oss 100 kroner!
Evolusjonær logikk tilsier at massevaksinering ikke kan få slutt på covid-19-pandemien, men forlenge den. Det er på tide å utvide perspektivet.
Dette skriver Iver Mysterud, dr.philos. i evolusjonsbiologi fra Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2005 og fagredaktør i Helsemagasinet VOF og Jan Raa, professor emeritus i mikrobiologi i Dagens medisin. De skriver videre:
ETTER OVER ETT år med massevaksinering er det tid for å gjøre opp status. Befolkningen ble forespeilet at pandemien ville være over når majoriteten av befolkningen var vaksinert.
I dag er over 90 prosent av den voksne befolkningen i Norge fullvaksinert, og vaksinasjonsdekningen er høy i de fleste andre vestlige land: I noen land er den på 100 prosent. Like fullt skyller stadig nye bølger av smitte, med nye virusvarianter, inn over oss. Vi er ferdige med alfa, beta og gamma, og mens delta-varianten er på hell, har omikron-varianten tatt over og blitt den dominerende.
GJENTAKELSER. En vaksine som får immunsystemet til å slå ned et bestemt virus, vil gi spillerom for virusmutanter som ikke blir det. Massevaksinering kan derfor holde en pandemi gående ved å premiere mutanter som vaksinen ikke virker mot. Dette er grunnleggende evolusjonsbiologi og gjelder i størst grad for RNA-virus – fordi de muterer mye hyppigere enn andre virustyper. Dette er mest sannsynlig grunnen til at omikron-varianten har tatt over etter tidligere varianter av covid-19-viruset og blitt den dominerende i land med høy vaksinasjonsgrad.
RISIKO. Det må også tas hensyn til at massevaksinering av barn og friske personer kan virke mot sin hensikt og representere en risiko. Det er tidligere erfart at vaksinering av barn mot sesonginfluensa, kan hindre utvikling av naturlig immunitet, og at barna derfor blir mer utsatt for senere influensapandemier. Vaksinering mot sesonginfluensa året før svineinfluensaen førte til økt risiko for å bli syk av den.
Japanske skoleelever som var vaksinert mot influensa, hadde økt risiko for å bli influensasyke under pandemien året etter. mRNA-vaksinene har ikke hindret spredningen av virusvariantene som dominerte i covid-19- pandemiens første faser, og vil heller ikke hindre omikron-varianten, som nå har blitt den dominerende.
De som har blitt vaksinert, har vist seg å være smittespredere i samme grad som uvaksinerte, og det samme vil gjelde for omikron-varianten.
Forebygging
De to skriver også om behovet for å tenke forebygging:
Gjennom pandemien har det blitt forsket mye på vitamin D og covid-19, og det er god faglig støtte for at lave nivåer øker risikoen for å bli syke, for å bli innlagt på sykehus – og for å dø. I mangel av sterk nok sol til å produsere vitamin D i den mørke halvdelen av året, er derfor tilskudd et sentralt tiltak mot covid-19. Det styrker immunsystemet og bidrar til å forebygge alle typer luftveisinfeksjoner og motvirker at smittede blir alvorlig syke. Vitamin D har også viktige roller i selve behandlingen av covid-19.
Tilskudd av vitamin D er imidlertid kun ett av et vidt spekter av tiltak som kan settes inn for å gjøre immunsystemets evne til å tilintetgjøre smittestoff, mer robust. Det gjelder også vitamin C, sink, selen, jod og magnesium. I tillegg krever et effektivt immunforsvar et næringstett kosthold med lite sukker og raske karbohydrater. I tillegg vil naturstoffer og mikrobielle økosystemer i ikke-forurenset naturmiljø styrke det
Konklusjon
Vaksinering mot RNA-virus er en kamp mot vindmøller – stadig nye mutanter. For å sette stopper for dagens pandemi og styrke beredskapen mot fremtidige, kommer man ikke utenom å ta hensyn til muligheten for å styrke kroppens naturlige immunitet mot alle virustyper.
Hele artikkelen kan leses her: Kan massevaksinering forlenge pandemien?
