmordsstatistikk, lovendringer og vårt syn på kjønn

0
Fra NRK Debatten 27. januar 2022.

Av Gro Finne.

Fredrik Solvang introduserte Debatten torsdag 27 januar, («biologi eller identitet hva har forrang?») med å si at over 30% transpersoner har forsøkt å ta sitt eget liv.

Stemmer det? Ingen offisiell statistikk kan bekrefte denne påstanden. Det anses som umulig å føre en pålitelig statistikk over selvmordforsøk. Statistikk over selvmord føres av Folkehelseinstituttet. I statistikken for 2020 oppgir FHI 639 registrerte selvmord, 467 menn og 172 kvinner. To av tre selvmord begås av menn. Av dødsfall blant menn mellom 18-24 år  utgjør selvmord  20% (FHI)

 30% selvmordsforsøk blant transpersoner, stammer fra levekårsundersøkelsen, «Seksuell orientering, Kjønnsmangfold og Levekår 2020», bestilt av Barne, Ungdoms og Familiedirektoratet og utført av Universitetet i Bergen.

Presentert som fakta uavhengig av levekårsundersøkelsen, blir opplysningen om 30 % selvmord blant transpersoner i forhold til den øvrige befolkning, misvisende.

Levekårsundersøkelsen omfattet 2059 personer, 1045 lhb-kvinner og menn og 232 transpersoner, binære og ikke-binære. De øvrige 780 personer var heterofile kvinner og menn.

To hovedgrupper, henholdsvis « seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» sammenliknes både med hverandre og innbyrdes.

Et kapittel i rapporten, «selvmordsadferd», handler om selvmordstanker og selvoppgitte selvmordsforsøk. I en gruppeinnbyrdes beregning mellom seks grupper, finner rapporten at selvmordstanker/forsøk blant bifile menn og kvinner er høyere enn for de øvrige i samme gruppe ( lesbiske og homofile)

Transgruppen på 232 personer, sammenliknes med alle  øvrige respondenter tilhørende kategorien seksuell orientering/cis. I rapporten blir disse benevnt som «den øvrige befolkning» Det er med denne sammenlikningen  rapporten finner at 30% av transpersoner har oppgitt selvmordstanker/selvmordforsøk. Hvordan tallet regnes ut er uklart og også antallet personer som inngår i den gruppen transpersonene sammenliknes med.

 Daværende diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har konkludert med at rapporten gir grunn til bekymring for transpersoners menneskerettigheter og 30% selvmordsforsøk har festet seg i offentligheten som et statistisk faktum. Det gir levekårsundersøkelsen ikke grunnlag for.

Som årsak til selvmord opplyser Norsk Elektronisk Legehåndbok tap av ektefelle, barn, nær venn, depresjon, rusmisbruk og schizofreni.

NHIs selvmordsstatistikk og anerkjente årsaker til selvmord blir ikke brukt som påskudd til lovendringer. Det er heller aldri snakk om manglene menneskerettigheter i gruppen av unge menn som topper selvmordsstatistikken.

Noe skurrer når en levekårsundersøkelse med et lite antall respondenter og med et usikkert anslag over selvmordstanker og selvmordsforsøk, skal være begrunnelsen for radikale lovendringer som vil gjelde oss alle og forandre samfunnet for alltid.

I «Debatten» snakket likestillingminister Anette Trettebergstuen varmt om innføring av et tredje kjønn. Hun benektet videre at barnelovutvalget foreslo å gjøre barneloven kjønnsnøytral, fjerne mor og kvinne og erstatte mor med fødeforelder. Det er riktig at forslagene om kjønnsnøytral terminologi i barneloven ikke ble vedtatt, men å benekte at utvalget på initiativ fra FRI presenterte forslag om kjønnsnøytral ordlyd i barneloven, er ikke sant.

Når det gjelder bruken av ordet menneskerettigheter og transpersoners menneskerettigheter, er det på tide å stoppe opp å tenke litt. Er det riktig å snakke om menneskerettigheter som spesifikke rettigheter for forskjellige grupper og gruppeinteresser? Er ikke poenget med menneskerettighetene at de skal være universelle?

Kan det være at lovendringer som skal forandre vårt syn på kjønn, har et annet  siktemål enn forsvar for sårbare gruppers rettigheter?

FRI er en politisk organisasjon med en målrettet politisk agenda. Foreningen går inn for for liberalisering av sexindustrien, vil oppheve sexkjøpsloven, og arbeider aktivt for innføring av en tredje kjønnskategori, surrogati og polygami.

Om å fjerne kvinne og mor

Bestrebelsene for å gjøre barneloven kjønnsnøytral og å fjerne ordet kvinne og mor må sees i sammenheng med disse politiske målene.  

Det var tidligere en selvfølge at den som føder er barnets mor. Ved å omdefinere kjønn fra å være en biologisk realitet til å bety selvvalgt individuell identitet, undergraves forståelsen av kvinners rolle i reproduksjonen. Unnfangelse og fødsel skal omdefineres og betraktes som en bioteknologisk og juridisk transaksjon. Innføring av en tredje kjønnskategori og påfølgende innføring av surrogati og polygami vil føre fram mot målet der det å føde barn blir ledd i en transaksjon og kvinnen mister sin autonomi. I USA hvor surrogati er lovlig, hender det at kvinnen som bærer fram barnet, ikke vil gi det fra seg. Det kan det bli strid om hvem som er barnets mor. Det vil derfor være nyttig å erstatte kvinne som føder med den som føder og å fjerne ordet mor, for å avklare eiendomsretten til barnet juridisk. 

Ønsker vi oss som samfunn dit?

Gro Finne

billedkunstner

Dette innlegget ble refusert av NRK Ytring.


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.